Forskeren forklarer: Når hjelpen fra Nav «virker»

Forskere tilknyttet OsloMet har undersøkt hvilke gode opplevelser brukere hadde med NAV og hvorfor det opplevdes bra. – Svarene kan gi kunnskap om hva hjelpeapparatet gjør i de tilfeller brukerne synes at hjelpen «virker», sier førsteamanuensis Sidsel Natland.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

Tom B. Torstensen (medforsker), Sidsel Natland og Erik Bjerke (medforsker).

– Hva er prosjektets innhold?

– Forskning innen helse og sosialt arbeid viser at kvaliteten på relasjonen mellom profesjonell og bruker, er betydningsfull med tanke på utbytte og effekter av behandling og hjelp. Det er en del av den profesjonelles ansvar å sikre at samspillet foregår på måter som er tilpasset brukerens forutsetninger. Relasjonen er omstridt, særlig i form av den maktrolle som den innebærer. Forskningen har produsert kunnskap om hva brukere opplever som hjelpsomme relasjoner og nyttig hjelp, men mindre om hvorfor opplevelsen har betydning. Medforskerne i vår forskningsgruppe tok derfor initiativ til et prosjekt der innholdet burde bestå i at vi spurte brukere selv om deres gode opplevelser med Nav, og hvorfor det var bra. Videre foreslo de at dette skulle vi gjøre ved bruk av dialogseminarer. Til sammen 51 deltok i dialogseminarene, både kvinner og menn i alderen 25-65 år. Både etnisk norske og brukere med minoritetsbakgrunn, med fra 4 til 20 års erfaring med det offentlige hjelpeapparatet.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Et sentralt utgangspunkt for prosjektet er oppfatningen av at mennesker med behov for langvarig oppfølging fra velferdstjenestene også er de som kan bidra med verdifull kunnskap om dette. Medforskerne tok derfor aktivt del i prosessen med å arrangere dialogseminarer. Vi ville da fokusere på brukernes gode erfaringer fordi dette kan gi kunnskap om hva hjelpeapparatet gjør i de tilfellene brukerne synes at hjelpen «virker». Det ble arrangert to dialogseminarer for brukere om gode opplevelser med hjelpeapparatet, fortrinnsvis Nav. Vi stilte brukerne to spørsmål: Hva har du vært mest fornøyd med og har hatt mest nytte av i møte med det offentlige hjelpeapparatet? Hva var det som gjorde dette til en bra opplevelse?

LES OGSÅ: Dette bør du vite om det nye tvangslovforslaget

– Hva fant dere?

– At relasjon og profesjonalitet er viktig. En god og tillitsfull relasjon gjør at bruker opplever seg anerkjent og trygge. Å tilbys valgmuligheter oppleves som å bli sett som et individ. Gjensidighet; når ulike aktører er med i samarbeid omkring brukeren og man opplever å bli hørt blant disse, øker opplevelsen av anerkjennelse og ivaretakelse. En veileder med tid til å følge opp og/eller at det lokale Nav-kontoret kan hjelpe umiddelbart, skaper også lettelse og tillit til at «systemet er til for å støtte meg». Veileders kunnskap og at denne deles med bruker, var viktig fordi det skaper eierskaps- og mestringsfølelse. Vilje til å «tøye» regelverket likeså. Men funnene viser også at den organisatoriske konteksten Nav-veilederne er situert i, kan være en barriere for å yte den hjelp og fasilitere den type relasjon som bruker opplever som hjelpsom.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Fordi det understreker forhold som innvirker på brukernes motivasjon til å «stå i» sin kvalifiseringsprosess. Vi spør ikke bare «hva», men «hvorfor» noe har betydning, og vår tolkning av funnene er at den hjelpsomme relasjonen er den som skaper et kognitivt overskudd. Det handler om at veilederen tilnærmer seg bruker på en måte som «luker unna» hindre for å komme seg videre i sin prosess. Dette skaper større rom for å fokusere prosessen mot arbeid og selvhjulpenhet. Derfor er slik kunnskap viktig også fra et samfunnsperspektiv.

Gjennomføringen av prosjektet er også et viktig «funn» i seg selv fordi den illustrerer muligheter for brukermedvirkning i tjenesteutvikling i Nav. Dialogseminar kan sikre brukermedvirkning i forbedring av tjenester, metodikken bidrar til kommunikasjon og maktutjevning mellom brukere, ansatte og ledere.

Les flere «Forskeren forklarer»

– Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

– Studien viser at det trengs mer fokus på hverdagslivsperspektivet, og særlig kan det være nyttig for å gripe ett av aspektene som er betydningsfullt for brukerne: den profesjonelles evne til å «overskride» sin profesjonalitet. Utfordringen blir å finne ut hvordan det kan muliggjøres. Hvilke endringer må til, og hva krever det? Det kan handle om utdanning og kompetanseutvikling, men også det organisatoriske og kravstrukturen som den profesjonelle er innvevd i? Her trengs mer forskning.

Studien viser også at det trengs mer ressurser for å fasilitere prosesser som tilrettelegger for at brukere deltar i forskning og tjenesteutvikling. Det trengs kritisk refleksjon omkring hvordan slike prosjekter kan «leve videre» og få betydning for praksis, til det beste for brukere og ansatte.

– Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

– I prosjektet har brukere utgjort en del av forskergruppa, det var de som tok initiativ til prosjektet, inkludert metoden som skulle brukes. Brukerne hadde ansvar for planlegging, rekruttering, moderering av dialogseminarene og oppfølging i ettertid. Brukerne har også vært delaktige i rapport- og artikkelskriving.

Dette forskningsprosjektet har vært utført ved OsloMet – Storbyuniversitetet, finansiert av Norges Forskningsråd.

Her kan du lese artikkelen «Jeg fikk blankpusset håpet om at jeg hadde en fremtid» Opplevelser av god hjelp i møte med NAV.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Formidler du din kompetanse som universell sannhet?
    Er klienten «ikke motivert for behandling» eller har han/hun en annen forståelse av hva god hjelp er? Judith van der Weele etterlyser mer kultursensitiv tilnærming til pasienter med minoritetsbakgrunn i psykisk helsevern – og deler noen konkrete tips....
  • Fem unge voksne om hvorfor de droppet ut av rusbehandling
    En dropout-studie viste at 48 prosent av pasienter under 30 år i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ved Sørlandet sykehus ikke møtte opp til videre behandling. Anne Lene Årseth og kolleger har undersøkt hva som hindrer pasienter i å møte opp....
  • Ting du bør vite om schizofreni
    – Diagnosen og begrepet schizofreni har usikker gyldighet, men for dem dette gjelder, er opplevelsene høyst reelle og må tas på alvor, skriver psykiater Paul Møller i denne kronikken. Her er hans 11 punkter for bedre forståelse av psykosens innside....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv