Lauveng om hvorfor hun støtter lovforslaget

Mens Arnhild Lauveng deltok i arbeidet med å utforme Tvangsbegrensningsloven, vurderte hun å ta ut dissens flere ganger. Hun forteller hvorfor hun likevel endte opp med å støtte- og ha stor tro på lovforslaget.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Arnhild Lauveng på scenen under Toppmøte 2019. (Foto: Lena Beathe Arneberg)

I tre år har Arnhild Lauveng, forsker og seniorrådgiver i Erfaringskompetanse, sittet i Østenstad-utvalget, som har utformet forslaget til en ny, felles lov om tvang og inngrep i helse- og omsorgssektoren.  Høringsrunden pågår fram til 16. desember. Imens er NOU-en diskusjonstema blant jurister, fagfolk, og bruker- og pårørendeorganisasjoner på konferanser, seminarer, i sosiale medier og avisspalter.

Lovutvalget har møtt kritikk for å ikke gå langt nok i å begrense tvangsbruken, og for å utgjøre liten forskjell sammenlignet med dagens praksis. Det er Lauveng helt uenig i.

– Min oppfatning er at lovforslaget vil utgjøre enorme forskjeller sammenlignet med dagens lovverk. Vi foreslår at alle akuttavdelinger må ha et tilbud om omfattende og egnet ikke-medikamentell behandling, at den fysiske standarden må oppgraderes, behandlingstilbud til alle personer med forhåndsreservasjoner, at kommunene må ha en plan for oppfølging av mennesker med rusproblemer før det kan benyttes tvang, utfasingen av mekaniske tvangsmidler, nye regler for skjerming, innføring av tvangsbegrensningsnemnder, og veldig mye annet, sier hun.

Her kan du lese et sammendrag av lovutkastet

Her kan du lese hele NOU-en

Ville ha fire medlemmer i nemndene

Østenstad-utvalget vil at alle inngripende tiltak som varer i over én måned, skal behandles i egne nemnder. Lauveng tror dét er et regulerende tiltak i seg selv. Det er behandlerne som aktivt må søke tvangsbegrensningnemndene om tvangstiltak over lengre perioder, i motsetning til i dag, hvor det er pasienten som aktivt må klage inn tvangsvedtak.

Nemndene skal bestå av en jurist, en lege og en person med egenerfaring.

Utvalget etter overrekkelsen av NOU-en. (Foto: Lena Beathe Arneberg)

– Personlig skulle jeg gjerne sett at man alltid skulle ha med et fjerde medlem, med spesiell kompetanse innen de aktuelle problemstillingene. Det blir viktig å følge opp hvordan dette fungerer i praksis, og at denne viktige kompetansen ikke blir borte, for eksempel på grunn av økonomiske begrensninger, sier hun videre.

Utvalgsarbeidet, hvor målsettingen var å slå sammen fire eksisterende lovverk, har bydd på en rekke vanskelige spørsmål og diskusjoner, blant annet om hvordan man skal forstå ulike menneskerettslige krav.

– Det har vært en stadig balansegang mellom retten til autonomi og retten til liv og helse. Jeg opplever at alle i utvalget har vært opptatt av å redusere bruken av tvang mest mulig, og å respektere menneskerettighetene og CRPD.

–  Samtidig er retten til liv og helse den mest grunnleggende menneskerettigheten, og den gjelder selvfølgelig også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det å sikre at folk får rett til god og respektfull behandling, ikke dør, forkommer eller skader andre, er like viktig som autonomi. Og å få til denne balansen i praksis er vanskelig.

–  Men er ikke et likeverdig, frivillig tilbud om helsehjelp til alle i tråd med retten til liv og helse?

– Jo, absolutt, og det er derfor lovforslaget er så tydelig på at frivillighet skal være forsøkt, uten noe forbehold.

– Likevel finnes det dessverre noen eksempler på tilfeller hvor folk er så syke at de faktisk ikke klarer å ta gode valg for seg selv. Det kan være stemmer som nekter dem å ta imot behandling som de faktisk har nytte av, eller på ett plan ønsker å få.

– Andre er så forvirrede og kaotiske, for eksempel på grunn av demens, at de ikke forstår situasjonen, selv ikke med tilrettelagt forklaring. I slike situasjoner er det funksjonsnedsettelsen i seg selv som hindrer personen i å ta imot frivillig hjelp, og da kan det diskuteres om det i disse, avgrensede tilfellene, ikke bør være en rettighet å få nødvendig hjelp, selv om man selv ikke samtykker til det.

– Men dette er vanskelig, særlig fordi det har vært så ekstremt mye misbruk av tvang innen psykisk helsevern, og det er alltid en fare for at denne retten vil bli misbrukt utover de snevre tilfellene lovforslaget åpner for. Det er i så fall noe som må følges godt opp, slik at det ikke blir en utglidning, slår hun fast.

Les flere saker om tvangslovforslaget:

Finner ikke bedre alternativer

At utvalget landet på beslutningskompetanse som lovens hovedvilkår, har også fått blandet mottakelse i feltet. Lauveng medgir at heller ikke hun synes det er et godt inngangskriterium. Problemet er at hun ikke finner et alternativ hun mener er bedre.

– Vi kan ikke droppe inngangskriteriet og la loven gjelde for alle som gjør noe dumt. Det ville ført til en ekstrem utglidning. Å ha diagnoser som inngangskriterium, som i dag, er diskriminerende og inkluderer en mengde mennesker som kan og bør ta egne valg. Mange med psykose, demens, psykisk utviklingshemning osv. kan ta gode valg, om mange tema, og da bør de selvfølgelig ha samme rett som alle andre til å gjøre det, sier hun.

– Hva med beslutningsstøtte?

– Jeg er positiv til beslutningsstøtte, og flertallet foreslår at ordninger med beslutningsstøtte utredes videre.  Men det finnes forskning som viser at beslutninger tatt med beslutningsstøtte er komplisert, og i mange tilfeller gjenspeiler støttepersonens behov mer enn personen selv.

– Det er heller ikke alle som har nære tillitspersoner som kan fungere som støttepersoner, i tillegg til at dette kan sette pårørende i umulige situasjoner. Det er derfor nødvendig å utvikle gode modeller som tar hensyn til disse utfordringene.  Per i dag ser jeg på beslutningsstøtte mer som et tillegg, enn et alternativ, til lovgivning.

– Hva ville skjedd om vi ikke hadde en tvangslov i det hele tatt, tror du?

– Det ville resultert i lovløse tilstander, med bruk av nødrett og uhjemlet tvang som ikke har grenser og klagerett. Det ville også kunne ført til at folk døde, eller forkom. Erfaringene fra andre land viser også at mindre bruk av tvang i helsevesenet kan føre til mer bruk av fengsel og rettsvesen. Det er heller ikke optimalt. Syke mennesker bør ikke fengsles på grunn av sykdommen sin, sier hun.

– Du har ikke tatt ut dissens på noen av kapitlene i NOU-en. Har du svelget noen kameler i dette arbeidet?

– Jeg har mange ganger vurdert å ta ut dissens, jeg har til og med skrevet selve dissensen.

–  Noe av det som var særlig vanskelig for meg var fortsatt rett til tvangsmedisinering, skjerming, at det fjerde medlemmet i tvangsbegrensningsnemndene ikke er fast, varigheten på vedtak om tvang innen psykisk helsevern, adgang til å benytte mekaniske tvangsmidler for unge under 18 år, og andre ting, sier hun.

Torsdag arrangerer vi temakveld på Litteraturhuset, hvor Bjørn Henning Østenstad, Mette Ellingsdalen og Tor Ketil Larsen snakker om Tvangsbegrensningsloven. Her finner du arrangementet på Facebook

Vil ha på plass ny lov innen rimelig tid

Lauveng forteller at hun er imot tvangsmedisinering og mener kunnskapsgrunnlaget for medisinering er altfor dårlig. At hun likevel støtter forslaget om snever adgang til tvangsmedisinering, må ses i sammenheng med at utvalget setter helt nye, innskjerpede rammer for tvang og inngrep på en rekke andre områder, presiserer hun.

– I de tilfellene som er igjen, er kanskje tvungen medisinering det beste av flere dårlige løsninger. Vi må også huske at det er personer som sier de har nytte av medisiner, og at de av og til trenger å få dem med tvang, for eksempel i situasjoner hvor stemmene nekter dem å ta imot frivillig behandling. Disse personene har også rett til å bli hørt og respektert.

– For andre tema handler det om at jeg ser at loven som helhet vil ha så store positive konsekvenser for så mange mennesker, og at det er det viktigste. Dette er et første skritt, og realistisk sett kanskje det som er mulig å gjennomføre på en forsvarlig måte i dagens situasjon, sier hun.

– Hva håper du for prosessen videre?

– Jeg håper at mange med ulik bakgrunn sender innspill til høringsrunden, både om ting som bør endres, og også om det de mener er bra og bør beholdes.

– Men aller viktigst håper jeg at vi får på plass en ny lov innen rimelig tid. Dagens lovgivning er diskriminerende og uholdbar, og fører daglig til brudd på grunnleggende rettigheter. Lovforslaget er neppe perfekt, men jeg trygg på at det er en klar forbedring fra dagens situasjon, og jeg håper derfor på endringer så snart det er forsvarlig mulig.

Se opptak fra temakvelden her.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv