Medisinfrie enheter, for hvem og hvordan?

– Gå tilbake til helseforetakene og vær brobyggere, oppfordret psykiater Anne Kristine Bergem helsefagrepresentantene i debatten om medisinfrie enheter. Debatten foregikk på konferansen «Menneskerettigheter, tvang og etikk» i Hamar.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Fagfolk fra ulike helseforetak, brukerorganisasjoner og Helsedirektorat var samlet til debatt om innholdet i et medisinfritt tilbud (FOTO:Birgitte Finne Høifødt)

Kravet om legemiddelfrie behandlingstilbud fra Helse- og omsorgsdepartementet mars 2010 har ikke vært fulgt opp av helseforetakene. – Det er nedslående, sa helseminister Bent Høie til Erfaringskompetanse på Toppmøte 2014. Det var bakgrunnen for debatten som ble ledet av Anne Kristine Bergem og Olav Nyttingnes, psykolog og stipendiat.

Tydelige styringsinstrukser

– Pålegget fra departementet gjør at vi ikke trenger å diskutere om vi skal ha legemiddelfrie behandlingstilbud eller ei. Helse- og omsorgsdepartementet har vært tydelig i sine styringsinstrukser om at det skal etableres medisinfrie behandlingstilbud, sa Anne Solberg seniorrådgiver i Helsedirektoratet, psykiske helsevern og rus.

-Det er flott om helseforetakene kan klare denne finansieringen alene, men trolig må det friske midler til, mente hun.

– Vi jobber nå med kunnskapsgrunnlaget for alternativer til legemiddelbehandling: Hva har vi, hva vet vi? Resultatet skal bli en veileder og et tipshefte. Oppsummert er vi i Helsedirektoratet positive til legemiddelfrie døgnbaserte behandlingstilbud, og til at arbeidet evalueres slik at vi får erfaringer.

Friske midler

Dagfinn Bjørgen, landsleder i Mental Helse tror heller ikke det er mulig å etablere medisinfrie enheter i landets helseforetak innenfor de eksisterende rammene, og at det må friske midler til.

– Med medisinfrie tilbud mener vi medisinfrie døgnbaserte behandlingsenheter som et reelt og etablert valg tilgjengelig for mennesker i krise. Man skal ikke bli utsatt for tvangsmedisinering, eller oppleve at medisiner påtvinges ved press eller overtalelse, sa han.

Grunnbehandlingen mente Bjørgen er å få et trygt sted å være, en seng å sove i, regelmessige måltider og mennesker å snakke med. Behandlingsstedet bør se mer ut som et spa-hotell.

Følgeforskning nødvendig

-I tillegg må vi ha følgeforskning, for så å kunne evaluere tilbudene, sa han.

– Et av forslagene til tiltak som kommer frem i publikasjonen alternativer til tvang var at tjenestene må legge til rette for medisinfrie behandlingsforløp, som er første tilnærming, og som et reelt alternativ.

-Jeg tror vi må tenke annerledes rundt psykofarmaka. Et viktig behov er å bli møtt på egne tanker, og få tid til å bearbeide eller snakke om vanskelige tanker uten at medisiner er hovedfokus, sa Bjørgen.

– Hadde vi vært enige om medisinfrie enheter i en eller annen form, ville det ha vært bestemt nå. Det dype skillet går på definisjonsmakten om hva som er bedring, sa Mette Ellingsdalen, leder i menneskerettighetsutvalget til We Shall Overcome.

Gjennom krisen uten medisiner

– Det at kravet om medisinfrie tilbud kommer fra brukerne, ikke fagsiden, rokker ved noe. Kravet er valgfrihet i bruk av medisin i behandlingen.

– Slik det er i dag, går svært få gjennom en krise uten medisiner når man er innlagt med en alvorlig psykiske lidelse. Å bli «stabilisert» i psykiatriens øyne betyr medisiner. Men det finnes kunnskap og erfaringer på at man kan gå igjennom en psykose uten psykofarmaka.

Ellingsdalen var ikke imponert over fagfolks oppfølging av kravet om medisinfrie behandlingstilbud.

– Det er likevel mange fagfolk der ute som tror at dette går an, og har mange ideer, presiserte hun.

– Jeg tror på en tverrfaglig ledelse av et slikt tilbud. På toppen bør det ikke nødvendigvis sitte en psykiater, men kanskje en sosionom, foreslo hun.

Mer følelser, mindre tvang

– I 2006 var tvangstallene høye på Blakstad, også i vår egen seksjon. Vi tenkte da at vi måtte gjøre noe med oss selv, og endre vår holdning, fortalte Åse Lyngstad, psykiater og overlege ved Seksjon for psykose og sammensatte lidelser, Psykiatrisk avdeling Blakstad.

– Vi satte hovedfokus på våre hovedintervensjoner som er bekreftende kommunikasjon -  det å ta et skritt tilbake – heller enn å løpe etter og gripe inn ved uro. Resultatet er at tanker og følelser får større rom i behandlingen, og vi har snudd den negative utviklingen i tvangsbruk. Programmet er kalt Basal eksponeringsterapi (BET) .

– Vi gir medisin som støtte, ikke som hovedintervensjon. Mange får også tilbud om nedtrapping.  BET-behandlingen er et av våre tilbud som gis til inntil 6 pasienter om gangen, de som ofte kalles behandlingsresistente. Disse pasientene har prøvd vanlig behandling mot psykose, men uten bedring. For flere har denne behandlingen ført til at psykoseproblemene avtar.

Nedtrappingsplan av medisin

– Vår rolle er i utgangpunktet å være likeverdig med pasientene. Når det gjelder medisiner er det pasientens eget forhold til medisinene, deres erfaring med hvert medikament som vi inviterer til å samtale om. Da tvinger det seg fram en annen måte å jobbe på, sa Lyngstad.

– Vi tilbyr et medikamentfritt behandlingstilbud uten at det er noe krav til pasienten. Ofte må jeg lete meg fram til seponeringstips, og det benyttes alltid en nedtrappingplan.

– Statistikken viser at Stavanger Universitetssjukehus bruker minst medikamenter i landet, og jeg har selv behandlet schizofrenipasienter uten medisiner, sa Jan Olav Johannessen, professor i psykiatri og sjefslege ved Psykiatrisk divisjon, Stavanger Universitetssjukehus.

Det finnes ikke en egen avdeling for medisinfrie tiltak ved Stavanger Universitetssykehus.

– Vi kan ikke innføre det før vi har definert nærmere hvilke målgrupper som skal ha dette tilbudet, det er det viktigste, sa Johannessen.

Mye medisin, lite virkning

– Jeg tenker som Bjørgen i Mental Helse at når dette skal prøves ut, bør det prøves ut med følgeforskning. Det bør også være egne ressurser knyttet til dette i den første fasen.

13.000 mennesker behandles årlig ved dette sykehuset, 400-500 årlig på tvang.

– Alle med psykose tilbys å prøve ut medikamenter. Mange får medisinfri behandling, og ikke tvangsbehandling. En tredel med førstegangspsykose vet vi etter ti år ikke bruker medisiner.

– Vi trenger mer forskning på en den gruppen det går dårligste med, den tredelen som bruker mest medikamenter og det likevel ikke går så bra med. Dette er jo tilsynelatende ulogisk, og åpner opp for nye spørsmål, sier Johannessen.

Fjelltur for psyken

– Pårørende er opptatt av at brukerne blir tatt på alvor og få flest mulige alternativ å velge mellom blant annet medisinfrie behandlingsalternativ, sa Atle Utkilen, nestleder i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP).

– Brukeren må få roe seg ned ved en innleggelse, før man starter med medisin uttesting. Vi ser i alt for mange situasjoner at en starter uttesting av medisin på bruker uten at brukeren eller pårørende har informasjon om medisinen, eller om det finnes alternative behandlingsmåter.

Han mente et medisinfritt tilbud må bygges opp på brukere og pårørende sine premisser. For pårørende handler ikke dette om man er for eller mot medisin. Det handler om at en i felleskap med bruker kommer fram til hva som gagner brukeren.

Utkilen sa seg enig med Dagfinn Bjørgen at det kanskje ikke er sikkert at det er systemet i dag som skal bygge opp tilbudet. 

– Jeg har av og til sagt at det kanskje hadde vært billigere å hatt en hytte på fjellet. Brukere som er i startfasen av en sykdomsutvikling kunne som alternativ blitt tatt med hit og gått fjellturer, fått et positivt påfyll i trygge omgivelser. Opplevelsen for brukeren blir bedre og en er også mer mottakelig for å diskutere videre behandling. En må våge å tenke helt nytt, presiserte Utkilen.

Medisinfritt innenfor det bestående

– Mange av behandlingsforløpene i sykehus og de fleste i DPS er allerede fri for tvangsbehandling med antipsykotika, sa Rune Andreas Kroken, avdelingssjef og overlege i Psykiatrisk Klinikk, Helse Bergen.

– Det er viktig at pasienter er klar over dette, og at de gjøres oppmerksom på den valgfrihet som foreligger. Jeg tenker at heller – enn å opprette enheter som er frikoblet psykisk helsevern – må vi utnytte de psykososiale redskaper som er tilgjengelige enda bedre innen psykisk helsevern.

– Vi må også bli bedre på å avstå fra antipsykotika i de relativt få tilfeller hvor behandlingen ikke er nyttig for pasientene.

Kroken presiserte at medikamenter gir god beskyttelse mot tilbakefall av psykose. Hans doktorgradsarbeid viser at schizofrenipasienter som fikk antipsykotiske medikamenter reduserte risiko for reinnleggelse med 68 prosent.

Han viste også til Bergen psykoseprosjekt hvor brukerens opplevelse av behandling blir satt i sentrum. Det forskes blant annet på effekt av antipsykotisk medisin, uavhengig av legemiddelindustrien.

– Mye annet virker også forebyggende, for eksempel fysisk trening, familiesamarbeid, samtaleterapi og IPS-satsning, sa han.

Samarbeid – nå

– Vi står foran en kjempestor utfordring. På vegne av systemet – vi bør forandret språkbruken og samhandle på en annen måte. Likeverdighet bør bli tatt på alvor. Og vi må ikke bruke ord som behandlingsresistent, for hva er det? Kan det bety uriktig behandling? Vi innenfor systemet er så redde for å gjøre feil! Vi vil utøve faget på en god måte, og utfordres av dette. På doktorskolen lærte vi ikke om samarbeid. Det bør gjøres, og alle må gjøre det – nå, oppfordret og avsluttet debattleder Anne Kristine Bergem.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Fra tvang til dialog på sikkerhetsavdelingen
    Pasienten hadde vært i behandling gjennom flere år på sikkerhetsavdeling. Nå har forskere undersøkt effekten av at personalet la om til mer samarbeid og dialog med pasienten....
  • Dette er temaene vi vil løfte frem i 2019
    I 2019 vil Erfaringskompetanse ha særlig fokus på mennesker med alvorlige og langvarige psykiske lidelser. Leder Hilde Hem forteller om planlagte prosjekter for året, og hvordan senteret plasserer seg i det offentlige ordskiftet om psykisk helsevern....
  • Hva var viktig for at jeg kunne bli rusfri?
    Hvilke verktøy har vært, og er, viktige for de som har funnet veien ut av avhengigheten? Prosjektet «Et bedre liv» besøker pasienter i rusbehandling landet rundt for å dele sine bedringshistorier....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv