Forskeren forklarer: Helsepersonells usikkerhet rammer barn som pårørende

Helsepersonell som arbeider med barn som pårørende forteller om egne erfaringer og utfordringer i arbeidshverdagen i en ny artikkel av Maria Hjelmseth og Tore Aune. Funnene er nedslående for barnas del: Helsepersonell som arbeider med psykisk syke eller rusmisbrukende pasienter som har barn, er utrygge i rollen. Dermed blir det tilfeldig hvilken hjelp barna får.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Helsepersonell som arbeider med psykisk syke eller rusmisbrukende pasienter som har barn, er utrygge i rollen. Dermed blir det tilfeldig hvilken hjelp barna får, sier Maria Hjelmseth som sammen med Tore Aune har forsket på helsepersonell og oppfølging av barn som pårørende.

-Hva er prosjektets innhold?

-Flere tiår med forskningsresultater viser at foreldres psykiske plager gir negative følger for deres barn. På bakgrunn av dette fikk vi i 2010 nye lover i Norge med formål om å gi barn som pårørende en bedre oppfølging. Implementering av nye oppgaver etter innføring av nye lovparagrafer er et omfattende arbeide som springer ut gjennom veldig mange ledd og mange aktører i Helse-Norge. I enden av alle disse leddene står et helsepersonell i møte med en syk forelder og deres pårørende barn. Dette helsepersonellet har fått en stor oppgave i det å ivareta barna. Det skal sørges for tilstrekkelig informasjon til foreldre og barn, i tillegg til at det skal avklares eventuelle behov for videre oppfølging av barna som følge av foreldrenes vansker. I studien har vi søkt å forstå hvordan det å ivareta barn av foreldre med psykisk lidelse eller rusmisbruk i spesialisthelsetjenesten erfares for den som utfører arbeidet.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-For å få mer kunnskap om hvordan dette er for de som arbeider i direkte kontakt med pasienter som har barn, stilte vi først konkrete spørsmål rundt deres arbeidshverdag; hvordan arbeider de og hva gjør de. Videre utforsket vi dypere hvordan det opplevelses når de skal snakke med pasientene om barna, og spesielt hvordan det er å tematisere og forklare overfor foreldre hvordan sykdommen påvirker barna deres. Vi undersøkte også til hvilken grad de opplevde å oppnå målsetningen med oppdraget om å ivareta barna og deres eventuelle behov for videre oppfølging.

 

-Hva fant dere?

-Vi fant store variasjoner i hvor mye arbeid helsepersonell legger ned i oppfølgingen av disse barna. Noen tolket det som tilstrekkelig å dele ut brosjyrer vedrørende forskjellige hjelpetilbud foreldrene kunne kontakte. Andre uttrykte å bruke lang tid både i samtale og på å få hjulpet familien i gang med et hjelpetiltak. Felles for alle vi snakket med var at de følte seg utrygge på om de fikk gjort nok for barna. De opplevde det som spesielt vanskelig å bidra med hjelp i de tilfeller hvor pasienten selv ikke ønsket å snakke om foreldrerollen og hjemmesituasjonen. Denne utfordringen forsterkes av at de ikke opplever å ha klare rammer for hvor mye ressurser de skal bruke på dette, noe som skaper en usikkerhet omkring tidsbruk til arbeidet.

 

 -Hvorfor er dette viktige funn?

-Det er veldig viktig at det kommer frem hvordan hjelpen for barn som pårørende faktisk fungerer i praksis. Mange som sliter med psykiske vansker eller rusmisbruk trenger hjelp fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste en periode i livet. Det er dermed gode muligheter for helsevesenet å fange opp barn som ikke har det bra hjemme. Det er først når man oppdager barnet som trenger hjelp at man kan igangsette tiltak slik at familien kan få det bedre. Derfor er det viktig at ingen foreldre behandles i spesialisthelsetjenesten uten at vi har avdekket om det er et pårørende barn som også trenger hjelp. Ved å undersøke og påpeke utfordringer i hjelpearbeidet kan man fortsette å gjøre hjelpeapparatet bedre for barna.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-De nye lovene om oppfølgingen av barn som pårørende er forholdsvis nye og det er derfor ikke forsket så mye på dem enda. Som følge av spesialisthelsetjenesteloven §3-7, har hver avdeling et eget barneansvarlig personell som skal sørge for at pårørende barn blir fulgt opp. Dog deltar også dette personellet i avdelingens daglige drift, de har sine faste oppgaver og har ingen avsatt tid til pårørendearbeid. I praksis kommer derfor arbeidet med pårørende barn ”på toppen” av annet arbeid. Helsepersonellet må selv delegere sine andre oppgaver til kollegaer for å få tid til å ivareta barna. Studien påpeker praktiske utfordringer og svikt i utføringen som dette medfører når helsepersonellet opplever tidspress i et så viktig arbeide.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-I denne studien har vi forsøkt å bringe helsepersonellets stemme frem. Det er ikke helt ukjent at politisk ledelse unngår å spørre de som skal utføre de nye oppgavene om det virkelig er gjennomførbart i praksis. Helsepersonell som arbeider i direkte kontakt med psykisk syke foreldre forteller at oppdraget med å hjelpe barna deres er et omfattende, komplekst og utfordrende arbeide. For å kartlegge familiens behov på en god måte er det nødvendig for helsepersonellet å vite at de har nok tid. De trenger blant annet god tid i samtale slik at forelderen forstår barnets behov for hjelp og at de etterpå føler seg trygge på å motta relevant hjelp. Det er barna som blir skadelidende om ikke helsepersonell får nok ressurser til å gjøre dette arbeidet på en god måte.

 

Artikkelen kan leses her: https://sykepleien.no/forskning/2018/02/uklare-rammer-gjor-det-vanskelig-ivareta-barn-som-parorende

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Maria Hjelmseth på: Maria.Hjelmseth@sos.eu

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv