Ikke nødvendig med tvang for alvorlig psykisk syke

Psykiateren Richard Warner fra Colorado i USA kommer til Oslo 10. februar for å fortelle om hvordan bruken av tvang kan minimaliseres. Tvang er ikke nødvendig overfor mennesker med alvorlig psykiske lidelser når behandlingen er god. I dette epost-intervjuet viser han til erfaringer fra lang praksis.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Warner er professor i psykiatri ved Universitet i Colorado, og har lang erfaring med behandling av alvorlig psykisk syke. Han har også skrevet flere bøker, blant annet Recovery from Schizophrenia

På hvilken måte tenker du et behandlingstilbud bør organiseres, slik at bruk av tvang blir minimal?

– Jeg tenker det finnes to tilnærmingsmåter å redusere tvang på innenfor de psykiske helsetjenestene. For det første innenfor psykisk helsevern: Å begrense mest mulig bruk av ulike former for tvangstiltak. For det andre å utvikle nærmiljøbaserte alternativer til institusjonsinnleggelser uten bruk av tvang.

Ny lov medførte redusert tvangsbruk

– Å redusere bruken av tvang på sykehus er avhengig av samarbeid mellom sykehusets administrasjon, avdelingsledelsen, psykiatere og øvrig helsepersonell for å få innført nye kriterier ved bruk av tvang – og for å utvikle nye metoder og implementere disse. Det er imidlertid av stor betydning om en slik reform er drevet av et påtrykk.Ved den føderale myndigheten i USA var insentivet innføring av en lov (som gjelder alle delstatene i USA, red. anm.) etter påtrykk fra talspersoner innen psykisk helse.
– Dette krevde at psykiateren som hadde pålagt bruk av tvangstiltak, skulle se pasienten i løpet av en time.  Dette skapte litt av en belastning for pleiepersonellet på psykiatriske avdelinger, og medførte et betydelige ansvar på sykehusledelsen for å møte kravet og redusere tvangsmidler.

– Jeg vil videre utdype hvordan disse ansatte gjennom opplæringstiltak fikk til en dramatisk reduksjon i bruk av tvang i løpet av få år i USA.

 

En «hjemlig ramme» roer ned utagerende pasienter

– Jeg har brukt mye tid i min karriere på å utvikle nærmiljøbaserte alternativer til psykiatriske sykehus, som ikke er basert på tvang. Til en stor grad kan disse alternative mulighetene erstatte behovet for psykiatriske sykehussenger og gi mennesker med behov for akutte tjenester en mer «hjemlig» ramme, som bærer preg av hjelp til å mobilisere nye krefter, og hvor tvang ikke er nødvendig.

– Vi opplever at utagerende pasienter lettere kontrollerer atferden sin når de blir behandlet under slike forhold. Jeg skal siden beskrive noen av disse tiltakene i detalj.

Riktig diagnose, riktig medisin

Hvordan kan man minimere du bruken av psykofarmaka, særlig de antipsykotiske legemidlene?

– Reduksjonen i bruk av psykiatriske medisiner, og spesielt antipsykotiske medisiner, kan oppnås gjennom mer nøyaktig diagnose og søken etter mer spesifikke behandlinger. Ofte er mennesker som går på store doser antipsykotiske medisiner de som minst sannsynlig responderer på dem. Til tider er dette fordi personen har en affektiv lidelse som vil svare bedre på behandling med stemningsstabiliserende eller antidepressiva. I disse tilfellene, kan behovet for antipsykotiske medisiner være minimal.

– God behandling avhenger av nøyaktig diagnose. For å oppnå dette er det nødvendig å få en detaljert historie av sykdommen, samt samle informasjon fra pasienten og nære familiemedlemmer. Det bør være en gjennomgang av symptomer og finne ut hva slags medisiner som har vært nyttig eller ikke nyttige, samt hvilke medisiner som aldri har vært brukt.

Har disse tilnærmingene resultere i et bedre resultat for pasienten?

– Gjennom etablering av lavterskeltilbud hvor tvang ikke brukes, som et alternativ til sykehusinnleggelse, har vi vært i stand til å vise at mange mennesker vil vende tilbake til samfunnet igjen, relativt fullt fungerende og integrert. Dette krever et nøyaktig og godt arbeid med å sette diagnose, samt best mulig planlegging av behandling.

Gode resultater med de dårligste pasientene

– Våre klienter og målgruppe ved Colorado Recovery er mennesker med de mest alvorlige former for psykiske lidelser. Disse har tidligere hatt dårlige resultater med behandling andre steder, og er mennesker med svært lav funksjonell kapasitet.

– Av de pasientene som har vært i behandling hos oss i to år eller mer, er mer enn halvparten nå engasjert i produktiv virksomhet, to tredeler lever uavhengig i sine egne hjem og tre fjerdedeler får en standard, ikke-intensiv poliklinisk behandling.

Har du ansatte med erfaring fra å ha hatt en psykisk lidelse i tilbudet ved Boulder, Colorado?

– Ja. I løpet av min karriere i dette programmet og det forrige, har vi ansatt mange mennesker som har opplevd psykiske lidelser. Dette inkluderer saksbehandlere, omsorgsarbeidere, yrkesrettet personale, apotekteknikere, erfaringskonsulenter, kontorassistenter, samt ansatte innen reparasjon og vedlikehold. Jeg vil gjerne diskutere måtene vi gjennomførte dette på, om det er nok interesse for det.

Et helende fellesskap

– Vi bruker også den helende kraften som oppstår i felleskapet, med gjensidig støtte, mellom våre klienter med psykiske lidelser. Dette styrker dem til å komme i gang med egne aktiviteter og læringsprogram ved ulike sentra i de kommunene de bor. Her får de hjelp fra mennesker i kommunen, noen av disse kan ha hatt psykiske lidelser

Hva er spesielt med måten du driver det det akuttpsykiatriske tilbudet på?

– Det vesentlige er medfølelse, tålmodighet og teamarbeid. Det må være et nært samarbeid mellom alle ansatte, inkludert psykiatere, sykepleiere og andre som for eksempel frivillig medarbeidere. Hver behandlingsplan skal være individuelt utformet.
Fleksibilitet er viktig for å ta hensyn til endringer i pasientens tilstand, av og til ved å endre diagnose og hele behandlingsplanen. Det er ingen bruk av fysisk tvang: Hver pasient har forpliktet seg til å følge vedtatte retningslinjer (for eksempel å behandle andre beboere med respekt) for å få lov til å bli ved dette frivillige tilbudet.

Nok tid til behandling

– Selv de som er til behandling her under en tvangsparagraf vil vanligvis være enige om å gjøre det, for å unngå retur til lukket avdeling på institusjon.

I Norge i dag diskutere vi om hvordan vi kan bruke mindre medisin i akuttpsykiatrisk behandling. Hva tror du er nødvendig for å håndtere dette?

– Dette er et viktig emne. Å ikke bruke medisin er vanligvis ikke et mål for oss ved en akuttpsykiatrisk behandling som inkluderer innleggelse. Vi tar imidlertid sikte på å bruke behandlingsperioden til å finne lavest mulig dose av de mest effektive medisiner – for hver persons spesifikke psykiske tilstand. Det er ikke et mål bare å roe ned en pasient for så å slippe vedkommende på dør, som forsikringsselskapene ville foretrekke.

– Vi vil heller finne den rette kombinasjonen av medisiner, i de laveste dosene, som igjen vil gjøre personen bedre i stand å klare seg i samfunnet igjen etter at de forlater oss.  Vi behandler alle forskjellig. Det finnes ikke en standardmodell som vi forventer fungerer for alle med en psykotisk lidelse.

Respekt, medfølelse og optimisme

Du arbeider med de mest utfordrende pasientene, med alvorlige symptomer, mennesker med en psykotiske lidelse. Hva tror du er "best" behandling?

– Etter noen tiår på dette feltet har det blitt klart for meg at den beste behandlingen blir til ved å følge noen grunnleggende kjerneverdier. Behandlinger endrer seg, men det beste resultatet har vist seg igjen og igjen, og bygger på de samme verdiene, hvorav mange har vært med oss i over to hundre år – siden innføringen av Moral Management i slutten av 1700-tallet. Disse verdiene er:

  • Møt hver klient som om han eller hun var dine pårørende, med respekt, medfølelse og optimisme.
  • Vise like mye respekt for klienten når du diskuterer ham eller henne med dine kolleger.
  • Behandle klientens familie med samme medfølelse og respekt.
  • Erkjenne at våre pasienter deler med oss alle et behov for en opplevelse av fellesskap, mening i livet og selvrespekt.
  • Erkjenne at alvorlig syke pasienter kan oppnå å komme seg like godt som de med mindre alvorlig sykdom.
  • Opprettholde et behandlingsmiljø som har en åpen dør, er «ikke-institusjonelle», uten bruk av tvang, er hyggelig og innbydende.
  • Innse at klientens egenkraftmobilisering (empowerment) er viktig for å bli frisk.

Rehabilitering viktig etter en psykose

Hvordan forstår du, eller forklarer du psykose?

– Psykose er en tilstand der man utvikler unøyaktige oppfatninger av sine omgivelser. Som et resultat utvikles en forstyrrelser av dømmekraften, og personens evne til å fungere i samfunnet.

– Årsakene til disse psykotiske tilstander er flere og inkluderer arvemønstre, det som skjer i fosterlivet, fødselskomplikasjoner, de nevrologiske endringene som følger voksen utvikling, og et mangfold av sosiale og miljømessige faktorer, blant annet for den som vokser opp i et urbant miljø.

– Viktigere enn etiologi (sykdommenes årsaker) derimot, er forståelsen for at sykdommene er sterkt påvirket av sosiale faktorer.

– I behandlingen er det viktig at vi tar disse faktorene i betraktning, og at vi utvikler metoder for å lindre slike påkjenninger. Det kan være vanskelige mellommenneskelig relasjoner, stigmatisering, marginalisering, mangel på produktivitet, umyndiggjøring og mangel på mening i livet. Det er derfor viktig å få i gang ulike former for rehabilitering som fører personen tilbake til deltakelse i samfunnet igjen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv