Forskeren forklarer: Hvor viktig er egentlig dagsentre?

Forskerne oppdaget at en del ikke-vitenskapelig litteratur sa at dagsenter var viktige. De har undersøkt om forskningsartikler sier det samme.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Forsker Carl Christian Bachke og kollegene har undersøkt betydningen av dagsentre. (Foto: Privat)

Dosent Carl Christian Bachke og professor Inger Beate Larsen (begge ansatt ved Institutt for Psykososial Helse ved Universitetet i Agder) er forfatterne bak «Fra behandling til recovery. En review-studie av forskning på dagsenter for mennesker med psykiske lidelser».

– Hva er prosjektets innhold?

– Forfatterne er med i Forskergruppen «Et samfunn for alle» på Universitetet i Agder. Gruppa ønsker blant annet å øke kunnskapen om kommuners tilbud til personer med psykiske lidelser. Dagsenter er et slikt tilbud. Vi fant at ingen hadde laget en oppdatert oversikt over hva forskning på dagsenter for denne målgruppa i sum viste. Å skape en slik kunnskapsoversikt tenkte vi kunne være nyttig for (a) de ansatte på dagsenter slik at de kan jobbe i pakt med det forskningen viser er bra; (b) de bevilgende myndigheter, administrasjon og ledelse i kommuner, som kan få bekreftet at dagsenter er verd å satse videre på; (c) for forskere som kan hjelpes til å undersøke sider som til nå ikke har hatt fokus; og (d) brukere som da får kunnskap til å evaluere sitt lokale tilbud ut fra.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi hadde oppdaget at en del ikke-vitenskapelig litteratur sa at dagsenter var viktige. Ville forskningsartikler si det samme? Helt konkret søkte vi å finne svar på disse to spørsmålene

  1. Hvilke ideologier om dagsenterdrift fremkommer i skandinavisk- og engelsk-språklig forskning på dagsenter for mennesker med psykiske lidelser, i perioden 1962-2015?
  2. Hvilken betydning har dagsentra for brukere, ifølge forskning i perioden 1962-2015?

Vi søkte etter publisert forskning om dagsenter på mange databaser, og endte med å inkludere 34 bidrag, hvor de eldste i hovedsak var amerikanske studier, og de nyere var svenske og norske.

Les flere «Forskeren forklarer»

– Hva fant dere?

– Spørsmålet om ideologier ble besvart ved å studere beskrivelser av hvordan dagsenter ble organisert; nærmere bestemt hva ble sagt om ideologi/mål, rutiner, brukere, ansatte. Våre analyser viser at dagsentra har fanget opp nye ideer som har dukket opp: Fra institusjonstilhørighet til inkludering i samfunnet; fra behandling til vanlige aktiviteter; fra sykdomsfokus til hva du mestrer; fra pasientstatus til å være bruker, borger, gjest, medlem; fra å være under autoritet til medvirkning og selvstendig ansvar. Videre viser analysen at dagsenter er viktig fordi brukeren opplever tilhørighet/sosialt nettverk, å bli verdsatt, å få normalisert dagliglivet, å få utviklingsmuligheter, og for noen også stimulans til å komme i arbeid.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Først og fremst fordi summen av forskningen poengterer at dagsenterbrukere igjennom tilbudet får økt livskvalitet, trivsel og en mer sosial tilværelse. Dette har ringvirkninger for deres familie, venner, naboskap og lokalsamfunn. Dessuten forebygger dagsenterdeltakelse sykehusinnleggelser, og i en del tilfeller reduseres behovet for medisiner. Begge deler er lønnsomt både menneskelig og økonomisk.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Grunnet lite forskning til nå er det mye vi må vite mer om, blant annet.:

  1. Bidrar dagsentra til normalisering og integrering?
  2. Hvis ja, på hvilke måter?
  3. Hva skjer med dagsenterbrukere som slutter: Hvem er de? Hva gjør de i stedet for dagsenteraktivitetene? Hvorfor slutter de? Hva kjennetegner de som kommer seg i lønnet arbeid?
  4. Hvilke aktiviteter foregår på dagsentra? Er noen mer helsefremmende enn andre? Vil lønn ha noe å si?
  5. Hvordan virker fysiske forhold som beliggenhet, bygningens utforming, rom, farger, gjenstander inn på brukeres trivsel og velvære?
  6. Hva kjennetegner de ansatte på de norske dagsentra?
  7. Hva preger norsk dagsenterhistorie? Samsvarer den med våre funn?

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Brukere har ikke vært direkte involvert i vår studie. Indirekte har personer med egenerfaring (medforskere) vært koblet inn via vår forskningsgruppe. Underveis i forskningsprosessen har data og tekst vært presentert i gruppen, og slik sett er brukerinvolveringen til en viss grad sikret.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • – Fotball jager vekk demonene
    Odd ballklubbs klubbhus på Skagerak arena. Denne september-formiddagen er A-laget på vei til Oslo, for å ta seg til semifinalen i årets Norgesmesterskap. Inne på klubbhuset har et annet av Odds seniorlag felles frokost før trening. ...
  • Lederen valgte å ha færre ansatte – med høyere kompetanse
    Kjartan Mølstrevold valgte lavere grunnbemanning av ansatte med høyere kompetanse, mens Lisa Tønnessen tok et oppgjør med husets uskrevne regler. Det har bidratt til et bedre botilbud og mer brukermedvirkning, tror de to mellomlederne....
  • Formidler du din kompetanse som universell sannhet?
    Er klienten «ikke motivert for behandling» eller har han/hun en annen forståelse av hva god hjelp er? Judith van der Weele etterlyser mer kultursensitiv tilnærming til pasienter med minoritetsbakgrunn i psykisk helsevern – og deler noen konkrete tips....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv