Forskeren forklarer: Pasienters egenforståelse av endring

Hvordan forstår pasientene selv sin egen vei inn mot behandling av en ruslidelse? Janne Årstad har kartlagt årsakene til pasientenes valg om behandling. Pasientenes egen forståelse av endring og beslutninger for behandling er viktig å kartlegge. Da forstår vi bedre den enkelte pasients målsetting med behandlingen.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-I denne studien har vi vært opptatt av prosessene og sammenhengen mellom ulike faktorer inn i behandlingen, sett fra pasientens eget perspektiv, sier Janne Årstad fra Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning, Helse Stavanger HF.

-Hva er prosjektets innhold?

-Endring hos pasienter med en ruslidelse er tradisjonelt noe som har blitt studert i en behandlingskontekst eller som et resultat av en spesifikk behandling. I dag vet vi at endring er noe som må forstås i en livskontekst, over tid, som også påvirkes av faktorer uavhengig av behandling. Kunnskapen om veien inn i rusbehandling er hovedsakelig basert på kvantitative studier som ikke klarer å fange kompleksiteten som kjennetegner endringsprosesser. Det er også få studier som utforsker pasientperspektivet. I denne studien ønsket vi derfor å snakke med pasienter for å utforske hvordan pasientene selv forstår endringsprosessene som skjer i forkant av institusjonsbehandling, og som danner grunnlaget for behandlingsstart.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-I samtale med pasientene stilte vi spørsmål som kunne belyse temaet veien inn i behandling, fordi vi ønsket å vite mer om hvordan de selv forstod bakgrunnen for – og årsaker til at de startet behandling. Mer spesifikt spurte vi pasientene om når og hvordan de opplevde å tenke annerledes omkring sitt eget rusbruk og hvilke faktorer som påvirket dem. Vi spurte også spørsmål knyttet til pasientenes tidligere endringsforsøk, beslutningsprosesser og betydning av endringer for veien inn i behandling.

 

-Hva fant dere?

-Vi fant at pasientene over tid opplevde stadig økende negative konsekvenser av sitt rusbruk, hovedsakelig relatert til tap av nære relasjoner, jobb, hjem og egen identitet og fysiske og psykiske konsekvenser av rusbruken. Pasientene opplevde også ulike former for ytre press og/eller spesifikke hendelser, som på toppen av alle de negative konsekvensene bidro til en evaluering av egen situasjon, rusbruken og fremtiden. Mest interessant er kanskje variasjonene i beslutningsgrunnlaget hos pasientene som førte til at de startet behandling. Mens noen opplevde å søke seg til behandling basert på en aktiv og klar beslutning, startet andre i behandling basert på et langt mindre tydelig beslutningsgrunnlag karakterisert av spontanitet og mindre veloverveide handlinger.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Pasienters forståelse av endringsprosesser og beslutningsgrunnlag som ligger til grunn for institusjonsbehandling er viktig å identifisere og tematisere ved oppstart av behandling fordi den er av relevans for hvilke målsettinger som defineres med den enkeltes behandling, i tillegg til innhold og intensitet i behandlingen.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Mens tidligere studier synes å forenkle veien inn i behandling ved å fremheve betydningen av enkeltfaktorer, som for eksempel holdninger til behandling eller egenskaper ved pasienten, har vi i denne studien vært opptatt av prosessene og sammenhengen mellom ulike faktorer, sett fra et pasientperspektiv. Vi argumenterer for at det er en forskjell mellom det å erkjenne at en har et rusproblem og aksept for at endring er nødvendig, og vi argumenterer også for at ingen av de to nødvendigvis fører til en beslutning om endring, noe som understreker kompleksiteten i endringsprosesser.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Brukererfaring er ivaretatt både i planlegging og gjennomføring av studien. I planleggingen av studien deltok personer med brukererfaring i både diskusjon av tematikk og utvikling av intervjuguide. En person med brukererfaring deltok også under to av fire intervju og var aktivt involvert i dialog med pasientene. Kunnskapen til personer med brukererfaring var i denne studien av stor verdi og bidro med andre perspektiv og tilnærminger enn de av fagpersoner.

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Janne Årstad på: janne.arstad@sus.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Slik vil de forebygge overdødelighet ved alvorlig psykisk lidelse
    Dødeligheten blant mennesker med schizofren lidelse er over fire ganger høyere enn for normalbefolkningen. – I stedet for å si «Vi kan ikke redde alle» må vi spørre oss «Hvordan kan vi redde flere?» sier Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse....
  • Vi lanserer nytt videoarkiv
    Vi har nå laget et lett tilgjengelig og søkbart videoarkiv hvor vi har inkludert over 100 filmer fra våre intervjuer, paneldebatter, toppmøter mm. de siste årene. Arkivet er delt inn i kategorier hvor man lett kan finne, se, dele og kommentere innholdet....
  • Forskeren forklarer: Fra rus til et stabilt arbeidsliv
    Ragnhild Fugletveit har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hva som var viktig for at mennesker med rusproblemer kunne bli stabile arbeidstakere. Hun trekker spesielt fram betydningen av å bli «rusfri først»....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv