– Fotball jager vekk demonene

Odd ballklubbs klubbhus på Skagerak arena. Denne september-formiddagen er A-laget på vei til Oslo, for å ta seg til semifinalen i årets Norgesmesterskap. Inne på klubbhuset har et annet av Odds seniorlag felles frokost før trening.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

– Det er et stort VI her, vi spiller i Odd, på linje med A-laget, og spillerne på gatelaget føler stor tilhørighet til Odd. (Foto: Odds ballklubb)

Gårsdagens seier over Godset er i boks. Spillere og trenere sitter rundt langbordet og spiser. Andre spiller kort og prater. På døra inn til kjøkkenet er det et oppslag over lagets resultater i år. 8 seiere, 8 tap og 1 uavgjort er loggført siden 25. mars. Vålerenga, HamKam og Notodden er slått med kalassifre.

I en lav skinnsofa sitter Nikolay (31), og Michael André Gonsholt (20). De er to av totalt 27 spillere på Odds gatelag og kan fortelle hvorfor akkurat gatelaget har vært avgjørende for et bedre liv.

Har ikke energi til å havne på kjøret

– Det holder meg unna all dritt, og om det ikke hadde vært for disse treningene ville lediggang, ensomhet og kjedsomhet gjort at jeg havnet på kjøret igjen. Og jeg får brukt all energi på trening. Når jeg kommer hjem fra bortekamp eller cup er jeg så sliten at jeg bare vil spise og sove. All energibruken på fotballen får jaget vekk demonene.

– Jeg var ensom, høydepunktet på dagen var å gå i butikken, forteller Nikolay.

– Nå kan jeg bidra med noe sosialt, og være en ressurs for de andre på laget. Jeg har gått fra å være knytt og innadvendt til å blomstre.

Michael nikker.

– Dette er det eneste stedet der jeg ikke blir dømt av noen. Her bryr hele gjengen seg om hverandre.

Det unike tilbudet får begge spillerne til å tenke større.

– Tenk om vi kunne nå flere. Vi kunne hatt flere lag, kanskje kunne vi nådd pasienter i psykiatrien også? Jeg tror mennesker med psykiske utfordringer kunne ha fått stort utbytte av gatelagopplegget her i Odd.

– Kanskje kunne vi utvidet til tre treninger i uka, kanskje en styrkeøkt. Eller bowling eller go cart, spør Michael?

Forskningen

Denne septemberdagen ble forskningsresultater fra et stort prosjekt på gatelagsfotballen i Norge presentert på Skagerak Arena. I den siste tiden har gatelagene resultert i tre forskningsrapporter, samlet under forskningsprosjektet «Sosial innovasjon med ball – Recovery på banen. Gatelagsfotball som entreprenøriell rusomsorg».

Her har forskere fra blant annet USN forsøkt å finne ut hvorfor gatelagsspillerne selv mener at dette er et godt ettervern, hvordan fotballen bidrar i deltagernes sosiale situasjon og livssituasjon, hvordan lagene er organisert og drives i samarbeid med Nav, klubber, kommune og andre velferdstjenester og om det er plass til gatelagene i den nordiske og norske velferdsmodellen.

Tanken er at siden det er helt åpenbart at gatelagene fungerer meget godt, ønsker man å etablere dette flere steder. Forskerne søker etter modeller som kanskje også kan åpne for andre målgrupper enn mennesker med rusavhengighet. Psykisk utviklingshemmede og mennesker som kommer som asylsøkere eller flyktninger, er foreslått.

20 lag i Norge – men tusenvis av rusfrie timer

Gatelagene ble startet i 2011, og har ekspandert siden den gangen. Det er i dag 20 deltagende lag fra toppklubbene som tilbyr fotballaktivitet på dagtid for rusmiddelavhengige. Den ideelle Fotballstiftelsen leder og gir støtte til toppklubbenes gatelag.

Fotballstiftelsens målgruppe er alle mennesker i alle aldre, og med alle slags former for avhengighet, enten i aktiv rus, i rehabilitering eller de som har blitt rusfrie.

Klubbene arrangerer 2-3 treninger på dagtid i uken. Trenerne er kvalifiserte trenere. Det serveres mat i forbindelse med trening og kamp, og spillerne får tilgang til garderober og andre fasiliteter. Klubbene holder alle spillere med nødvendig fotballutstyr. Det kan også arrangeres felles sosiale aktiviteter utenom treningene.

De 20 klubbene samhandler med kommunene, Nav og rusomsorgen. Hver uke produseres mellom 3000 og 4000 rusfrie timer på tvers av de 20 lagene. Som en spiller sa til forskerne:

– Jo flere dager på trening, dess flere rusfrie dager.

Rundt 250 spillere er med hver uke, og i løpet av de siste årene har over 100 spillere funnet veien tilbake til utdanning eller jobb.

LES OGSÅ: Ved det danske tilbudet er man ikke pasient, men student

Ønsker flere jenter velkommen

Daglig leder i Fotballstiftelsen, Hedda Bie, forteller om hvordan hun ønsker at gatelagstilbudet kan bli enda bedre:

– På fremtidens gatelag har vi med oss flere spillere, og vi ønsker særlig flere kvinner velkommen. På fremtidens gatelag har vi et enda tettere samarbeid med kommunene og tjenestene. Vi ser at mange av spillerne våre som har vært gjennom et behandlingsforløp har et stort behov for å fylle dagene og få nettverk. Mange finner det hos oss. Fotball og gatelag er ikke for alle, men vi skulle gjerne vært bedre kjent slik at veien til oss blir kortere for flere.

Så hva virker?

På presentasjonen på Odd stadion fikk vi høre Lars Ueland Kobro fra USN presentere samlede funn fra forskningen. Kobro fortalte at gatelagsfotballen hviler på enkle tiltak med logiske konsekvenser: Lagtrening skaper samhold. Det er godt for psyken å trene skikkelig. Trening gir bedre helse. Faste avtaler og regler skaper forutsigbarhet. Det er godt for et menneske å føle seg som en del av noe større, for eksempel et lag i en klubb.

Kobro identifiserte flere forhold som gjør at gatelagene fungerer godt. Fotball er et lagspill, og fellesskapsfølelsen av å være på et lag gir både meningsfulle opplevelser og bedre helse. Laget blir også en arena for nye regler, samt nye relasjoner. Spillerne føler en verdighet ved å få ordentlige regler som fellesskapet har bestemt. Trenerens rolle er sentral, og vi fikk høre fra Odd-trenerne Tarjei Skoftedalen Fiskum og Morten Fevang som brydde seg om hele mennesket, ikke bare fotballspilleren.

Treneren er ikke bare den fotballfaglige eksperten, men må beherske mellommenneskelige relasjoner, å være en tydelig leder og ivareta og se til at laget drives på en meningsfull måte. Fra en velferdsforskers ståsted, ønskes det å etablere modeller slik at modellen kan imiteres, kanskje med nye målgrupper, kanskje med andre sporter, kunne Kobro fortelle.

Han fortalte også at det har vist seg at det ikke er lett å innpasse gatelagene i velferdssamfunnet, kanskje fordi det er et samarbeid mellom mange ulike aktører, som ideelle organisasjoner, Nav, kommune og andre tjenester.

LES OGSÅ: Fem unge voksne om hvorfor de droppet ut av rusbehandling

Styrker nærmiljøet

Klubbene har et genuint ønske om å drive disse lagene, og daglig leder i Odds ballklubb, Einar Håndlykken, kunne fortelle at så lenge lagene allerede er fullfinansiert og klubben har et ønske om å bidra positivt i nærmiljøet for alle innbyggere i Skien kommune, så er det et svært enkelt valg å være med. Ikke er det kostnader, og det fungerer godt.

– Dette er egentlig ikke oppsiktsvekkende, sa Kari Beth, leder for enhet for rus og livsmestring i Skien kommune:

– Når man er sammen om noe, og det man også er sammen om er fysisk aktivitet og er drevet av en dyp indre motivasjon, kan gode ting skje i livet.

LES OGSÅ: Når rusavhengigheten går i arv

Trener er mer enn en trener

Tilbake på Odd stadion. Vi får vi en kort prat med de to trenerne før de må ut å lede treningen.

– Det er ikke en målsetting for oss å nå flere, i seg selv. Dette skal være et tilbud til de som ønsker å benytte seg av det, om det så er 2 eller 200, forteller Tarjei Fiskum Skoftedalen. -Vi ønsker å trene på deltagelse på andre sosiale arenaer enn bare treningen, som for eksempel reiser til bortekamper eller cuper over flere dager.

Den gamle stopperkjempen Morten Fevang er ruskonsulent i 75% stilling i kommunen og møter spillerne også på andre av kommunens arenaer. Han forteller at treneren må kunne være en rådgiver på mange andre områder enn bare det fotballfaglige.

– Det er et stort vi her, vi spiller i Odd, på linje med A-laget, og spillerne på gatelaget føler stor tilhørighet til Odd, avslutter Skoftedalen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Angrer på at hun har delt sin historie fra scenen
    Hun trodde det var forventet av en erfaringskonsulent å skulle dele sin historie i ulike faglige forsamlinger. Men nå vil Anne Eriksen Hammer ha mer fokus på konsekvensene åpenheten på en scene kan få....
  • Hvor kommer håpet og håpløsheten fra?
    Hva er håp, og er det noe som kommer innenfra eller utenfra? Dét var spørsmål som fikk fram mange ulike perspektiver rundt bordene på Sterkere Sammen-konferansen....
  • Solveig er kåret til årets erfaringskonsulent
    Erfaringskonsulent ved Kronstad DPS, Solveig Bartun Rob, mottok prisen som årets erfaringskonsulent 2019 under konferansen Sterkere Sammen....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv