«Hun er først og fremst en jente som liker å spille håndball, ikke datteren til en rusmisbruker»

– Snakk med barna. Vi må gi dem en mulighet til å fortelle. Men ikke press dem. Vi må ha respekt for at noen barn er stille, mens andre snakker mye. Utfordringen er å finne ut hva akkurat dette ene barnet trenger, sier Anne Kirsti Ruud ved Nic Waals Institutt.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Illustrasjonsbilde

Skrevet av Guro Waksvik

– Vi vet mange barn ikke blir sett, hørt og snakket med. Mange vegrer seg for å snakke med barn om vanskelige ting. Se på samtale som en mulighet, ikke en begrensning. Det er ikke komplisert, og det er ikke farlig å si noe feil. Da er det bare å si at nå sa jeg visst noe dumt.

Anne Kirsti Ruud har bakgrunn som barnehagelærer og logoped med videreutdannelse i barn og unges psykiske helse. Hun har vært ansatt som spesialist i klinisk pedagogikk ved Nic Waals Institutt siden 1991, og har også en undervisningsstilling ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Ruud har lang erfaring med å snakke med barn som lever i vanskelige livssituasjoner og vet hvor viktig det er å møte barna skikkelig.

– Det er spennende, morsomt og interessant å snakke med barn. Men det er to dype grøfter å falle i: Å si for lite eller å si altfor mye. Barna trenger ikke all informasjon hele tiden, og de bør ikke beskyttes ved å ikke få informasjon i det hele tatt.

Noen foreldre vil ikke vil at barna skal få vite. Det kan føre til en interessekonflikt mellom foreldre og barna.

– Da mener jeg vi skal ta barneperspektivet. Si til foreldrene at dere har respekt for dem, men at vi vet at barn har behov for dialog og informasjon, sier Ruud.

– Å gi en liten flik av eget liv kan være en god døråpner for en samtale, sier Anne Kirsti Ruud. (Foto: Guro Waksvik)

Identitet

Uansett hva barna har opplevd, om det er overgrep, ulykker, sykdom i hjemmet eller skilsmisse, så vil de aller helst være vanlige barn.

– Vi må unngå å knytte identitet til far eller mors psykiske sykdom. «Mette» på 11 år er først og fremst en jente som liker å spille håndball, ikke datteren til en rusmisbruker.

Hun trekker fram et eksempel. Da et gruppetilbud for barn av rusmiddelavhengige skulle avsluttes etter ett år, var det mange som ønsket å fortsette.

– Vår begrunnelse for å avslutte var at barna ikke skulle knytte identitet til gruppen.

I samtale er det lov til å bruke hjelpemidler. Tegneblokk, plastilina, noe å drikke, en kjeks. Det er ikke barns måte å sette seg ned og se deg rett i øynene.

– Å gi en liten flik av eget liv kan være en god døråpner for en samtale. Men en trenger ikke si alt.

Det kan være bra for barna å vite at de kan ha en aktiv rolle. En 5-åring kan for eksempel plukke blomster eller lage en tegning.

– Vi må unngå at barna får en følelse av avmakt. Noe gjøres, og mamma eller pappa kan få hjelp. Vi må også vise at det går an å snakke om det som er vanskelig, slik at tabuiseringen ikke øker.

Mening, verdighet og anerkjennelse

I kommunikasjon med barn understreker hun tre sentrale prinsipper: Mening, verdighet og anerkjennelse.

– Vi må prøve å skape mening for barnet i den vanskelige livssituasjonen, la det beholde sin verdighet i samtaler med voksne, og gi det anerkjennelse for hvordan det presenterer seg selv og sin historie.

Pappaen til en 11 år gammel jente satt i fengsel for drap. Jenta hadde fått vite at han satt i fengsel fordi han hadde kjørt på rødt lys.

– Det ga ingen mening. Det beste er å gi en skikkelig forklaring fortalt på en forståelig måte tilpasset barnets alder og modenhet. Barna må få muligheten til å forstå situasjonen. De må få slippe å gå rundt og lure.

Barn trenger tydelig informasjon. Å forenkle kan noen ganger bli feil. Vi må unngå at barna blir redde for det som er normale følelser. Angst er noe annet enn å være redd, og depresjon er noe annet enn å være trist.

– Mange barn føler skyld. På autopilot vil vi da skynde oss å si at det er ikke barnets skyld. Men lytt, utforsk, spør barnet hvorfor det tenker slik. Vi må orke å høre, dele smerte, tåle å stå i det vanskelige, ikke bare trøste og trekke opp det positive med en gang. Lytt først, oppfordrer hun.

Hjelpere kan være usikre på hvordan de skal snakke med barn som lever i vanskelige livssituasjoner. Ruud mener de må rydde opp i hodet, si til seg selv at selvsagt skal jeg snakke med barnet, se på det som en mulighet.

– For meg er det ubegripelig at voksne synes det er vanskelig å snakke med barn. Bare gjør det. Det er ikke farlig å si noe dumt, det er atskillig farligere å ikke snakke med barna.

Ruud deltok på Toppmøte 2018 med et foredrag om tillit, språk og kommunikasjon med barn og unge som har det vanskelig.

– Barn som pårørende er en glemt og viktig gruppe. Vi vet mye, men i praksis gjør vi ikke nok. Spriket mellom kunnskap og det som faktisk skjer er dessverre stort, sier hun.

Ruud har skrevet boka Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og unge i utfordrende livssituasjoner. Boka beskriver samtalesituasjoner med barn i vanskelige situasjoner i livet. Det kan være når barnet begynner i barnehagen eller på skolen, utsettes for mobbing, innlegges i sykehus, har mistet et nært familiemedlem eller må flytte til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon.

Denne artikkelen og flere står på trykk i magasinet fra toppmøte 2018, som kommer ut i september. Om du vil se videoopptakene fra toppmøtet, kan du trykke på denne linken:

 https://www.erfaringskompetanse.no/prosjekter/toppmoter/toppmote-2018/

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv