Forskeren forklarer: Fra rus til et stabilt arbeidsliv

Ragnhild Fugletveit har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hva som var viktig for at mennesker med rusproblemer kunne bli stabile arbeidstakere. Hun trekker spesielt fram betydningen av å bli «rusfri først».

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Ragnhild Fugletveits studie viser at det å ha rusproblemer ikke er en kronisk lidelse, men noe det er mulig å arbeide seg ut av sammen med andre. (Foto: Privat)

Fugletveit er sosiolog med en doktorgrad i Sosialt arbeid og sosialpolitikk ved OsloMet- Storbyuniversitetet. Hun jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, avdeling for helse og velferd. I 2018 ferdigstilte hun doktorgradsavhandlingen «Fra rus til arbeidsliv. Hva har hatt betydning? En kvalitativ studie av prosessene fra å ha rusproblemer til å bli stabil arbeidstaker.»

–  Hva er prosjektets innhold?

– Tema for avhandlingen har vært å analysere hvilke prosesser som har hatt betydning i prosessene til å bli stabil arbeidstaker. Datamaterialet består av individuelle intervjuer av til sammen 15 kvinner og menn som har erfaringer med rusproblematikk og arbeidsinkludering.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Problemstillingen i studiet er: Hva opplever mennesker som tidligere har hatt rusproblemer som betydningsfullt for dem i prosessene med å bli stabile arbeidstakere?

LES OGSÅ: – Hva var viktig for at jeg kunne bli rusfri?

– Hva fant dere?

– Funnene fra undersøkelsen viser at det å bli stabil arbeidstaker kan ta flere år. Informantene løfter frem støtten de har fått fra flere sosiale institusjoner som oppsøkende tjenester, rusbehandlingsinstitusjoner, NAV, ettervern og skole. Støtten og hjelpen fra tilsatte i disse institusjonene har vært avgjørende når det gjelder å bli rusfri og bli stabile arbeidstakere. De har gradvis og over flere år utviklet nye forståelser av seg selv, gjennom hardt arbeid med seg selv og i samhandling med andre.

– Et av de mest sentrale funnene i undersøkelsen er betydningen av å bli «rusfri først». Prosessene med å bli rusfri handlet om å få hjelp og støtte gjennom institusjonell rusbehandling til å bearbeide fortiden sammen med tilsatte og andre medpasienter samt hjelp til å se fremover, til et liv uten skadelig rusing. Informantene fremhever at prosessene fra å ha rusproblemer til å bli stabile arbeidstakere har vært en utrolig tøff og tung kamp. Gjennom samtaler og aktiviteter med medpasienter og tilsatte har de arbeidet seg igjennom fortiden, med sorg, skam, gråt og motstand, men også etter hvert glede over å kunne lykkes, og med positive forventninger til fremtiden.

Flere forskeren forklarer:

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene viser at det er mulig å få et bedre liv uten å ruse seg på skadelige måter. Studien viser også betydningen av å være i en institusjonell rusbehandlingsinstitusjon. De fikk avstand til rusmiljøet og opplevde å være i trygge omgivelser, hvor det var sterke forventninger til at de måtte jobbe med å utvikle andre identiteter sammen med andre i tilsvarende situasjon.

– Videre er det viktig å trekke frem betydningen av å bli fulgt opp i etterkant av rusbehandlingen, da denne situasjonen ofte er en krevende overgang. Alle informantene ble fulgt opp i etterkant av ettervern og NAV. Oppfølgingen bestod i å fylle dagene med aktivitet enten i form av arbeid eller skole/utdannelse. Det er viktig å understreke at det å finne en interesse tok tid. Det var utfordrende å finne noe som ga mening i et langsiktig perspektiv. Arbeidslivet måtte ha et innhold som ga mening.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Studien viser at det å ha rusproblemer ikke er en kronisk lidelse, men noe det er mulig å arbeide seg ut av sammen med andre. I prosessene fra å ha rusproblemer til å bli stabil arbeidstaker har sosiale institusjoner en viktig funksjon og betydning, spesielt gjennom oppfølging og individuell tilrettelegging. Ikke bare av terapeutisk betydning, men også økonomisk oppfølging og tilrettelegging til å prøve ut arbeidslivet, gjennomføre studiekompetanse og studere.

– Avhandlingen løfter opp følgende spørsmål: hvor langt kan vi gripe inn i menneskers liv og hvor mye ansvar skal vi pålegge den enkelte til å få et bedre liv? Studien viser betydningen av at oppfølgingen var langsiktig, det tar tid å endre et liv. Studien viser at prosessene med å bli stabil arbeidstaker ikke kan forståes utelukkende som individuelle handlinger uten å belyse de mer strukturelle forutsetningene for å lykkes. For å oppnå målene om arbeidsinkludering er det nødvendig å løfte frem betydningene av å gjennomføre rusbehandling, ha stabil oppfølging og øke mulighetene for å gjennomføre skole og utdannelse.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Studiet er basert på et «nedenfra» perspektiv som innebærer at informantene og deres erfaringer har dannet grunnlaget for analysene i avhandlingen.

Vil du vite mer om denne avhandlingen? Du finner den her.

Ragnhild Fugletveit kan kontaktes på epostadressen ragnhild.fugletveit@hiof.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Slik vil de forebygge overdødelighet ved alvorlig psykisk lidelse
    Dødeligheten blant mennesker med schizofren lidelse er over fire ganger høyere enn for normalbefolkningen. – I stedet for å si «Vi kan ikke redde alle» må vi spørre oss «Hvordan kan vi redde flere?» sier Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse....
  • Vi lanserer nytt videoarkiv
    Vi har nå laget et lett tilgjengelig og søkbart videoarkiv hvor vi har inkludert over 100 filmer fra våre intervjuer, paneldebatter, toppmøter mm. de siste årene. Arkivet er delt inn i kategorier hvor man lett kan finne, se, dele og kommentere innholdet....
  • Har samlet sitater fra 9.000 pårørende i nytt hefte
    Pårørendealliansen har sammenstilt funn og sitater fra mer enn 9.000 pårørende i Pårørendeundersøkelsene 2016 og 2017 i et nytt hefte. Nå oppfordrer de pårørende til å delta i en ny undersøkelse i forbindelse med kommunevalget....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv