Forskeren forklarer: Halvparten av schizofrenipasientene ble friske

Forsker Anne-Kari Torgalsbøen følger 30 unge voksne med førstegangspsykose over flere år. Hun tror funnene i studien kan bidra til å endre myten om at schizofreni er en håpløs sykdom.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Anne-Kari Torgalsbøen tror funnene kan bidra til å gi håp om bedring.

Anne-Kari Torgalsbøen, klinisk psykolog og professor ved Psykologisk institutt ved UiO, leder et studie som følger rundt 30 unge voksne pasienter med førstegangspsykose. Studiet er først ferdig i 2020. Her forklarer hun funnene som er gjort så langt.

– Hva er prosjektets innhold?

– Tidligere forskning har hatt mye fokus på hvorfor noen pasienter med alvorlig psykose ikke blir bedre og hvorfor behandling ikke virker. I “ The Oslo Schizophrenia Recovery study” er vi opptatt av å finne ut av hva det er som gjør at man kan bli frisk av schizofreni. En gruppe personer med førstegangspsykose følges med årlige undersøkelser over 10 år. Vi kartlegger hvor mange som blir friske i denne perioden, når det skjer og om bedring har noe med motstandskraft (resiliens) og kognitiv funksjon å gjøre. Det å finne ut av hva som bidrar til bedring ved psykose, vil bevisstgjøre både fagpersoner, pasienter og pårørende om mulighetene for å bli frisk, og derved bidra til å korrigere myten om at schizofreni er en håpløs sykdom.  Forskningsprosjektet pågår fortsatt og vil avsluttes i 2020. Vi har både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– «Er det slik at vi kan forvente at deltakere med god nevrokognitiv funksjon er de som vil klare seg best på sikt?» og «Viser de som blir friske mer motstandskraft enn de som fortsatt strever noe med tap av funksjon og symptomer?»

Les flere «Forskeren forklarer»:

–  Hva fant dere?

– Ved fire års oppfølging var 55 prosent av deltakerne delvis eller fullt restituerte. Det betyr at de var i ordinær jobb eller under utdanning, hadde venner og/eller kjæreste og at de hadde etablert seg på egenhånd utenom familien. De som hadde blitt friske, viste også større motstandskraft enn de som fortsatt hadde funksjonstap. Ved 6- årsoppfølging var bedringsprosenten like høy som ved 4- årsoppfølgingen, noe som tyder på at bedringen er stabil.  Deltakerne viste en positiv kognitiv utvikling over seks år. Vi fant også at 10 prosent av de som var friske ved 4-årsoppfølging ikke lenger bruker antipsykotisk medikasjon.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige fordi de viser at potensialet for bedring ved alvorlig psykose er mye høyere enn tidligere antatt. Det gir håp til pasientene og deres pårørende, samt inspirasjon til alle som daglig behandler unge mennesker med psykoselidelser. Funnene viser også at schizofreni ikke er en psykisk forstyrrelse som kun er preget av gradvis forverring, men at det finnes undergrupper som er kjennetegnet av god nevrokognitiv funksjon og motstandskraft som klarer seg godt.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Hvordan bedring ved alvorlig psykose skjer og hvordan personer mestrer en alvorlig psykisk forstyrrelse er i liten grad gjort til gjenstand for forskning.Vi har også begrenset kunnskap om hvor stabil bedring ved alvorlig psykose er. I denne studien har vi mulighet til å følge de samme deltakerne over mange år og undersøke om det faktisk er slik at det er de samme personene som opprettholder sin bedring gjennom hele undersøkelsesperioden.  Ved 6-årsoppfølging ser vi at så er tilfelle. At de som blir friske har mer motstandsdyktighet mot stress og negative hendelser, kan også gi implikasjoner for fremtidig behandling.

– En vesentlig forklaring på at denne studien viser en høyere andel friske enn andre studier, skyldes svært lav frafallsprosent. De som har blitt friske har fortsatt i prosjektet, noe som må ses i sammenheng med den tette oppfølgingen av deltakerne. De oppløftende resultatene gir en pekepinn om at det muligens har vært begrensninger ved  de forskningsmetodene som har vært brukt  snarere enn egenskaper ved schizofrenipasientene som har bidratt til at man har tenkt såpass pessimistisk om framtidsutsiktene for de som får alvorlig psykose.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– I dette prosjektet har det vært brukerinvolvering i planleggingen av prosjektet, bl.a. knyttet  til innspill hva angår utforming av innholdet i de kliniske intervjuene og omfanget av de nevropsykologiske testene.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv