– Jeg torde ikke bruke ytringsfriheten

Siden jeg gikk med stigmaet psykisk syk mann etter innleggelsen trodde jeg at folk ville tenke at jeg var farlig. Et negativt mediefokus er ekstra stigmatiserende for menn.

Skrevet av: Thomas Øverbø

BLOGGER: Stig Mass Andersen står bak prosjektet "Bipolar Superstar" som har visjon om å skape trygghet rundt mental helse blant folk flest. Dette gjøres ved å fronte et på godt og vondt positivt syn på temaet. Hans egen historie er utgangspunkt i det han formidler. FOTO: Kristin Aafløy Opdan

Noe av dette har jeg skrevet om før. Men det er noe jeg ikke har sagt så mye om. For jeg har vært redd for hva folk vil tenke.

Personellet der jeg var så meg i en liten periode som utagerende. Og det stemmer. Jeg agerte at jeg ville ut. Dette gjorde jeg blant annet ved å sparke i dører. Alt jeg gjorde på den tiden var et statement fra en «rockestjerne». Men i stedet for å holde konsert endte jeg en natt i belteseng.

I tillegg på en paragraf som sa at jeg var til fare for meg selv og andre. Jeg mener både belteleggingen og den nye paragrafen var en overreaksjon, og det gjør fortsatt vondt å tenke på.

Men det er en positiv ting som gjør det lettere. Jeg husker at jeg meget godt visste forskjellen på ting og mennesker. Ingen dør av at jeg sparker til en dør.

Jeg kom over på frivillig paragraf rundt 22.juli. Grunnen til at jeg trekker frem dette nå er at jeg vil fortelle om hvordan det var for meg å være psykisk syk mann som ikke turte å være åpen på den tiden. Media flommet over med artikler om psykisk sykdom og drap.

Noen medier brukte dette som en mulighet til å sette fokus på andre psykisk syke det også hadde gått galt med. Påskuddet var at «vi må tørre å snakke om virkeligheten selv om den er vond». Det er jeg helt enig i. Men problemet er at de fleste tar kun tak i dette temaet når det er noe forferdelig som har skjedd. Det er nesten aldri fokus på hva man for eksempel kan lære av å ha opplevd psykisk sykdom.

Den enkle forklaringen er at negativt fokus gir flere klikk og views. Dette gjør også at mediene lærer folk at det er greit å kaste om seg med uttrykket psykisk syk knyttet til drap. Man kan se det på noen diskusjoner på sosiale medier knyttet til Charlie Hebdo.

Siden jeg gikk med stigmaet psykisk syk mann etter innleggelsen trodde jeg at folk ville tenke at jeg var farlig. Jeg turte ikke engang fortelle folk ganske nær meg at jeg var syk. Så det var helt utenkelig å bruke ytringsfriheten min til å si hva jeg mente om mediafokuset på psykisk syke og drap.

Ytringsfriheten lå der klar til bruk, men jeg turte ikke benytte den. I stedet ble jeg sint og bitter fordi andre brukte sin fra mitt ståsted gigantiske ytringsmakt til å fremme et fokus jeg mente var direkte skadelig. Heldigvis hadde jeg folk rundt meg som pushet meg til å åpne meg.

For undertrykt sinne i tillegg til angst og depresjon er aldri bra. Da hjelper kun å prate om det.

Når da NRK kom med hashtaggen #psykiatridrapene i fjor reagerte jeg sterkt.

Jeg ble faktisk fysisk kvalm av en debatt på tv. Og tenker med gru på hvordan folk som ikke har den muligheten til å ytre seg som jeg har reagerte.

Rikskanalen tok for seg cirka 100 drap begått av psykisk syke de siste årene under det utrolig tabloide påskuddet «Vi har ingen å miste». Men ca. 500 selvdrap skjer hvert eneste år bare i Norge. Cirka 400 av disse er menn.

Når det største riksmediet kjører på med sitt store maskineri blir flere skremt til å ikke være åpne. Og siden størstedelen av slike drap media fokuserer på blir gjort av menn så er det størst stigma for andre menn. Disse tør heller ikke bruke sin ytringsfrihet. Kanskje ikke engang ovenfor sine nærmeste. Det er farlig for dem det gjelder.

Selvmordsraten har økt med 60% de siste 45 årene på verdensbasis. Og mediebildet er radikalt endret. Hver gang slike mediefokus kommer lurer jeg på om ikke det voldsomt negative kjøret er med på å drepe flere mennesker enn journalistene påstår at de ønsker å redde. Jeg skulle ønske noen hadde undersøkt problemstillingen.

Man ser det innenfor mental helse-feltet nå. Det er få menn som snakker åpent om sin erfaring med psykisk sykdom. Selv i lukkede forum på nett er det nesten bare kvinner som deler.

Nå som ytringsfriheten blir flagget i alle kanaler er det på tide at vi ser på hvordan menn som sliter psykisk skal kunne få benytte seg av sin. Dette innlegget har vært vanskelig å skrive. Men jeg mener at denne saken er så viktig at jeg ikke kan la være å ytre meg.

Stig Mass Andersen / Bipolar Superstar

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv