– Lite kunnskap om nedtrapping av psykofarmaka blant fagfolk

Trenger vi kunnskap om nedtrapping av psykofarmaka? Hvis ja, hvilken kunnskap, for hvem? Det var spørsmålet som ble stilt da Høgskolen Innlandet inviterte til seminar om nedtrapping av medikamenter i psykiatrien.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Magnus Hald (t.v), Mette Ellingsdalen og Ulrik Malt var blant foredragsholderne på seminaret. (Foto: Lena Beathe Arneberg)

–  Det vi snakker om i dag, er del av et større bilde, en bevegelse internasjonalt som setter spørsmålstegn ved medikaliseringen i vestlig psykiatri, sa erfaringsformidler og tidligere leder av brukerorganisasjonen We shall overcome (WSO), Mette Ellingsdalen.

Hun var en av foredragsholderne da Høgskolen Innlandet inviterte til Workshop om trygg nedtrapping av psykofarmaka på Terningen arena i Elverum i januar. Arrangør og høgskolelektor Jan Stensland Holte åpnet seminaret med å presisere at agendaen bak arrangementet ikke er at alle pasienter skal slutte med psykofarmaka, men bidra til økt klarhet om kunnskapen som ligger til grunn for nedtrapping.

Stensland Holte og kolleger er i gang med å utforme et videreutdanningstilbud om nedtrapping av medikamenter i psykiatrien.

– Vi ønsker å løfte temaet fordi vi ser at mange mennesker opplever møte med psykiatrien som en type medikamentpsykiatri. Selv om vi fraråder medikalisering, så er det ofte dette mange pasienter opplever.

– Hvis man kombinerer det med for lite kunnskap, om medikamentenes virkning og senvirkning, og nedtrappingsproblematikken, så er dette et alvorlig folkehelseproblem, sier Jan Stensland Holte.

– Kunnskap om nedtrapping blant oss som har gjort det

Mette Ellingsdalen

Mette Ellingsdalen delte sine erfaringer som pasient i psykiatrien, om bruk, virkninger, bivirkninger og nedtrapping av medikamenter. Selv ble hun medisinfri på egenhånd, mot psykiateres råd.

– Det finnes kunnskap om nedtrapping blant oss som har gjort det. Vi må samle og systematisere de erfaringene vi har. Jeg kunne finne informasjon i overlevermiljøer da jeg skulle trappe ned. Kunnskapen om hva som skjer under nedtrapping, blir ikke mer sann kunnskap av at man får en psykiater til å si det, sa Ellingsdalen.

Psykiaterne Magnus Hald, Ulrik Malt, Jørgen Gustav Bramness, Karen M. Hanssen og Yosuf Mouhammed brakte inn ulike perspektiver fra behandleres ståsted. Alle er samstemte om at det er for lite kunnskap om nedtrapping og psykofarmaka blant fagfolk.

– Gjennom min tid i praksis finner jeg flere spørsmål enn svar i den biomedisinske modellen jeg er opplært i. Vi er ikke opplært i nedtrapping, og vi vet lite om det, sa psykiater Karen M. Hanssen, psykiater ved psykoseenheten i Sykehuset Innlandet, og viste til konkrete eksempler og dilemmaer fra sin arbeidshverdag.

LES OGSÅ: Medisinfrie tilbud i gang landet rundt. Hva er status?

Hvordan håndtere følelsene som kommer etter nedtrapping?

– Det er lite forskningsbasert kunnskap å finne, vi baserer oss i utstrakt grad på erfaringsbasert kunnskap, sa overlege og psykiater, Magnus Hald, ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Han viste til at de blant annet benytter seg av veilederen «Skadereduserende veileder for å slutte med eller bruke mindre psykofarmaka».

Magnus Hald

Hald delte erfaringer fra det nyetablerte medisinfrie, regionale tilbudet ved UNN, og viste til at de fleste av pasientene ikke er ferdig nedtrappet før innleggelse.  Ved behandlingstilbudet har de blant annet fokus på nettverksperspektivet og langsom, gradvis nedtrapping (et par år) med planlagte reinnleggelser som en del av tilbudet etter utskrivning.

– Gradvis reduksjon av antipsykotiske legemidler bidrar til gradvis økt tilgang til følelser og tanker – og noen ganger økte symptomer. Hvordan skal man håndtere følelsene som kommer? Mange sånne sider jobber vi med, og følges opp lokalt med spesialisthelsetjenesten, sa Hald.

Malt: – Det er komplisert

Leder av Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Malt, framholdt at behandlere må bruke lang tid på å få tak i hva pasientens motivasjon for nedtrapping er, og advarer mot å betrakte psykofarmaka som én enhet.

–  Det er en mangel på vilje til å forholde seg til at dette er komplisert, sa Malt.

Han advarer også mot å basere praksis på utelukkende redselsfulle historier om psykofarmaka, og viste til motsatte eksempler om tre pasienter som begikk selvmord etter seponering av det selvmordsforebyggende grunnstoffet Litium.

– Det skyldtes ikke seponeringssyndrom, presiserte han videre, med henvisning til de tre eksemplene.

Også Malt påpekte manglende kunnskap om psykofarmaka generelt, både blant brukerbevegelsen og psykiaterkolleger.

Ulrik Malt

– Det er riktig at pasienten selv skal få bestemme, men informasjonen må være basert på betydelig fagkunnskap. Dét er en utfordring som i mye større grad må tas med i diskusjonen, sa Malt.

LES OGSÅ: Dette er temaene vi vil løfte frem i 2019

Etterlyser løsninger, ikke nye spørsmål

Jørgen Bramness, psykiater og seniorforsker i NKROP, påpekte at mange psykiatere ikke får nok utdannelse innen farmakologi, som en av årsakene til for lite kunnskap på området. Bramness har sett på psykofarmakabruken i Norge gjennom 15 år, og leder en gruppe som nå utformer en rådgiver med kliniske råd om nedtrapping.

Faglig rådgiver i NAPHA, Trond Hatling, etterlyste blant annet mer fokus på evaluering av resultater av medikamentbruk i psykisk helsevern, og pekte på at behandler og bruker ofte har ulik oppfatning av hva som er effekt og bivirkning.

– Fagpersonens oppfatning er ikke objektiv riktig, sa han.

Hatling avsluttet sitt innlegg med en oppfordring til alle:

– Jeg håper vi snart kan utvikle løsninger, og ikke bare nye spørsmål og problemstillinger.

Arrangør Jan Stensland Holte er fornøyd med at man fikk til en åpen og respektfull dialog om den sammensatte problematikken rundt nedtrapping i løpet av dagen. Han mener det la et godt grunnlag for videre arbeid.

– I lys av det som kom fram i konferansen ville det være av stor interesse for videre arbeid å hente ut, systematisere og bringe fram enkeltpersoners erfaringer om egen nedtrapping av psykofarmaka, sier han.

Merk: Å bråslutte med psykofarmaka kan gi utilsiktede og også alvorlige følger. Mange opplever plagsomme seponeringssymptomer, og disse kan også forveksles med oppblomstring av det man i utgangspunktet tok legemidlene for. Nedtrapping og seponering bør derfor skje i samarbeid med noen som har kompetanse på nedtrapping. Dersom legen din mangler denne kunnskapen, kan du be ham eller henne kontakte Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet sykehus eller The International Institute for Psychiatric Drug Withdrawal. Det finnes også folk med erfaringsbasert kunnskap om nedtrapping i pasient- og brukerorganisasjonene. Når du trapper ned, kan det være fint å ha støtte fra noen som har gått veien før deg.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv