Målrettet arbeid for brukerkunnskap

Styret for Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har vedtatt strategiplanen for de neste fem årene. Daglig leder Hilde Hem forteller i dette intervjuet om målgrupper, forventninger til senteret, samarbeidsformer og samarbeidsaktører i fremtiden.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Vi skal fortsette å arbeide i skjæringspunktet mellom fagkunnskap og brukerkunnskap, sier daglig leder Hilde Hem.

-Senteret har markert sine 10 år og styret har vedtatt strategiplan for de neste fem årene. Med bakgrunn i dette – hvilken retning på arbeidet ser du som daglig leder fremover?

-Vi fortsetter å arbeide i skjæringspunktet mellom fagkunnskap og brukerkunnskap. Forslag til statsbudsjett er lagt frem og gir oss muligheter til å fortsette arbeidet for et demokratisk og etisk psykisk helsefelt. Vi fortsetter å samle, systematisere og formidle bruker- og pårørendekunnskap og jobber for at flere etterspør kunnskapen som kan hentes ut av erfaringer og levd liv.   

-Senterets visjon er å skape bedre psykiske helsetjenester, bidra til mindre stigmatisering og bedre livssituasjon for mennesker med rus og psykiske helseplager og deres pårørende. Det er et ambisiøst mål?
-Ja, men det er viktig for oss å bedre tilgjengeligheten til god erfaringsbasert kunnskap og bedre samhandlingen mellom fagkunnskap og brukerkunnskap. Vi kan ikke gjøre alt på en gang, og vi har derfor valgt en tematisk innfallsvinkel for å tydeliggjøre brukernes og de pårørendes kunnskap.

-Hva betyr det?

-Det betyr eksempelvis at vi står tett på forskningsprosjekter der vi etterspør brukeres erfaringer og kunnskap.  At vi konsentrerer vår innsats om ulike tema til ulike tider, og på ulike arenaer. Det betyr at vi setter opp delmål og prioriterer. Det innebærer at ikke alle synes vi gjør nok på «deres» område. Det må vi leve med, og det lever vi godt med så lenge vi er grundige og systematiske i vårt eget prioriteringsarbeid. Det betyr at vi holder fast på langsiktighet og egne prioriteringer også når vi kjenner trykket av forventinger og ser behov utover det vi kan dekke. 

-Hva mener du med «trykket av forventninger»?

-Vi mennesker er tettest på egne behov og det vi er opptatt med i dagene våre, enten det er privat eller i arbeidssammenheng. Jo mer presserende behovene er for oss, jo sterkere føringer legger vi på at andre skal prioritere det vi selv synes er det viktigste. Det er menneskelig sett helt forståelig. Vårt kompetansesenter arbeider på et område der mennesker har opplevd både krenkelser og brutte relasjoner. I dette bildet er det utfordrende å på den ene siden se de helt legitime behov og krav, og samtidig si nei til å stå på barrikadene og være aktivister. Vi er pliktige til å ha med perspektivet om representativitet når vi lytter til aktive og sterke brukerstemmer.  Uansett hvor viktig en sak er, er vi som kompetansesenter satt til å hente ut kunnskap og formidle den videre.  Denne kunnskapen må være kvalitetssikret. Det betyr at den er funnet på en kvalifisert måte, er etterprøvbar og generalisert. Vi tror dette er fullt mulig å få til og at det på sikt også vil bidra til økt brukermedvirkning. I dette arbeidet skal vi lytte oppmerksomt både til mennesker som har lett for å formidle sin agenda og de som ikke har det. Nettopp for å fremme et nyansert bilde av psykisk helse og veier til tilfriskning og bedre liv.

– Hvilke delmål er viktige for senteret i kommende femårsperiode?
– Jeg vil oppsummere dette i fire hovedpunkt:

  1. Senteret skal bidra til fagutvikling, gjennom å innhente, systematisere og formidle ulike erfaringer, for å bedre helsetjenestene og styrke brukerinnflytelsen.
  2. Senteret skal, gjennom egen forskning og samarbeid med andre forskningsnettverk, bygge kompetanse og avdekke kunnskapsmangler knyttet til brukermedvirkning og til brukernes og pårørendes erfaringer innen psykisk helsefeltet.
  3. Senteret skal formidle relevant kunnskap og forskning innen psykisk helsefeltet, inkludert egenutviklet kunnskap.
  4. Senteret skal være en tydelig samfunnsaktør. Vi ønsker å bidra til å bedre helsetjenestene innen psykisk helsefeltet, bidra til mindre stigmatisering og økte muligheter for likeverdig deltagelse i samfunnet for alle, uavhengig av psykisk funksjonsnivå.

– Hvem er senterets målgrupper?   

-For å nå senterets hovedmål, om å «utvikle og fremme erfaringsbasert kunnskap og arbeide for et demokratisk og etisk psykisk helsefelt», er det nødvendig å formidle kunnskap til ulike målgrupper. Hovedmålgruppe vil variere fra sak til sak, og det kan dreie seg om beslutningstagere og tjenesteytere, bruker- og pårørendeorganisasjoner, samt den enkelte bruker og pårørende. For å bedre muligheten for likeverdig dialog, er det nødvendig å gjøre relevant kunnskap tilgjengelig for brukere og pårørende, både for enkeltpersoner og for organisasjonene. Kunnskap er også nødvendig for å kunne ta informerte valg og stille krav til tjenestene. Både utdanning av nye helsearbeidere og forskning er områder som kan ha stor betydning for å oppnå et etisk og demokratisk psykisk helsefelt. Derfor er universitet, høgskoler og andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner sentrale målgrupper i vårt arbeid. Vi formidler kunnskap til forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og vi samarbeider med disse om å utvikle ny kunnskap på en god måte. Politikere, beslutningsmyndigheter og lovgivere er også viktige målgrupper fordi et velfungerende psykisk helsefelt er helt avhengig av bevilgninger, lover, rammer, retningslinjer og styringsdokumenter.

-Hvordan samarbeider senteret med de organiserte brukermiljøene i Norge?

-Vi har i dag en løsere tilknytning til organisasjoner og brukerstyrte sentre enn tidligere. Før arrangerte vi egne samlinger for brukerorganisasjoner og regionale brukerstyrte sentre. Nå gjør vi ikke dette lenger. Disse har over tid fått en tydeligere identitet og står på egne ben. Det samme har vi. Vi har felles mål om å løfte frem brukerkunnskapen, men vi har ulike roller og vi utfyller hverandre. Organisasjonene er viktige politiske pådrivere for brukere og pårørende. Et kompetansesenter sin fremste oppgave er å finne og samle kunnskap. Vår oppgave er å få frem bredden i bruker- og pårørendekunnskapen, gjennom ulike innfallsvinkler.

-Når senteret samler kunnskap, hvordan sikres et bredt tilfang av informanter?

-Skal vi få til dette, må vi møte mennesker der de er. Det kan eksempelvis være pasienter i døgnavdelinger, DPS eller personer i boliger og dagsentra eller andre lavterskeltilbud. Det er også viktig for oss å snakke med pårørende. Brukerorganisasjonene og de brukerstyrte sentrene står i tett kontakt med mennesker og gir derfor viktige innspill om hvor skoen trykker. Som kompetansesenter er det viktig at vi reflekterer over egen kompetanse og ikke påtar oss oppdrag vi ikke har kompetanse til å gjennomføre. Vi viser derfor ofte til samarbeidspartnere når vi selv takker nei til oppdrag. Blant annet viser vi ofte videre til både erfaringskonsulenter, brukerstyrte sentre og brukerorganisasjonene når det spørres etter brukerperspektiv i råd og utvalg, i undervisning eller på kurs og konferanser. Vi har et spesielt ansvar for å hente ut kunnskap fra de pasientene og pårørende som ikke automatisk blir hørt i offentlig debatt. Vi vil derfor systematisk lete etter denne kunnskapen. 

-Hvem sikter du til?
-Jeg tenker i denne sammenheng særlig på pasienter med alvorlige, langvarige og sammensatte lidelser, og på mennesker som aldri har organisert seg eller oppsøker et lavterskeltilbud. Vårt senter må også integrere disse erfaringene når vi sammenstiller ny kunnskap.  Vi må derfor arbeide for å utvikle stadig bedre verktøy for å innhente slik informasjon på en systematisk og etisk måte, og for å formidle erfaringene som blir delt.

-Du sier at senteret arbeider i skjæringspunktet mellom fagkunnskap og brukerkunnskap. Hvordan bidrar senteret til samhandling og kommunikasjon mellom ulike grupper?

-For å skape nødvendige endringer innen rus og psykisk helsefeltet, er det nødvendig med samarbeid og innspill fra både brukere, pårørende, helsepersonell, forskere, politikere og andre. Tradisjonelt har imidlertid disse gruppene ofte blitt sett på som – eller reelt vært – motsetninger, og det er derfor nødvendig med et kontinuerlig arbeid for å fremme samarbeid mellom disse. Vi fortsetter å bidra til dette gjennom møteplasser for dialog og debatt, gjennom personlig kontakt med sentrale miljø og personer med ulik bakgrunn. Og vi formidler informasjon og synspunkter fra ulike miljø, både generelt til offentligheten og til spesielle målgrupper og miljø.

-Hvor synlige ønsker dere å være i samfunnsdebatten?

-Senteret skal være en tydelig samfunnsaktør. Det er vi på ulike måter: Vi gir innspill på aktuelle høringsutkast og lovforslag. Vi gjør informasjon om rettigheter, plikter og lovverk tilgjengelig for ulike    målgrupper, og slik at brukerne settes i stand til å medvirke og stille krav til tjenestene. En rettighet er ikke en rettighet før du vet at du har den. Det er videre naturlig for oss at vi har et nært samarbeid   med helsemyndighetene, og gir innspill som fremmer ulike brukerperspektiv når det er relevant. Der vi ser at det er behov for oppfølging for å ivareta variasjonen i kunnskapstilfanget fra brukere og pårørende, vil vi enten følge opp selv eller gjøre oppmerksom på behovet for at andre følger opp temaet.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv