Marthe har laget en ny modell for brukermedvirkning

Hvordan kan brukermedvirkning gjennomføres i praksis? I Lillehammer kommune har det blitt utviklet en egen modell, og nå skal fem andre kommuner være med på å bruke den.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Marthe Løkken har laget en egen modell for brukermedvirkning. Nå skal den implementeres i fem nye kommuner. (FOTO: Lena Beathe Arneberg)

Marthe Løkken i Lillehammer kommune står foran lerretet og peker på Powerpoint-presentasjonen sin. Hun snakker om brukermedvirkning, dialogkafé, dialogmøter, kommunale tjenester, hvilke erfaringer hun har gjort seg med Kompetansebanken og hvilke mål som er satt for videre framdrift. Rundt bordet foran henne sitter kommunale ledere for tjenester innen rus og psykisk helse fra Lillehammer, Øyer, Ringebu, Gausdal, Nord Fron og Sør Fron.

Flere av dem myser mot lerretet. Ikke alle forstår hva Kompetansebanken er og skal være i praksis. Det er heller ikke så rart. For Marthe Løkken har brukt mye tid på å forklare modellen internt i Lillehammer kommune de siste årene også, spesielt med sjefen sin, tjenesteområdeleder Anne Karin Lien.

–  I starten var jeg nok litt mistroisk, og tenkte at brukermedvirkning handlet om å la brukerne bestemme, at i praksis ville det bli krevd noe annet eller mer enn vi kan gi.

– Men jeg ser helt annerledes på det i dag. Brukermedvirkning handler om at vi skal dele erfaring og i fellesskap snakke om hva vi tenker kan gjøre tjenestene bedre, sier Lien.

Anne Karin Lien i Lillehammer kommune

I 2014 ansatte hun Marthe Løkken i en 50 prosent prosjektstilling for å jobbe med brukermedvirkning innen rus og psykisk helsevern i kommunen. Arbeidsbeskrivelsen fikk Løkken i stor grad mulighet til å utforme selv.

–  Jeg kunne ha brukt stillingen til å være erfaringskonsulent på individnivå. Men i en 50 prosent stilling er det begrenset hvor mange en-til-en-møter jeg hadde fått til. Målet mitt var å effektivisere stillingen; å gjøre mer for mange, sier Løkken.

Vi har laget en egen serie om brukermedvirkning. Den finner du her.

Slik fungerer Kompetansebanken

De siste årene har Kompetansebanken i Lillehammer fått flere bestillinger fra kommunen. Hvordan kan vi nå ut til flere med søvnkurset? Hvordan bør brosjyren for kurs i depresjonsmestring se ut? Hvordan ønsker beboere at boligtilbudet i kommunen skal være? Hvilke erfaringer har brukere med å benytte feedbackinformerte nettjenester? Hvordan fungerer Individuell plan?

– Bestillingene kan også komme fra brukere og pårørende. Det handler ikke bare om å finne det som fungerer dårlig med tilbudene og tjenestene, men også om hva som fungerer godt, hvorfor det fungerer godt og hvordan det kan brukes videre, sier Løkken.

Bestillingene/sakene blir behandlet når Kompetansebanken v/Marthe inviterer til dialog mellom brukere/pårørende og fagpersoner fra kommunen. Det er lagt opp til to treffpunkt: Dialogkafé, hvor alle som vil kan komme, og til dialogmøter med opp mot 10 møtedeltakere.

Totalt 96 brukere og pårørende har deltatt på dialogkaféene i Lillehammer hittil. Kompetansebanken har blant annet vært med å utforme markedsføringsplaner, spørreundersøkelser, brosjyrer, de har kommet med innspill på åpningstider på rustilbud og arrangert dialogmøter på kommunale fagdager.

– Målet må være at brukermedvirkning til slutt er så innarbeidet i måten vi jobber på at selve begrepet brukermedvirkning blir overflødig, sier Anne Karin Lien.

Interkommunalt arbeid

Nå er Marthe Løkkens stilling utvidet til 100 prosent. Høsten 2018 skal hun lede det interkommunale samarbeidet om brukermedvirkning, og metoden hun selv har utviklet skal samkjøres med de fem nabokommunene.

Det innebærer at hver kommune skal finne en ansatt som skal inneha tilnærmet samme rolle som Løkken har hatt i Lillehammer de siste årene. De skal gjennom et introduksjonskurs, og jobbe etter Kompetansebank-modellen i sin hjemkommune.

For Øyer kommune, med sine drøyt 5.000 innbyggere, er det en stor overgang.

– Jeg synes ikke vi har fått til brukermedvirkning godt nok tidligere, nå tenker jeg at vi har større mulighet for å lykkes. Det finnes to suksessfaktorer for å få dette til: En ansatt som er dedikert i arbeidet og virkelig har lyst, og at vi ledere setter av nok ressurser til å gjennomføre. Jeg tror det blir lettere å få til god brukermedvirkning når vi samarbeider regionalt, sier Randi Rønningen, avdelingsleder i psykisk helse og rusarbeid i Øyer kommune.

–  Vi skal ikke endre på alt. Men vi skal huske på at det ligger en forpliktelse i å gå ut og spørre Kompetansebanken om råd. Det er et mandat vi har pålagt oss, at vi ønsker å få informasjon som skal gjøre tjenestene våre bedre, sier Anne Karin Lien i Lillehammer kommune.

Brukere og pårørende som har bidratt til Kompetansebanken samlet for å snakke om erfaringene med dialogmøter.

– Nøkkelen er respekt

Noen timer senere sitter Marthe Løkken rundt et nytt bord, denne gangen sammen brukere og pårørende som har bidratt i Kompetansebanken de siste årene. De snakker om erfaringene fra dialogmøtene og dialogkaféene de har vært med på, og hva som er forutsetningene for at de skal fungere godt.

– Fagfolka må legge fra seg rolla si og møte på lik linje med oss. Det er viktig å bli møtt med en forventning om at vi skal kunne yte noe og at vi skal være forberedt, sier Merethe Lindstad.

Hun forteller at hun tidligere hadde et anstrengt forhold til begrepet «brukermedvirkning», at det var noe som bare ble huket av på en sjekkliste uten at hun opplevde å bli lyttet til.

Marianne Engevold

Marianne Engevold er pårørende, og har deltatt i dialogmøter i Lillehammer, selv om hun er bosatt i Øyer kommune. Hun er opptatt av at erfaringen brukere og pårørende sitter på er viktig læring for fagfolk.

– For at dialogmøtet skal fungere må vi være ærlige og kunne gå noen runder med oss selv, før vi svarer. Nøkkelen er respekt, trygghet og å oppleve nytteverdi og rom for deling fra eget liv, sier hun.

– Men skal dialogmøtene gi mening, må det komme noe konkret ut av det. Vi må se at tjenestene tar innover seg det vi påpeker og forandrer på det som brukerne og de pårørende opplever ikke fungerer godt nok, sier Merethe Lindstad.

Vil du vite mer om Kompetansebanken og det interkommunale arbeidet med brukermedvirkning? Trykk her

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp
  • Tvang og samtykke

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv