Kurs forbedret brukerrepresentant-jobben

Når helsetjenestene skal utformes i praksis, blir brukererfaringen virkelig tatt på alvor? En ny studie viser at bedre skolering av brukermedvirkere kan ha nytteverdi og gi større gjennomslag i rollen.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Studien til mastergradsstudenten Elin Opheim viser at opplæring av brukermedvirkere har effekt. Opheim jobber som hovedbibliotekar ved Sykehuset Innlandet (FOTO: OLAV STUAN)

Brukermedvirkning er lovpålagt i Norge. Slik medvirkning foregår på ulike nivåer. Mastergradsstudent Elin Opheim ville se nærmere på kvaliteten av dette på et såkalt systemnivå: Der helsetjenesten utformes.

– Det finnes lite forskning på området, til tross for at helsemyndighetene etterspør kunnskap, sier hun.

Helse- og omsorgsdepartementet sa i 2011 at «det det trengs mer kunnskap om hvordan og i hvilken grad brukermedvirkning gjennomføres, hva slags effekt den har og hvordan brukernes stemme kan bli tydeligere”.

– Som bibliotekar ved Sykehuset Innlandet jobber jeg ikke med helse, men jeg jobber i en avdeling hvor kunnskapsbasert praksis står på dagsorden. Kort fortalt er dette det tredelte forholdet mellom forskning, helsepersonellets erfaringsbaserte kunnskap, og brukerens egen kompetanse, som for eksempel pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.

Brukerrepresentanter fikk samme kurs som helsepersonell

I Norge har det til nå bare vært helsepersonell som tilbys kurs i kunnskapsbasert praksis. Hensikten med Opheims studie var om også brukerrepresentanter kunne nyttiggjøre seg av dette kurset.

Med egenerfaring som bruker og pårørende så jeg også behovet for å fremme brukermedvirkning på systemnivå, et område jeg opplevde det var gjort lite på. Brukerstemmen manglet på mange måter et bedre verktøy.

Kurset er på fire timer, og to grupper med brukerrepresentanter deltok.

Lærer sunn skepsis

– Kunnskapsbasert praksis brukes som begrep i flere sammenhenger hvor brukerrepresentanter deltar, men er lite kjent i brukerorganisasjonene. Det deltakerne fikk opplæring i var kunnskapsbasert praksis som begrep, hvordan man finner beste tilgjengelige kunnskap, samt å vise sunn skepsis til helseinformasjon.

– Mange brukerrepresentanter kan bli bondefanget av visse spørsmål. På kurset lærer man å bli mer nysgjerrig, gjerne stille andre spørsmål, samt å være litt kritisk.
 Særlig når brukerrepresentantene sitter i utvalg for grupper de ikke har egenerfaring med, trodde brukerrepresentantene at verktøy fra kurset var nyttig å ha, sier Opheim.

Alle brukerrepresentantene var udelt positive til kurset, og gav uttrykk for at det gav en ny vinkling, og et system for innhenting og forståelse av ulike typer kunnskap.

Nyttig for erfarne og uerfarne brukerrepresentanter

Brukerrepresentantene fortalte også at de har behov for å jobbe mer systematisk, og flere kommenterte at kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kritisk vurdering er viktig for helhet og forståelse hos både pasienter og pårørende, for likemenn og for brukerrepresentanter.
 Kurset ble opplevd som nyttig både for erfarne og mer uerfarne brukerrepresentanter, viser forskningen.

– All forskning har svakheter, noe vi også lærer på kurset. Fra eget arbeid vet jeg blant annet at gruppen jeg forsket på er liten, jeg skulle gjerne ha prøvd dette med flere, for å få flere innspill, sier hun.

Videreføres?

Imidlertid, alle deltagerne ønsket at dette kurstilbudet skal videreføres, og en gruppe gav uttrykk for at det bør være obligatorisk for brukerrepresentanter ved sykehuset.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv