– Man tenker ikke at man er skaket, man er skaket

Sammenhengen mellom traumer og alvorlige psykiske lidelser ble understreket av både Anna Luise Kirkengen og Dag Nordanger under Toppmøte 2019. – Man tenker ikke at man er skaket, man er skaket, sier Kirkengen.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Anna Luise Kirkengen under Toppmøte 2019. (Begge foto: Lena Beathe Arneberg)

– Jo mer belastende barndomserfaringer, dess høyere er risikoen for alvorlige helse- og livsutfordringer, sa Anna Luise Kirkengen.

Hun har bred erfaring som allmennlege gjennom 30 år, og har skrevet en doktorgrad om helsefølger av overgrepserfaring i barndommen.

I sitt innlegg understreket Kirkengen sammenhengen mellom ulike former for krenkelseserfaringer og risiko for alvorlige helse- og livsutfordringer, og hun påpekte det uvitenskapelige i å skille mellom somatisk og psykisk sykelighet.

– Erfaringer og krenkelser, særlig når de skjer tidlig i livet, virker dypt både på eksistens og fysiologi. Man tenker ikke at man er skaket, man er skaket.

– Erfaringer fyller kroppen, og i denne levde kroppen er våre erfaringer nedfelt helt ned på cellenivå, sa hun.

LES OGSÅ: På den danske daghøgskolen er man ikke pasient, men student

Reviktimisering

Traumer kan påvirke helsen generelt fordi slik erfaring påvirker alle de sentrale systemer i kroppen. Det kan forstyrre tarmfunksjonen, pusten og hormonfordelingen. Langvarige traumer kan også føre til raskere cellealdring og økt risiko for demens og depresjon, viser flere studier.

Disse konsekvensene medfører store samfunnsøkonomiske kostnader dersom traumer ikke erkjennes og anerkjennes, poengterte Kirkengen.

– Virkningene angår alle felt i somatikken og psykiatrien, sosial-, rus- og kriminalitets-omsorgen, arbeidshelse og uførhet, partnervold og skilsmissestatistikk, sa hun.

Samtidig trakk hun fram at risikoen for gjentakende krenkelseserfaringer er større for mennesker med psykiske lidelser, og at skadene forsterkes når de fornyes. Fenomenet kalles reviktimisering. Derfor bør en fenomenologisk forståelse av sykdom få større plass i medisinbasert behandling, mener Kirkengen.

Hun viste blant annet til studier blant amerikanske soldater, som kom hjem med psykiske helseplager etter å ha tjenestegjort i ulike krigssoner.

– De som kom hjem med de sterkeste symptombildene fra krigen, var de som allerede som barn hadde vokst opp i voldelige og kaotiske hjem. De var allerede skadet da de ble sendt ut, og skadene ble forsterket av å bli fornyet, sa Kirkengen.

LES OGSÅ: Barndomsforgiftning etterlater dype spor

Toleransevinduet

Psykologspesialist Dag Nordanger har vært sentral for fagutviklingen i Norge rundt traumebevisst omsorg for barn og unge. Tusener har sett Nordangers pedagogiske nettvideoer om følelsesregulering. Han ble i 2019 tildelt Åse Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap.

– Traumefeltet har vært opptatt av hvordan negative erfaringer skader oss, og hvordan vi kan reparere skadene. Nøkkelspørsmålet i dag er vel så mye «Hvilke erfaringer må det ikke bli for lite av i en oppvekst»? sa Dag Nordanger under sitt innlegg på konferansen.

Dag Nordanger

Nordanger trakk fram toleransevinduet, en modell fra utviklingspsykologien som er nyttig for å forstå ettervirkninger av traumer. I en tilstand innenfor toleransevinduet fungerer vi optimalt, vi kan konsentrere oss og være til stede i situasjonen.

– Mange som har opplevd mye belastninger i oppveksten, har et smalt toleransevindu. Da beveger man seg mye i ytterkantene mot hyperaktivering (utagering, uro og aggresjon) eller mot hypoaktivering (nedstemthet, nummenhet og dissosiasjon).

– Når man fungerer i disse ytterlighetene og lett kommer utenfor sitt toleransevindu, er det ikke mange diagnoser man ikke oppfyller kriteriene for, sa han.

De «riktige» metodene

Videre påpekte Nordanger at mange mennesker med alvorlige og langvarige psykiske lidelser lever med ettervirkninger av traumer. Gjennom oppveksten utvikles et overstimulert alarmsystem og understimulert reguleringssystem i hjernen, som skaper ubalanse mellom områdene som setter oss i affekt og områdene som skal håndtere affekten.

Nordanger vil ha et større fokus på generelle reguleringsproblemer, og rette hjelpen mer inn mot å kompensere for erfaringene pasientene mangler framfor å reparere skader som er påført.

Han tror hjelpetilbudet har blitt for opptatt av hva som er de «riktige» metodene, og at man glemmer at det er de daglige relasjonelle erfaringene som er fundamentet for utvikling.

– Jeg mener forskningen tilsier at vi bør sette mindre lit til «behandling» i tradisjonell spesialisert forstand, og investere mer i menneskers tilhørighet og sosiale miljø, sa Dag Nordanger.

Denne artikkelen står på trykk i magasinet vi ga ut i kjølvannet av Toppmøte 2019. Du kan laste det ned gratis her, eller få det tilsendt gratis ved å henvende deg til oss på epost bibliotek@erfaringskompetanse.no.

Her kan du se anbefalingene fra Toppmøte, som er levert til Helse- og omsorgsdepartementet.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Angrer på at hun har delt sin historie fra scenen
    Hun trodde det var forventet av en erfaringskonsulent å skulle dele sin historie i ulike faglige forsamlinger. Men nå vil Anne Eriksen Hammer ha mer fokus på konsekvensene åpenheten på en scene kan få....
  • Hvor kommer håpet og håpløsheten fra?
    Hva er håp, og er det noe som kommer innenfra eller utenfra? Dét var spørsmål som fikk fram mange ulike perspektiver rundt bordene på Sterkere Sammen-konferansen....
  • Solveig er kåret til årets erfaringskonsulent
    Erfaringskonsulent ved Kronstad DPS, Solveig Bartun Rob, mottok prisen som årets erfaringskonsulent 2019 under konferansen Sterkere Sammen....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv