Forskeren forklarer: Rettssikkerheten til beboerne er for svak

NAPHA har kartlagt rettighetsinngripende tiltak i kommunale og private botiltak. Faglig rådgiver Møyfrid Kjølsdal presenterer rapportens funn og anbefalinger.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Det er viktig å ha kunnskap om at rettighetsinngripende tiltak skjer for å kunne gjøre noe med problemet, sier faglig rådgiver Møyfrid Kjølsdal (NAPHA) som blant annet har undersøkt rettssikkerheten til beboerne i kommunale og private botiltak.

-Hva er prosjektets innhold?

-Oppdraget som vi fikk fra Helsedirektoratet var begrunnet i en bekymring for at det ble gjort tiltak som ikke var forankret i lovverk og som kunne være for inngripende i livene til de som bor i kommunale botiltak eller private botiltak som kommunen har avtale med. I prosjektet undersøkte vi ansattes og beboeres erfaringer og opplevelser av det som i vår rapport blir beskrevet som rettighetsinngripende tiltak og hvordan disse tiltakene begrunnes og hvordan de påvirker livene til beboerne.

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Vi ønsket å få beskrivelser av situasjoner som kunne oppfattes som rettighetsinngripende for beboerne, og om dilemmaer som kunne oppstå for ansatte når de oppfattet at beboernes selvbestemmelse var i konflikt med faglig forsvarlighet. Vi ba dem derfor gi eksempler knyttet til forskjellige tema som blant annet rus, sosialt liv, hygiene og ivaretagelse av bolig, der de ansatte opplevde det vanskelig å gi hjelp uten å gripe inn i selvbestemmelsen til beboerne, og der beboerne opplevde at de ble begrenset utover det som andre mennesker blir i sine hjem. Vi spurte også om prosesser rundt husregler og rutiner, og hvordan de opplevde at brukermedvirkning ble praktisert.

-Hva fant dere?

-Rettighetsinngripende tiltak er et begrep som favner vidt. Der tilsvarende tiltak benevnes som tvangstiltak i spesialisthelsetjenesten, omfatter rettighetsinngripende tiltak både tydelig inngripende tiltak som for eksempel fotfølging og regulering av utgang, men også tiltak hvor det var usikkerhet om de kunne regnes som rettighetsinngripende. Vi fikk også beskrevet praksis som ble vurdert av de ansatte og beboerne som avledning, motivasjon eller god hjelp, som ble oppfattet som god praksis fordi det kunne hindre eller forebygge mer inngripende tiltak. De mest inngripende tiltakene ble beskrevet overfor beboere med omfattende psykiske helse- og rusproblemer. Noen hadde også kognitive problemer som gjorde det vanskelig å kommunisere og en atferd som kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko for dem selv eller andre. Noen av tiltakene kunne være en videreføring av tiltak som ble brukt da personen var innlagt i spesialisthelsetjenesten, og som ble anbefalt videreført.

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Det er viktig å ha kunnskap om at rettighetsinngripende tiltak skjer og hvordan de skjer, for å kunne gjøre noe med problemet. Det har stor betydning for beboernes rettsikkerhet og de ansattes arbeidshverdag. Det kommunale lovverket på dette området oppleves uklart og mangelfullt. Det er ulik kunnskap om hva som er et reelt samtykke og hvordan husleieloven praktiseres. Beboere har også lite kunnskap om egne rettigheter, og spesialisthelsetjenesten har mange steder lite kunnskap og liten forståelse for hvilke utfordringer som er knyttet til å gi hjelp i hjemmet. Praksis varierer med ulike kulturer og kompetanse. Våre funn indikerer at rettsikkerheten til beboere som mottar psykisk helse- og rustjenester i kommunen er lav, og at det bør vurderes om dagens tilsynsordninger er tilstrekkelige.

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-Det er ikke gjort lignende undersøkelser av situasjonen i kommunene, slik at her er det behov for mer kunnskap om for eksempel samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten ved utskriving. Vi trenger mer forskning på praksisene i de samlokaliserte boligene og hvorvidt samlokalisering øker bruken av rettighetsinngripende tiltak. Det bør etableres et større mangfold av individuelt tilpassede boliger, og det er et spesielt behov for å utvikle egna boliger for rusavhengige. Vi trenger også mer kunnskap om hva som kan begrense tjenestenes bruk av rettighetsinngripende tiltak, og det er behov for et kompetanseløft i fellesskap for ledere og ansatte i både kommune- og spesialisthelsetjenesten for å få en klarere bevissthet om rettigheter og hvordan man kan jobbe innenfor gjeldende lovverk. Rollen til ansatte i boligoppfølging er uklar. Det mangler også praksisnære veiledere og retningslinjer som ansatte i kommunene kan hjelpe seg med når de står i situasjoner der ingen avgjørelsene fremstår som riktige, og beboere trenger også kunnskap om egne rettigheter.

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT), ett av fem regionale brukerstyrte sentre i Norge. Representanter derfra deltok på de fleste intervjuene sammen med NAPHA og vi har jobbet tett sammen om rapporten. Beboere fra botiltakene ble også intervjuet, men en vesentlig mangel ved vår kartlegging er at vi kun har beskrivelser fra de ansatte når det gjelder tiltakene overfor beboerne med de største helseutfordringene.

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Møyfrid Kjølsdal på: moyfrid.kjolsdal@napha.no eller tlf 918 46 874.

Her er lenke til rapporten: https://www.napha.no/rettighetsinngripende_tiltak_rapport

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv