Hva var viktig for at jeg kunne bli rusfri?

Hvilke verktøy har vært, og er, viktige for de som har funnet veien ut av avhengigheten? Prosjektet «Et bedre liv» besøker pasienter i rusbehandling landet rundt for å dele sine bedringshistorier.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Tommy Sjåfjell under foredraget sitt på Borgestadklinikken i Skien. (Foto: Lena Beathe Arneberg)

– Da jeg var i behandling, savnet jeg en som kunne vise at det var mulig å bli rusfri.

Tommy Sjåfjell åpnet temadagen på Borgestadklinikken i Skien ved å dele av sin historie med alkoholproblem. I møterommet satt 30 lyttende pasienter og ansatte. Jevnlig får behandlingsenheten i Telemark besøk av «Et bedre liv», som ledes av Sjåfjell. Prosjektet er utarbeidet og gjennomført av organisasjonene A-larm, Landsforbundet mot stoffmisbruk og Barn av rusmisbrukere (BAR), med støtte fra Extrastiftelsen.

– Jeg fikk ikke til å leve med følelsene mine, og måtte ta tak i traumene. Men du er ikke ferdig behandlet etter behandling. Man må klare å håndtere følelser videre i livet, for livet byr på utfordringer, fortsatte Tommy Sjåfjell.

Sammen med andre likepersoner arrangerer han temadager for pasienter i rusbehandling landet rundt, med mål om å formidle håp og kunnskap ved å dele sine erfaringer. Marius Sjømæling fra organisasjonen BAR bringer også inn pårørendeperspektivet i løpet av dagen med sitt innlegg «Betydningen av å finne en ny flokk». Våren 2019 er det planlagt 16 temadager, i alt fra Bodø i nord til Kristiansand i sør.

I løpet av temadagen skal også ansatte og pasienter løse ulike gruppeoppgaver sammen.

– Om jeg var i behandling i dag, hvordan ville jeg prioritert? Jeg ville jobbet godt med planer.  Først ville jeg fått på plass en kriseplan, fordi det ikke alltid blir som jeg i utgangspunktet har tenkt. Så en behandlingsplan, om hva som er målet mitt med oppholdet. Og en individuell plan, som tar for seg livet etter behandling.

– Ofte er behandlingsopplegget veldig konsentrert rundt fortida, om å løse opp floker derfra. Men behandlerne er ikke alltid like flinke til å tematisere framtida, sa Sjåfjell videre.

I ettertid ser han at summen av flere valg tok ham i riktig retning; å få seg en hund, gå turer i skog og mark, ta vernepleierutdanning, komme seg i jobb, åpne seg opp for nye mennesker og videre engasjere seg i A-larm.

LES OGSÅ: Benytter sin bruker- og pårørendeerfaring i pasientundervisning

Tilbake et år etter behandling

Tidligere satt to daværende pasienter på Borgestadklinikken blant tilhørerne. I år var de tilbake i lokalet, men denne gang som foredragsholdere. Kjetil Brubakken var én av dem.

– Man kan fort glemme skyggesidene, og hjernen blir hva du fôrer den med. Før forbandt jeg hygge med alkohol, som for eksempel sol, reker, hvitvin og stranda.

– Her har jeg et visittkort, som jeg har skrevet punktvis ned konsekvensene av det lange rushelvetet jeg har vært i. Når suget melder seg, tar jeg det fram, fortalte Brubakken, som har startet organisasjonen TheOne1 og holder foredrag på sykehus, i fengsler og på ulike behandlingsinstitusjoner.

Kjetil Brubakken

Innlederne på temadagen snakket om tilbakefallene de har vært gjennom og nødvendigheten av et nettverk etter utskrivning.

– Prøv ut tilbudene du har mens du er i behandling. Ikke vent til du er ute, finn ut hva som fungerer for deg mens du er her, og gi det litt tid.

– Jeg har prøvd mye forskjellig. I begynnelsen likte jeg ikke A-larm. Nå elsker jeg A-larm, og jobber der selv. Trening og frivillig arbeid har vært viktig for meg, fortalte Brubakken.

Noen av innlederne pekte blant annet på at deltakelse i selvhjelpsgruppe hadde vært av avgjørende betydning, mens andre viste til blandede erfaringer med å delta i disse gruppene.

Felles for dem er at holdningene har endret seg underveis i bedringsprosessen, men også her i ulike retninger.

– Jeg har gått fra å stemme Frp til å melde meg inn i SV, fortalte Sjåfjell.

– Og jeg gikk fra å stemme SV til Frp, fortalte Brubakken.

Dratt ut av 6-månedersbobla

Behandlingsenheten i Skien har 19 plasser og behandlingstiden er på seks måneder. Seks ganger har de hatt «Et bedre liv» på besøk i løpet av de fire siste årene.

Seksjonsleder Vegard Moen forteller at han velger å satse på disse temadagene fordi de bidrar til å motivere pasientene, og er med på å utfordre ham selv og de ansatte.

– Et halvt år går fort, og fokus på hva som skal skje etterpå kan lett forsvinne i en hverdag preget av mange oppgaver som skal løses og pasientenes ulike behov og utfordringer. «Et bedre liv» har bidratt til å øke vårt fokus på tiden etter behandling, sier han.

Seksjonslederen forteller videre at behandlingstilbudet har blitt endret som en direkte konsekvens av disse temadagene. Nå har de blant annet startet opp en UT-gruppe, hvor pasienter, erfaringskonsulent, forløpskoordinator og miljøterapeut deltar. Gruppa har åtte hovedtemaer, hvorpå alle er relatert til tida etter utskrivning.

– Vi intensiverer fokuset på framtida, helt fra pasienten kommer inn til behandling og til de skrives ut. Fokuset på tiden etter behandling er nå med i hele behandlingsprosessen, forteller Moen.

Borgestadklinikken har fire brukerstyrte plasser og Behandlingsenheten i Skien har to av disse plassene. Pasientene inngår en avtale med enheten før utskrivelse og plassene kan brukes inntil fire ganger i løpet av det første året etter utskrivning.

– Disse plassene er tenkt brukt som et forebyggende tiltak som pasientene kan benytte seg av dersom det oppstår utfordrende perioder som de tidligere har løst med å ruse seg. Nå kan de komme inn til et kortere opphold hvor de kan få hjelp til å hente seg inn, friske opp deler av behandlingen de allerede har fått, eller å få hjelp til å få på plass en god døgnstruktur, sier Moen.

Drømmen i praksis

På slutten av dagen rakk flere av personene i behandling armen opp i plenum.

– Dette med selvhjelpsgrupper; det er noe jeg egentlig bare skyver foran meg, men nå tenker jeg at det kan være lurt å prøve det mens jeg er her i stedet for å vente med det til jeg skal ut igjen, sa en.

En annen ville vite hvordan taushetsplikten fungerer i selvhjelpsgrupper. Vedkommende fikk i svar at det er moralsk taushetsplikt som gjelder for deltakerne, men at det er en klar forventning om at alt som blir delt i gruppa, skal bli i gruppa.

–  Jeg ville bare si at det er så fint å se at mine tanker og drømmer kan settes ut i praksis, sa en tredje person.

Her kan du lese mer om samarbeidsprosjektet «Et bedre liv»

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv