Kampen om fremtidens psykiatri

“Det vil være et stort nederlag hvis vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu.” Kronikken til Hilde Hem, daglig leder for Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Skrevet av: Hilde Hem

LYTT TIL BRUKERNE: Hvis ikke brukerne skal bli lyttet til; hvem skal da stå i spissen for å forbedre tjenestene i retning av mindre tvang og medisinbruk, spør Hilde Hem (FOTO: Birgitte Finne Høifødt)

I ETTERKANT av en kronikk i Aftenposten (26. august), skrevet av en anonym far som kritiserer det høye medisinforbruket i norsk psykiatri, har det pågått en debatt om pillepsykiatri. Spesialist Trond Velken fulgte opp med å bekrefte farens analyser: Bruken av tvungen legemiddelbehandling bør bekymre oss sterkt.

Den 31. august svarte helseminister Bent Høie (H) at hans viktigste sak er å skape pasientens helsetjeneste. Med dette mener statsråden at makten må flyttes fra systemer til mennesker. Han argumenterer med sterkere brukerstyring og krever medikamentfrie behandlingsalternativer, akkurat slik som brukerorganisasjonene krever. Brukermedvirkning er å få være hovedperson i eget liv, å bli lyttet til og få bruke sine iboende ressurser. Det skulle også bare mangle.

Det helseministeren dermed argumenterer for, er et langt mer demokratisk psykisk helsearbeid enn det vi har i dag: Dette arbeidet må funderes på brukernes egne erfaringer og idealet om brukermedvirkning. Det er et standpunkt som forplikter, for brukerne er tydelige i sin sak: Alternativer til tvangs- og medisinbruk må inn i spesialisthelsetjenesten.

PASIENTORIENTERT. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har fått et samfunnsoppdrag: Å bygge opp og utvikle den nasjonale kunnskapsbasen for erfaringskompetanse. Det er dessverre slik at den høye bruken av legemidler springer ut av troen på at det for det meste er biologiske årsaker til psykisk sykdom. Derfor krever senterets arbeid for å løfte brukermedvirkningens status et samspill på tvers av ulike kunnskapstradisjoner.

Det er positivt at det er et tverrpolitisk mål å utvikle mer pasientorienterte tjenester. Statsminister Erna Solberg snakker også om en sterkere pasientstemme og viktigheten av erfaringskompetanse. Den brukerorienterte tilnærmingen myndighetene legger opp til, er et godt grunnlag for å støtte og aktivere menneskets iboende ressurser.

Vårt senter har bidratt til å løfte frem den subjektive erfaringens plass i kunnskapsutviklingen. Vi understreker behovet for en kunnskapsplattform som i større grad legitimerer pasientens erfaringer som kunnskap. Senteret skal løfte frem erfaringer fra brukere og pårørende slik at kunnskapen kan føre til god hjelp når iboende ressurser ikke er nok alene.

PERSPEKTIVSKIFTE. Vi ser at erfaringskompetanse fra brukere dessverre representerer et kunnskapssvakt område: Den er mindre forsket på og har lavere posisjon enn tradisjonell fagkunnskap. Forskningsmessige forståelsesrammer, eller paradigmer, er ganske stabile i forskningsmiljøene, men brytes av og til av nye og ganske annerledes forståelsesrammer. Å se erfaringer som gyldig kunnskap, er et slikt perspektivskifte innen psykiske helsetjenester. Dette blir ikke en realitet før vi alle anerkjenner hverandres kompetanse, enten det er fagkunnskap eller erfaringskunnskap.

Vi vet at brukere og pårørende ofte er opptatt av andre problemstillinger enn tradisjonell behandlingsforskning. Mange opplever, som den anonyme faren, at deres erfaringer og forståelse av sammenhenger ikke blir tillagt tilstrekkelig vekt i kunnskapsutvikling, behandling og praksis. Det er dessverre altfor ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmålene som brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Der forskeren er opptatt av å belyse effekten av en behandlingsmetode, kan brukeren være mer opptatt av å få frem kunnskap om hvordan tjenesten oppleves av dem som mottar den. Hvis Bent Høie skal få gjennomslag for sitt slagord om pasienten i sentrum, må kunnskapsutviklingen i et bruker- og pårørendeperspektiv styrkes. Det er helseministerens ansvar å legge til rette for denne utviklingen.

TOPPMØTE OM FREMTIDEN. Tirsdag 22.september arrangerte senteret vårt et nytt toppmøte innen psykisk helse og rus. Ved å samle toppledelse i politikk, helseforetak, kommuner og utdanningsinstitusjoner, sammen med brukere og pårørendeorganisasjoner, utarbeidet vi anbefalinger til myndighetene om hva fremtidens tjenester skal inneholde. Her så vi et felles håp om at et paradigmeskifte kan komme i den nærmeste fremtid. Vi har ingen tid å miste.

Det haster med å ruste opp brukernes egeninnflytelse når det kommer til valg som i siste instans bare handler om dem selv. I dette arbeidet er det nødvendig at stemmene til brukere og pårørende blir hørt, samlet og formidlet. Hvis ikke brukerne skal bli lyttet til; hvem skal da stå i spissen for å forbedre tjenestene i retning av mindre tvang og medisinbruk? Det vil være et stort nederlag dersom vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu.

Kronikken har også blitt publisert i Dagens Medisin

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv