– Hvis ikke på BUP, hvor faen da?

Over 100 barn og unge forteller om sine møter med psykisk helsevern i en ny bok. Under lanseringen ble rådene i boka både hyllet – og utfordret.

Skrevet av: Tormod Klovning

LANSERING: Den nye boka ble lansert hos Universitetsforlaget i Oslo.

Unge deler erfaringer og gir råd, heter det i undertittelen til boken «Psykisk helsevern fra oss som kjenner det». Materialet er levert av 104 barn og unge fra Alta til Kristiansand, basert på egne opplevelser i møte med psykisk helsevern i Norge. Lanseringen ble gjennomført hos Universitetsforlaget mandag 27. mai.

Ungdommene, eller proffene som de kaller seg, har sitt utspring i Forandringsfabrikken Kunnskapssenter, som på flere felt er blitt leverandør av kunnskap fra barn og unge til den norske offentlighet.

Tvang som fører til shut-down

De snakker om hjertedøren som må være åpen fra begge sider for at behandlere skal kunne nå inn til det egentlige, det vanskelige og det smertefulle. Smertetrykket utløser medisiner som i neste omgang ofte står i veien for den hjelpen som egentlig trengs.

– Vi risikerer å lære at har du det kjipt, kan du ta noe som døyver det. Uten den grunnleggende og nødvendige trygghet i relasjonen, vil frykt legge seg som is rundt hjertet. En god behandler tør å være seg selv, være ydmyk og møte deg som et helt menneske, ikke som en ting eller en diagnose, sa en av ungdommene.

– «The good shit» er at vi får god hjelp når vi klarer å snakke om det viktigste. Sorry, men uviktige ting kan vi snakke med frisøren om. Hvis ikke vi kan snakke om det viktige på BUP – hvor faen da?

PROFFENE

Spesielt er tiden rundt innleggelse en god anledning, viser tilbakemeldingene fra ungdom. Men bruk av tvang kan fort føre til shut-down og blokkere muligheten for god kommunikasjon. Da gjenstår bare stabiliserende tiltak. Samarbeid handler ikke bare om hvem som skal bestemme, men om å forstå hverandre.

– Jeg er ikke så veldig god på å utstråle og sånn, men i dag, med denne boken, er jeg utrolig glad og stolt på innsiden, avslutter en ung proff.

Tar boka inn på pensumlista

Arild Bjørndal, fra RBUP Øst og Sør, trekker fram tre felt der unges kunnskap påvirker praksis og dytter på omveltning: Vi blir i dag møtt på en mindre autoritær måte i psykisk helsevern, forskning og kunnskap utfordres av erfaringsbaserte funn og den det gjelder skal være med å bestemme. Bjørndal garanterte under lanseringen at boken skal inn på pensumlisten på RBUP.

Professor Tine Jensen fra Universitet i Oslo tar fatt i to tydelige utfordringer fra boken. En av dem er rådet «Lytt til oss».

– Det er jo utrolig at det må stå i en bok. Prototypen på en psykolog er vel en som lytter? Men for å skape endring må vi like å være sammen og trives i terapirommet. Vi må skape enighet om mål og håp. Dette er det vi kaller den terapeutiske allianse, sier hun.

– Men å lytte er også å tørre å spørre. Vi hører jo om mobbing, selvskading, omsorgssvikt og overgrep, men lar kanskje være å spørre barn og unge direkte av frykt for å gjøre skade, opprøre klienten og skade alliansen? Boka gir data som viser at frykten nok er ubegrunnet. Barn og unge tåler godt å bli spurt direkte, sier hun.

LES OGSÅ: Her finnes en database med 2.000 pasienterfaringer

Psykiaterens to ønsker

Jensen tok også fatt i ungdommenes råd til behandlere om at de skal «være seg selv, og være et menneske».

– Hva betyr det å være seg selv og samtidig gjøre jobben sin? Er en politibetjent seg selv under arrest, en pilot under landing eller en politiker på Stortingets talerstol? En flyver som glemmer at han holder mange liv i sine hender under landing, må finne seg en annen jobb, sier hun.

Jensen fortalte videre om studenter som på slutten av studietiden har opplevd at møtet med proffene utgjorde en svært viktig del av utdannelsen.

– Min jobb er å omsette rådene i boken til det landskapet der psykologene jobber, avsluttet professoren.

Psykiater Jan Ivar Røssberg grep fatt i problemstillingen «Hvordan komme seg videre fra en god relasjon til mindre symptomer eller å ha det bedre med seg selv?»

– Ofte blir behandlere utålmodig når behandlingen tilsynelatende ikke virker. Vi kan glemme at også tid er en god behandlingsfaktor, sa Røssberg, som samtidig benyttet anledning til å ønske seg to ting:

Mer fokus på tydelige tilbakemeldinger og evalueringer fra klienter, som vil øke kvaliteten på behandlingen, og at proffene i neste bok skriver til ungdommene som kommer etter dem om hva de selv kan bidra med for å åpne opp for det viktigste og få åpnet hjertedøren.

 

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv