Medisinfrie enheter – et viktig steg framover

-Hovedproblemet er at det finnes få ting i dagens system som kan erstatte medisiner. Når en lege ikke ønsker å tilby medisiner lenger, vet de knapt hva de har å tilby vedkommende. Akkurat derfor må vi bygge opp alternative tilbud, sier Mark Steven Hopfenbeck, høgskolelektor og stipendiat ved Høgskolen i Gjøvik.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Hopfenbeck tenker at en strukturert, systematisk involvering av familie, slekt, venner, kollegaer samt faginstanser må bli kjernen i et framtidig medisinfritt behandlingstilbud. (FOTO: Privat)

Hopfenbeck er antropolog og geograf og studieprogramansvarlig for videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse ved Høgskolen i Gjøvik.

Torsdag 9. oktober deltar han med et innlegg på Toppmøte innen psykisk helse og rus.

-Hvorfor trenger vi et medisinfritt alternativ, og hvem er det nyttig for?

Mange har ikke utbytte av medisiner

– Vi trenger et medisinfritt tilbud av mange grunner, men jeg kan trekke frem tre grunner. For det første så skal den minste inngrepsprinsipp skal være styrende i all behandling. Når vi vet at antipsykotiske medisiner kan ha alvorlige bivirkninger, samt at svært mange ikke har utbytte av slike medisiner, er vi forpliktet til å prøve ut alt annet før en eventuell avgjørelse om medisinering blir tatt.

Den andre grunnen Hopfenbeck trekker frem er brukerbevegelsens krav om at det etableres slike tilbud.

– Skal vi oppfylle idealet om reell brukermedvirkning og en demokratisering av psykisk helsevern må vi imøtekomme det kravet.

– For det tredje: Vi vet vi at det finnes krefter som bidrar til å opprettholde en tradisjonell behandlingskultur som er dominert av en individuelt rettet biomedisinsk sykdomsforståelse, med en viss risiko for overmedisinering. Vi trenger en motkraft som kan skape en bedre balanse og gi brukerne en reell valgmulighet, sier høgskolelektoren.

Han tror også at de aller fleste vil kunne ha nytte av et slikt tilbud.

Medisinfritt tilbud må forskes på

-Hvem som vil ha mest nytte av et medisinfritt tilbud er det vanskelig å vite. Dette må vi forske på når tilbudet er på plass.

– Åpen dialog, relasjons- og nettverkssamarbeid er en tilnærmingsmåte i det psykiatriske arbeidsfeltet du jobber med. På hvilken måte kan dette tilbudet bli en del av det medisinfrie behandlingstilbud? Og – passer det for alle pasientgrupper innen psykisk helse?

– Jeg tenker at en strukturert, systematisk involvering av familie, slekt, venner, kollegaer samt faginstanser må bli kjernen i et framtidig medisinfritt behandlingstilbud. I tillegg må behandlingen være brukerstyrt i mye større grad enn det som er tilfellet i dag.

Hopfenbeck er også doktorand ved Karlstads Universitet der han forsker på det emosjonelle samspillet i nettverksmøter. Hopfenbeck er koordinator for et nordisk forskernettverk knyttet til bruk av nettverksmøter og åpne samtaler.

Åpen dialog er en måte imøtekomme disse to behovene, forklarer Hopfenbeck. Tanken er at alle som opplever en psykisk krise får tilbud om en åpen dialog i et nettverksmøte som involvere personer fra både det private og profesjonelle nettverket.

-Slike møter kan man fortsette med så lenge det er hensiktsmessig, selv om hovedpersonen befinner seg på en døgnenhet.

Spennende utenlandske prosjekter

Høgskolelektoren trekke frem to spennende utenlandske prosjekter:

-I New York har man startet et prosjekt basert på Åpen Dialog-tenkning der man kombinere nettverksmøter med et brukerdrevet Crisis Respite Centres.

– I North East London samarbeider vi med helseforetaket om utvikling av «Peer-supported Open Dialog». Om kort tid skal vi i gang med et opplæringsprogram for fagpersoner fra hele England.

Det er mange ulike mulige løsninger, men det er viktig er at det settes av midler slik at helseforetakene kan komme i gang med utprøving av ulike modeller, sier han.

– Mange innen fagmiljøet sier at egne medisinfrie døgnbaserte behandlingsenheter i alle helseforetak ikke er en faglig eller god løsning. Skjønner du deres bekymring?

-Nei, egentlig ikke, men jeg har forståelse for at det utfordrer den tradisjonelle måten å tenke psykisk helsevern.

Han mener dette er et spørsmål om å høre på brukernes ønsker, se behovet og være villig til å prøve.

Psykose uten medisinering er mulig

-Pasientsikkerhet og forsvarlighet skal alltid ivaretas, det er viktig. Men i dag har vi mye forskning som viser at det er fullt mulig å komme gjennom en psykotisk krise uten medisinering.

Hopfenbeck tenker at målet må være å støtte de salutogene prosesser – økt innsikt i sin egen mestringsevne – som gjør recovery eller bedring mulig.

-Jeg tror at egne medisinfrie enheter kan være et viktig steg framover i å systematisere slik prosesser i et helhetlig tilbud. Og jeg tror ikke at slike enheter vil være tilstrekkelig i seg selv. Slike enheter må ha tett kontakt med lokalsamfunnsbasert team.

Han ser at utviklingen går i den retning allerede.

Mye å lære av ambulante team

– Jeg tror vi kan lære mye av de erfaringer vi har gjort med ambulante akutteam, forsøket i Bærum med samhandlingsteam, arbeidet som er startet med FACT i Norge, og det som kalles for Ressursgruppe-ACT i Sverige.

-Jeg tenker det er avgjørende å få på plass team som kan ta et helhetlig ansvar over tid og ha spisskompetanse på å jobbe på brukerens arena. Dette er beskrevet i utvalgsrapporten fra Rådet for psykisk helse, Spesialisthelsetjeneste på brukerens arena.

Fagpersonene må gi fra seg litt av sin makt

– Hva er den største utfordringen i en dialogisk praksis?

-Jeg tror at det er mange utfordringer. Det er en helt ny måte å tenke på, en paradigmeskifte som mange synes det er vanskelig å ta til seg.

Hvorfor dette er vanskelig utdyper han:

– Jeg opplever at man blander sammen kontroll og ansvar. Dette gjør at de med det faglige ansvaret opplever at jo mer de gir fra seg av kontroll til brukeren og det sosiale nettverket, jo vanskeligere det blir å ivareta sitt faglig ansvar.

-Men det motsatte er ofte tilfellet! Vi har et ansvar for å involvere andre slik at vi sammen kan få til en best mulig løsning.
For å få til det tenker han fagpersonene må gi fra seg litt av makten, og i størst mulig grad ha tillit til hovedpersonen og nettverket.

-Å jobbe dialogisk i nettverksmøter krever også en åpenhet og villighet til å stå fram som et sårbart medmenneske. Dette er krevende for mange, og forutsetter at man har en bevissthet rundt sin egen relasjonskompetanse, utdyper han.

Medisinfritt tilbud som førstevalg

-Selv om det er mange utfordringer er det er det fortsatt viktig at vi gjør det vi kan for at et lett tilgjengelig, faglig forsvarlig medisinfritt tilbud er førstevalg ved en psykisk krise, sier Mark Steven Hopfenbeck.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv