Medisinfri behandling er i gang landet rundt. Hva er status?

Medisinfri behandling er i gang i alle helseregionene. Nylig ble det publisert en rapport og en fagartikkel som henholdsvis evaluerer og beskriver implementeringen landet rundt.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Kristin Heiervang (t.v) og Kari Standal har nylig gitt ut en fagartikkel om medisinfrie tilbud.

Innen 1. juni 2016 skulle alle regionale helseforetak ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter innen psykisk helsevern. Selv om ingen overholdt den opprinnelige fristen, er tilbudet nå på plass i ulike former i alle de fire helseforetakene.

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT Midt) har på oppdrag fra Helsedirektoratet evaluert implementeringen av de medikamentfrie tilbudene, og gir myndighetene anbefalinger for veien videre. Rapporten finner du her.

Samtidig har Ahus-forskerne Kari Standal og Kristin Heiervang utgitt fagartikkelen «Medisinfri behandling – et omstridt og etterlengtet tilbud», hvor de belyser debatten og kjennetegnene ved tilbudene. De har også sett på likhetstrekk og variasjonen i hvordan de ulike tilbudene er utformet.

– De mest synlige likhetstrekkene vi har funnet er at de fleste tilbudene har form av døgnbehandling, at de fleste prioriterer alvorlig psykisk lidelse og tilbyr psykososial behandling i ulike former, og at recovery-tilnærming er utbredt, forteller Kari Standal og Kristin Heiervang.

– Et sted skiller seg ut

De fant noe variasjon i målgruppene tilbudene er rettet inn mot og hvordan tilbudene er organisert (om det er egne plasser, egne enheter eller egne pasientforløp).

Totalt er det opprettet tilbud ved 14 avdelinger med 56 øremerkede senger. De fleste av tilbudene er etablert som en del av ordinær post, heter det i KBT-rapporten.

– Et av stedene skiller seg ut med hensyn til målgruppe, ved å ekskludere det som er en prioritert målgruppe i de fleste andre tilbudene, nemlig psykoser og bipolar lidelse type 1. Enheten retter seg mot såkalt «behandlingsresistente» pasienter, forteller Standal og Heiervang.

LES OGSÅ:

– Hva tror dere må til for at det skal bli et reelt tilbud om medisinfri behandling for alle målgruppene innen psykisk helse og rus?

– For å nå dette målet er vi avhengige av at det innføres reelt samvalg for alle pasienter med samtykkekompetanse og et bredt spekter av virksomme psykososiale behandlingstilbud. Psykologforeningen har nylig foreslått at samtykkekompetente pasienter skal kunne reservere seg mot uønsket behandling, at det skal kunne nedtegnes et testamente for egen behandling, som alltid gjelder.

– Hadde pasienter selv opplevd valgfrihet og autonomi med mulighet til å velge mellom ulike kunnskapsbaserte behandlingsformer basert på den best tilgjengelige informasjon og hva som passer den enkelte best, ville kanskje ikke opprettelsen av medisinfrie enheter vært nødvendig i det hele tatt, sier de.

I gang med stort forskningsprosjekt

I 2017 startet Heiervang og Standal et forskningsprosjekt hvor de undersøker erfaringene med medisinfri behandling på Akershus universitetssykehus. I studien følger de 200 pasienter over seks år.

De søker svar på hvorfor pasientene velger medisinfri behandling, forskjellen på ordinær og medisinfri behandling, og vil videre sammenligne hvordan det går med pasientene som har vært gjennom de to ulike behandlingsformene.

– Hva er veien videre for disse tilbudene nå, tror dere?

–  Tilbudene kan bidra til å bygge en kultur med mer moderat medisinbruk og større vekt på psykososial behandling som også kan tenkes å påvirke de ordinære tjenestene. Det er også mulighet for å utvikle kunnskap om nedtrapping og seponering. Et økt fokus på pasientens valg og selvbestemmelse ligger til grunn for etableringen, sier de.

– Marginal del av behandlingstilbudet

Heiervang og Standal mener frykten for at pasienter som trenger medisiner, ikke får det, er ubegrunnet.

– Vi har vanskelig for å se denne trusselen som reell slik helsetjenestene er innrettet.  Pasienter uttrykker at tilgangen til psykofarmaka er svært god i dagens helsevesen, mens tilgangen til andre behandlingsformer kan oppleves begrenset. Hvis medisinfri behandling skulle komme til å bli det dominerende behandlingstilbudet, vil kritikerne kanskje få rett, men det er langt unna situasjonen i dag.

– Medisinfri behandling er fortsatt en helt marginal del av behandlingstilbudet. Det er heller ikke slik at pasienter i medisinfri behandling nektes psykofarmaka hvis de mener de har nytte av det, sier de.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Slik vil de forebygge overdødelighet ved alvorlig psykisk lidelse
    Dødeligheten blant mennesker med schizofren lidelse er over fire ganger høyere enn for normalbefolkningen. – I stedet for å si «Vi kan ikke redde alle» må vi spørre oss «Hvordan kan vi redde flere?» sier Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse....
  • Vi lanserer nytt videoarkiv
    Vi har nå laget et lett tilgjengelig og søkbart videoarkiv hvor vi har inkludert over 100 filmer fra våre intervjuer, paneldebatter, toppmøter mm. de siste årene. Arkivet er delt inn i kategorier hvor man lett kan finne, se, dele og kommentere innholdet....
  • Forskeren forklarer: Fra rus til et stabilt arbeidsliv
    Ragnhild Fugletveit har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hva som var viktig for at mennesker med rusproblemer kunne bli stabile arbeidstakere. Hun trekker spesielt fram betydningen av å bli «rusfri først»....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv