Forskeren forklarer: Hvor viktig er egentlig dagsentre?

Forskerne oppdaget at en del ikke-vitenskapelig litteratur sa at dagsenter var viktige. De har undersøkt om forskningsartikler sier det samme.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Forsker Carl Christian Bachke og kollegene har undersøkt betydningen av dagsentre. (Foto: Privat)

Dosent Carl Christian Bachke og professor Inger Beate Larsen (begge ansatt ved Institutt for Psykososial Helse ved Universitetet i Agder) er forfatterne bak «Fra behandling til recovery. En review-studie av forskning på dagsenter for mennesker med psykiske lidelser».

– Hva er prosjektets innhold?

– Forfatterne er med i Forskergruppen «Et samfunn for alle» på Universitetet i Agder. Gruppa ønsker blant annet å øke kunnskapen om kommuners tilbud til personer med psykiske lidelser. Dagsenter er et slikt tilbud. Vi fant at ingen hadde laget en oppdatert oversikt over hva forskning på dagsenter for denne målgruppa i sum viste. Å skape en slik kunnskapsoversikt tenkte vi kunne være nyttig for (a) de ansatte på dagsenter slik at de kan jobbe i pakt med det forskningen viser er bra; (b) de bevilgende myndigheter, administrasjon og ledelse i kommuner, som kan få bekreftet at dagsenter er verd å satse videre på; (c) for forskere som kan hjelpes til å undersøke sider som til nå ikke har hatt fokus; og (d) brukere som da får kunnskap til å evaluere sitt lokale tilbud ut fra.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi hadde oppdaget at en del ikke-vitenskapelig litteratur sa at dagsenter var viktige. Ville forskningsartikler si det samme? Helt konkret søkte vi å finne svar på disse to spørsmålene

  1. Hvilke ideologier om dagsenterdrift fremkommer i skandinavisk- og engelsk-språklig forskning på dagsenter for mennesker med psykiske lidelser, i perioden 1962-2015?
  2. Hvilken betydning har dagsentra for brukere, ifølge forskning i perioden 1962-2015?

Vi søkte etter publisert forskning om dagsenter på mange databaser, og endte med å inkludere 34 bidrag, hvor de eldste i hovedsak var amerikanske studier, og de nyere var svenske og norske.

Les flere «Forskeren forklarer»

– Hva fant dere?

– Spørsmålet om ideologier ble besvart ved å studere beskrivelser av hvordan dagsenter ble organisert; nærmere bestemt hva ble sagt om ideologi/mål, rutiner, brukere, ansatte. Våre analyser viser at dagsentra har fanget opp nye ideer som har dukket opp: Fra institusjonstilhørighet til inkludering i samfunnet; fra behandling til vanlige aktiviteter; fra sykdomsfokus til hva du mestrer; fra pasientstatus til å være bruker, borger, gjest, medlem; fra å være under autoritet til medvirkning og selvstendig ansvar. Videre viser analysen at dagsenter er viktig fordi brukeren opplever tilhørighet/sosialt nettverk, å bli verdsatt, å få normalisert dagliglivet, å få utviklingsmuligheter, og for noen også stimulans til å komme i arbeid.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Først og fremst fordi summen av forskningen poengterer at dagsenterbrukere igjennom tilbudet får økt livskvalitet, trivsel og en mer sosial tilværelse. Dette har ringvirkninger for deres familie, venner, naboskap og lokalsamfunn. Dessuten forebygger dagsenterdeltakelse sykehusinnleggelser, og i en del tilfeller reduseres behovet for medisiner. Begge deler er lønnsomt både menneskelig og økonomisk.

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Grunnet lite forskning til nå er det mye vi må vite mer om, blant annet.:

  1. Bidrar dagsentra til normalisering og integrering?
  2. Hvis ja, på hvilke måter?
  3. Hva skjer med dagsenterbrukere som slutter: Hvem er de? Hva gjør de i stedet for dagsenteraktivitetene? Hvorfor slutter de? Hva kjennetegner de som kommer seg i lønnet arbeid?
  4. Hvilke aktiviteter foregår på dagsentra? Er noen mer helsefremmende enn andre? Vil lønn ha noe å si?
  5. Hvordan virker fysiske forhold som beliggenhet, bygningens utforming, rom, farger, gjenstander inn på brukeres trivsel og velvære?
  6. Hva kjennetegner de ansatte på de norske dagsentra?
  7. Hva preger norsk dagsenterhistorie? Samsvarer den med våre funn?

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– Brukere har ikke vært direkte involvert i vår studie. Indirekte har personer med egenerfaring (medforskere) vært koblet inn via vår forskningsgruppe. Underveis i forskningsprosessen har data og tekst vært presentert i gruppen, og slik sett er brukerinvolveringen til en viss grad sikret.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Slik vil de forebygge overdødelighet ved alvorlig psykisk lidelse
    Dødeligheten blant mennesker med schizofren lidelse er over fire ganger høyere enn for normalbefolkningen. – I stedet for å si «Vi kan ikke redde alle» må vi spørre oss «Hvordan kan vi redde flere?» sier Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse....
  • Vi lanserer nytt videoarkiv
    Vi har nå laget et lett tilgjengelig og søkbart videoarkiv hvor vi har inkludert over 100 filmer fra våre intervjuer, paneldebatter, toppmøter mm. de siste årene. Arkivet er delt inn i kategorier hvor man lett kan finne, se, dele og kommentere innholdet....
  • Forskeren forklarer: Fra rus til et stabilt arbeidsliv
    Ragnhild Fugletveit har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hva som var viktig for at mennesker med rusproblemer kunne bli stabile arbeidstakere. Hun trekker spesielt fram betydningen av å bli «rusfri først»....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv