Individuell plan er lovpålagt

Det finnes helsepersonell som ikke tar alvorlig nok at individuell plan (IP) er lovpålagt, sier Arnhild Lauveng som står bak tekst og illustrasjoner i senterets nye brosjyre om IP.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

NYTT HEFTE: Arnhild Lauveng jobber som seniorrådgiver ved Erfaringskompetanse og har vært ansvarlig for nytt hefte om individuell plan (Foto: Astrid Borchgrevink Lund)

-Hvorfor gir senteret ut en brosjyre der individuell plan (IP) får en forenklet fremstilling?

-IP er et viktig verktøy for å koordinere tjenestene for mennesker med behov for langvarige og sammensatte helsetjenester. Planen skal altså sørge for at man jobber mot pasientens egne mål. Likevel vet vi at ikke alle som har rett på IP har en slik plan. I tillegg vil en del av de som faktisk har en IP ha en «inaktiv plan», som er blitt laget, men ikke blir jevnlig evaluert, og ikke er i aktiv bruk.

-Hvorfor er det slik?

-Det kan være mange grunner til dette. Noen brukere ønsker ikke selv IP, noen har ikke fått nok, eller korrekt, informasjon, og ville kanskje ønsket det, hvis de visste mer om hva en slik plan er og ikke er. Det kan også være at kontaktpersoner og helsearbeidere ikke selv vet nok om IP, eller om hvordan de best skal formidle informasjon om IP til pasienter og evt. også pårørende. Det er selvfølgelig ikke slik at de som ikke ønsker en IP skal presses til dette, men vi mener at det er viktig at det finnes nok, og lett tilgjengelig, informasjon om dette verktøyet slik at pasienter kan ta informerte valg.

-Er det helsepersonell som ikke tar IP alvorlig nok?

-Ja, det finnes også helsepersonell som ikke tar alvorlig nok at IP faktisk er lovpålagt. I slike sammenhenger kan det være greit for pasienter og pårørende å ha en brosjyre som gir informasjon. Brosjyren kan da brukes som utgangspunkt for samtaler med helsepersonell om sine rettigheter.

-Har du som psykolog og pasient erfart at det ikke er nok informasjon om dette verktøyet?

-Som pasient var jeg veldig heldig, jeg fikk noe som lignet en IP lenge før IP ble oppfunnet, og jeg opplevde det nyttig. Som fagperson (psykolog og forsker) opplever jeg ofte at folk har for lite informasjon om hva IP er, at de ikke har fått en IP, eller, enda oftere, at de har en IP som ikke er i aktiv bruk, ikke er tilpasset deres reelle behov, og ikke blir oppdatert og evaluert jevnlig.

-Men planen i seg selv er vel ikke hovedpoenget?

-Nei, det er riktig. Det viktige er at planen brukes som et aktivt verktøy for å sikre koordinerte tjenester, og at man jobber mot pasientens egne mål. Alt for ofte opplever jeg at pasienter mottar tilfeldige og fragmenterte tilbud, og at det mangler en helhetlig plan og målsetning – dette er jo også noe av resultatene fra doktorgradsprosjektet mitt. Jeg har dessverre også møtt helsepersonell som ikke har nok kunnskap om IP.

-Hvem har rett på en IP?

Heftet kan bestilles via vår nettbutikk.

-Alle pasienter med behov for varige og sammensatte tjenester har rett til en IP. I pasient- og brukerrettighetsloven (§ 2-5) står det at: «Pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet IP». Det innebærer at alle som har behov for flere helse- og omsorgtjenester, og som trenger at disse er koordinerte, har rett på en individuell plan, hvis behovet er langvarig. Hva som er «langvarig» er jo et skjønnsspørsmål, men i praksis vil det nok bety at man har, eller ventes å ha, behov for helse-/ omsorgstjenester i flere måneder, kanskje et halvt år, eller lengre.

-Hvem har plikt til å informere pasienten om IP?

-Det er i hovedsak kommunen som har plikt til å lage en IP, men alt helsepersonell, både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, har plikt til å informere om IP.

-Hvem passer IP aller best for?

-IP kan passe for mennesker med mange ulike behov, og i mange ulike livssituasjoner. Noen tror IP passer bare for de som er veldig alvorlig syke, og har vært det i mange år. Andre tror at IP passer bare for de som har klare mål om å komme i gang med arbeid eller utdanning. Sannheten er at IP er et verktøy som skal tilpasset pasientens eller brukerens individuelle situasjon og behov – uansett hva disse er. IP er en rettighet man har uavhengig av alder og innholdet skal tilpasses den enkelte. IP gjelder også alle diagnoser, og uavhengig av hvilken grunn du har for å oppsøke helsevesenet. Det kan være fysisk sykdom, psykisk sykdom, rus, eller ulike kombinasjoner av disse. I denne brosjyren har vi valgt å fokusere på psykisk sykdom – rett og slett fordi det er målgruppen til senteret. Samtidig er det jo ikke sånn at du ikke også kan bli fysisk syk hvis du har psykiske vansker, og i slike situasjoner kan det være ekstra stort behov for å koordinere ulike hjelpetiltak og behandlinger.

-«Alle pasienter med behov for varige og sammensatte tjenester har rett til en IP», skriver du. Og om du får avslag når du ber om en plan, har du rett til å klage. Men hvem kan hjelpe pasienten med å klage?

-Alt helsepersonell har plikt til å hjelpe pasienter med å fremsette en klage. Uansett om det er IP eller andre ting de ønsker å klage på. Det betyr at helsepersonellet skal fortelle hvem klagen skal rettes til og hvordan den skal utformes. Hvis pasienten ønsker det, skal helsepersonellet også hjelpe til med å skrive selve klagen. Det vil nok ikke være alt helsepersonell som alltid har alle lover og klageinstanser inne. Men i så fall har de plikt til å undersøke dette, og gi tilbakemelding og hjelp til pasienten så snart som mulig, eventuelt hjelpe pasienten til å kontakte andre som han hjelpe.

-Hvem har dere laget denne brosjyren for?

-Brosjyren skal gi en enkel, lettfattelig og nokså nøytral informasjon om IP til både helsearbeidere, pasienter og pårørende. For helsearbeidere som trenger en oppdatering på hva IP er, er heftet også et nyttig sted å begynne.  Samtidig tenker vi at heftet egner seg særlig godt som utgangspunkt for dialog. Det kan være en helsearbeider eller en pårørende som ønsker å ta initiativ til å samtale med en pasient om behov for IP. Da kan heftet være noe å snakke om sammen. Det kan også være at pasienter og/eller pårørende etter å ha lest heftet tenker at IP vil være nyttig i deres situasjon. Da kan det å ta med heftet til en helsearbeider være en enkel måte å starte en samtale om dette på. Heftet kan også egne seg for pasienter (eller pårørende til pasienter), som allerede har en individuell plan, men som syns planen er lite effektiv, kanskje ikke har blitt evaluert eller oppdatert på lenge, og som ønsker mer informasjon om hvordan planen kan brukes mer effektivt.

-Vi møter Per og Charlotte og Anne i denne brosjyren. Hvorfor har du laget eksempler fra virkeligheten?

-IP er et veldig konkret og praktisk verktøy, men å skrive om det blir fort litt abstrakt og teoretisk. Per, Anne og Charlotte er ikke reelle pasienter, men historiene om dem er bygget på erfaringer med mange ulike mennesker. Sammen med illustrasjonene som jeg har laget, og gjennom å beskrive disse konkrete historiene og situasjonene, syns jeg det var lettere å få frem nettopp den praktiske og konkrete bruken av IP og hvordan en IP kan og skal tilpasses forskjellige mennesker og situasjoner.

 

Brosjyren er på 62 sider og koster 75,- og kan kjøpes her

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv