Vil gjøre bipolarforeningen mer synlig

-Det viktigste nå er å lytte og lære av medlemmer og ressurspersoner i foreningen og samtidig fortsette å gi medlemmene den støtte og svar de trenger. Jeg vil jobbe for å gjøre oss mer synlige, slik at flere melder seg inn og blir klar over tjenestene våre, sier nyansatt leder i Bipolarforeningen, Lindis Kvernevik.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

DIAGNOSE: -For en del personer kan en diagnose bidra til å lettere akseptere det en opplever som annerledeshet, og føre til at du lettere får kontakt med likesinnede. Men en diagnose kan også være en sovepute. Man kan ikke skylde på diagnosen i utide, sier nyansatt leder i Bipolarforeningen, Lindis Kvernevik.

-Hvordan kan BP-foreningen gjøre en forskjell for de som trenger hjelp? 
-Vi tilbyr likepersonsamtaler, et åpent forum der du kan diskutere små og store ting, svartjeneste der blant annet psykiater, økonom og sosionom svarer på spørsmål. Vi har mye fokus på både personen som har bipolar lidelse og den pårørende. Medlemmene kan melde seg på medikamentkurs og mestringskurs og de som driver disse kursene er selv personer med en bipolar diagnose eller pårørende, og kurses av oss før de får være ressurspersoner.  Vi har også åpne møter og medlemsmøter og en turgruppe på trappene.  
 

Ta kontakt
-De som lurer på om de har en bipolar lidelse – hva er ditt råd? Hvordan få hjelp?
-Ta kontakt med fastlege, fortell om hva du tenker og hvorfor du lurer på om du har en bipolar lidelse. Be om henvisning til spesialisthelsetjenesten, der de kan utrede og støtte deg på veien mot en eventuell diagnose. En diagnose, både bipolar 1 og bipolar 2, blir satt på bakgrunn av et helhetsbilde av hvordan symptomene opptrer og hvordan du og din lege vurderer dette. Er du pårørende og bekymret for noen, ta kontakt med hjemkommune og sørg for at du får snakket med de som er ansvarlig for psykisk helsetjeneste på kommunalt nivå, sier Kvernevik til Erfaringskompetanse.

-Er det et stigma knyttet til bipolaritet og hvordan kan det eventuelt motvirkes?
-Det er nok en problemstilling jeg må ha mer tid til å undersøke for å kunne svare skikkelig på. Åpenhet er et nøkkelord, men det krever ofte en god prosess i forkant. Det finnes flere former for bipolaritet som igjen har mange grader og uttrykker seg forskjellig fra individ til individ. Det er viktig å poengtere at med god og riktig medisinering og stabilt liv med god søvn og lite stresspåvirkning, vil mange leve godt med sin bipolaritet og kjenne lite til sykdommen.  
 

Ikke skylde på diagnosen
-Hva er ditt og foreningens syn på diagnoser?
-Jeg har enda ikke deltatt på mitt første styremøte, og vil vente med å uttale meg om foreningens syn på diagnoser. Selv synes jeg at diagnoser kan være vesentlige fordi vi har et samfunn som krever en del dokumentasjon før visse rettigheter blir innfridd, både i forhold til arbeid/tilrettelegging/fraværsrettigheter, rett til stønader, støtte og medisinsk hjelp. For en del personer kan også en diagnose bidra til å lettere akseptere det en opplever som annerledeshet, og føre til at du lettere får kontakt med likesinnede.  
 -Kan en diagnose være en «sovepute»?
-Både ja og nei. Det er viktig å leve etter beste evne og ikke skylde på diagnosen i utide. Livsglede og livskvalitet er viktig for alle uansett diagnose, og det er viktig å ikke gi opp tanken om et godt liv til tross for diagnose.  
 

 Omklassifisering
På nettsida til Bipolarforeningen står det følgende: «Bipolar lidelse type I er beskrevet allerede i oldtiden og forekommer hos ca. 1 prosent av befolkningen.» Er dette et stabilt tall eller er det stigende/synkende?
-Ifølge Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus dr.med. (psykiatri, psykosomatisk medisin) ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og Overlege, Avd. for forskning og undervisning, Nevroklinikken, Oslo Universitetssykehus, er utsagnet korrekt. Det er ikke stigende eller synkende forekomst av bipolar lidelse typ 1 (= den gamle diagnosen manisk-depressiv sinnslidelse). Diagnostisk sett er det derimot en økning i bipolar lidelse type 2, men det skyldes at man i større grad er blitt klar over at mange som tidligere fikk diagnosen “depresjon” i virkeligheten har en depresjon av bipolar type II (og andre depresjonsformer som tilhører den bipolare formkrets, det vil si som er mye mer genetisk bestemt enn ikke-bipolare depresjoner). Men forekomst av depresjoner totalt sett er ikke økt de siste 25 årene. Det er altså mer tale om en omklassifisering.  

Ulike problemstillinger
-Hva gjør dere for å påvirke politikere/fagfolk slik at de som har en bipolar lidelse får best mulig hjelp?
-Vi deltar i ulike forum, brukergrupper og møter nasjonalt om psykisk helse. Vi gir høringsuttalelser når saker vedrørende psykisk helse blir sendt ut og vi inviterer medlemmene våre til drøftinger for å kunne representere dem på best mulig måte. Vi har et forskningsutvalg og et samfunnspolitisk utvalg som jobber aktivt med ulike problemstillinger: Tilgang på nye behandlingsformer, åpenhet rundt bruk av stemningsstabiliserende legemidler, ECT-behandling og alternativt medikamentellfri behandling. 

 Snakke åpent om diagnoser
-Hva er din bakgrunn og motivasjon for å ta ledervervet? 
-Jeg har alltid vært opptatt av og interessert i tema psykisk helse, og har erfaring med det både i jobbsammenheng og som pårørende. Jeg har venner og slektninger med bipolar lidelse, og har både som lærer, skoleleder og som leder av fagutvalg for helse jobbet mye med mennesker og kommunale tjenester, utarbeidelse av kommuneplaner og handlingsplaner for både fysisk og psykisk helse, så jeg kjenner til utfordringene på ulike plan, terminologien og den politiske prosessen svært godt. Nå kan jeg jobbe med den fra en annen vinkel, og det er spennende. Det er ikke lett å få verden til å skjønne at den må endres for å romme hvert enkelt individ, ikke omvendt. Det er fortsatt vanskelig for mange å snakke åpent om psykisk helse og eventuelle diagnoser, og det skyldes både samfunn, kultur, historie og arv. Inn i framtida er det viktig at vi jobber for å fjerne stigma knyttet til psykisk helse, og at terskelen for å søke hjelp blir lavere, sier Lindis Kvernevik som håper flere ønsker å delta på kurs i regi av foreningen.
– Kursvirksomheten vår og de åpne treffene er uhyre viktig for medlemmene. Det er viktig å holde fast på at mest mulig av medlemskontingenten skal brukes på en sånn måte at det utgjør en forskjell og et tilbud til flest mulig.  

 

Mer info på Bipolarforeningens nettsider:
http://bipolarforeningen.no/bipolare-lidelser/bipolare-lidelser/bipolare-affektive-lidelser/bipolar-1

http://bipolarforeningen.no/bipolare-lidelser/bipolare-lidelser/bipolare-affektive-lidelser/bipolar-2

 

 

 

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Kunne tvang hjulpet Siw?
    Om lag 2.500 mennesker i Norge har samme livssituasjon som beskrives i dokumentaren om Siw. Er økt bruk av tvang riktig vei å gå?...
  • Vet du nok om valgrettighetene?
    Er du som pårørende eller helsepersonell usikker på rettigheter i forbindelse med valg? Eller opplever du at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? ...
  • Forskeren forklarer: Når hjelpen fra Nav «virker»
    Forskere tilknyttet OsloMet har undersøkt hvilke gode opplevelser brukere hadde med NAV og hvorfor det opplevdes bra. – Svarene kan gi kunnskap om hva hjelpeapparatet gjør i de tilfeller brukerne synes at hjelpen «virker», sier førsteamanuensis Sidsel Natland....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv