Lovpålegg ettersamtale om tvang

I Danmark er det en lov som påbyr at pasienten skal ha en samtale etter tvang i psykisk helsevern. Det burde Norge innføre også, mener lege og filosof Reidar Pedersen.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Tom Runar Bergane, Rita K. Kalusen, og Eva Svendsen i Erfaringskompetanses bibliotek. (FOTO: Birgitte Finne Høifødt)

Pedersen jobber med etiske dilemma i helsetjenesten, som blant annet tvang og samtykkekompetanse.

– Hvis medisinene skal gis med tvang, virker det? Oppveier de positive effektene av medisinen ulempene de også fører med seg, spør sier Reidar Pedersen, forsker og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Mangler sikker kunnskap

– Er det nok å si at vi har bevis på at antipsykotisk medisin virker mot psykose? Virker denne behandlingen dårligere når man får medisin ved tvang?

– Hvis man stiller krav om det siste, mangler vi dokumentert kunnskap på at pasienter som blir tvangsbehandlet med antipsykotisk har nok positiv effekt i forhold til ulempene. Dermed kan vi få problemer med å rettferdiggjøre tvangsbruken, sier han.

– Hva gjør vi når vi mangler sikker kunnskap? Og samtidig tenker samfunnet og helsepersonell – ofte også pårørende – at disse pasientene trenger hjelp, nå!

Han sier at det typiske ved etiske utfordringer er at man står i et krysspress mellom ulike verdier og interesser. Hva skal veie tyngst?

Samtykkekompetanse til besvær

– Når det gjelder samtykkekompetanse menes det evne til å ta en meningsfull beslutning. Altså en meningsfull beslutning for den personen det angår mest, pasienten.

Han sier at det ikke er noe krav i psykisk helsevern å vurdere samtykkekompetanse før man kan fatte vedtak om tvang, mens ved tvang i somatikken er et krav at det skal vurderes. I hele helsetjenesten er det viktig å vurdere for å vite hvilke rolle pasient, pårørende og helsepersonell skal ha i viktige beslutninger.

– Vi vet helsepersonell strever med å vurdere samtykkekompetanse. At det ikke gjøres når det burde gjøres. Det er også noe i liten grad helsepersonell læres opp til. Det er ikke samsvar med det loven forutsetter at helsepersonell kan – og det de faktisk er i stand til, påpeker han.

Tvang påvirker alliansen

Når det gjelder tvang og hvordan det oppleves, trekker Pedersen fram flere forhold:

– Undersøkelser som er gjort viser at bruken av tvang kan påvirke tilliten mellom pasient og behandler.

Han sier dette er vanskelig å måle, men ikke vanskelig å tenke seg. Vi vet også at pasienter som ser tvangsbruk foregå kan få mindre tillit til behandlere og tjenesten.

Samtidig er en betydelig andel i pasienter i ettertid fornøyd med den behandlingen de fikk, til tross for at behandlingen ble gitt med tvang. Det kan bety at tvangen er godt begrunnet i noen situasjoner, tror han.

Samtaler om tvang i ettertid

– Det som er det vanskelige er de store individuelle forskjellene i pasientenes opplevelser. Om ikke annet så er det en viktig påminnelse om at vi må snakke med pasienten etterpå, i alle fall når de er blitt litt bedre.

I Danmark er dette et lovkrav. I Norge er det noen som har begynt å gjøre det, men mange steder praktiseres ikke slike samtaler.

– En ettersamtale kan også handle om å legge planer for eventuelt neste gang, en kriseplan og ønsker for fremtidig behandling. Hva hvis du blir så dårlig igjen, hva skal vi gjøre da?

– Slike samtaler er viktig, derfor burde vi gjøre som Danmark å lovpålegge dette, mener Pedersen.

Mindre bruk av tvang

Bedre kontinuitet i oppfølgingen av pasienten tror han vil kunne føre til mindre tvang. Pedersen trekker frem et godt eksempel:

– Ved Sykehuset Sørlandet gir de samme personene døgnbehandling og poliklinisk behandling for unge med psykoselidelse. Erfaringene er så vidt jeg har blitt fortalt at det brukes mindre tvang.

– Likevel, et helsevesen helt uten bruk av tvang er urealistisk. Når pasienten er til fare for seg selv eller andre må vi handle på en eller annen måte, påpeker han.

Medisinfritt tilbud

Når det gjelder kravet om legemiddelfrie behandlingstilbud tenker han det kan medføre at pasienten blir lenger på sykehus.

– Det kunne jo tenkes av pasientene ble bedre raskere med medisin. Sier de nei til medikamenter, så er det mulig at det kan ta noe lenger tid. Er vi villig til å gi dem denne ekstra tiden, for å imøtekomme pasientens rett til å bestemme over seg selv og sin kropp hvis det er dette pasienten ønsker?

At det tar lenger tid har vi imidlertid ikke god dokumentasjon på. Men vi bør uansett spørre oss om ressurser kan og bør være bestemmende for om pasienten får bestemme selv, sier Pedersen.

– I spørsmål der pasienten ikke er samtykkekompetent er det rimelig at andre tar større ansvar for beslutningen ut fra en vurdering av hva pasienten trolig ville ha ønsket og hva som er til pasientens beste.

En unik historisk mulighet

I noen situasjoner vil også tvang være godt begrunnet mener Pedersen. Dette forutsetter imidlertid at man kjenner pasienten godt fra før, at man velger det minst inngripende alternativet, og at man vet at behandlingens fordeler oppveier for ulempene.

– Samtidig kan man hevde at helsevesenet gir en rekke muligheter for å benytte tvang – uten at disse vilkårene er oppfylt, eller der vi har mangelfull kunnskap, understreker han.

– Nå har vi en unik historisk mulighet til å prøve ut legemiddelfrie behandlingstilbud på en systematisk og god måte. Men da må det planlegges og gjennomføres som et forskningsprosjekt. Hva er konsekvensene på godt og vondt, det må vi finne ut av, sier Reidar Pedersen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Østenstad svarer på kritikken mot lovforslaget
    Utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad svarer på kritikken om at lovforslaget ikke går langt nok i å begrense bruken av tvang. – Det er umulig at ikke tvangen går ned om en gjennomfører i tråd med lovforslaget, sier han....
  • Derfor tok de ut dissens fra forslaget til ny tvangslov
    Jens Petter Gitlesen og Vibeke Erichsen utdyper hvorfor de tok ut dissens fra tvangslovutvalget og hva de håpet å få gjennomslag for da de takket ja til å delta i arbeidet....
  • Kunne tvang hjulpet Siw?
    Om lag 2.500 mennesker i Norge har samme livssituasjon som beskrives i dokumentaren om Siw. Er økt bruk av tvang riktig vei å gå?...

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv