Ny rapport: Hva er erfaringskompetanse i praksis?

I en ny forskningsrapport svarer erfaringsmedarbeidere selv på hva erfaringskunnskap er, og hvordan de mener den kan brukes i tjenestene.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Rapporten er tilgjengelig i vår nettbutikk. (Foto: Lena Beathe Arneberg)

«Jeg tror det er veldig viktig å være bevisst på at mine erfaringer er grunnlaget for min kompetanse. Det er ikke en kompetanse i seg selv, men den er grunnlaget for den kompetansen man tilegner seg. Hvis man tror at erfaringene er kompetansen, så tror jeg man kan tråkke feil, da»

Det sier én av informantene i den nye forskningsrapporten «Det er litt som et eget språk», om erfaringsmedarbeideres forståelser og bruk av erfaringsbasert kunnskap i samarbeid med brukere i psykisk helse- og rustjenester.

Studien er gjennomført med seks fokusgruppeintervju av 36 erfaringsmedarbeidere fra hele landet, på bestilling fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Kunnskap i kontinuerlig prosess

Blant sentrale spørsmål som stilles er hva som er særegent for erfaringskunnskap, hvordan den kan benyttes i tjenestene og hvilken plass erfaringskunnskapen har i det tverrfaglige samarbeidet.

– Erfaringer forstått og anerkjent som kunnskap innen psykisk helse og rustjenester kan fremdeles forstås som «nybrottsarbeid». Til tross for at politiske føringer fremhever at erfaringskunnskap er en likeverdig form for kunnskap, gjenspeiles ikke dette alltid i utviklingen av praksisfeltet, sier to av forfatterne bak rapporten, forsker og førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap (USN), Trude Gøril Klevan og medforsker Tommy Lunde Sjåfjell.

Professorene Marit Borg og Bengt Karlsson står også bak prosjektet.

I rapporten kommer det blant annet fram at erfaringskunnskapen og utviklingen av den er en kontinuerlig prosess, og at erfaringer i seg selv ikke er kunnskap.

Vil du lese hele rapporten? Du finner den i nettbutikken vår 

– Gjennom erfaringsmedarbeideres dialog og refleksjon med seg selv og andre blir erfaringskunnskapen hele tiden til. Den er ikke bare er kunnskap som «er» der og noe man «har». Utvikling av erfaringskunnskap er møysommelig, tidkrevende og personlig krevende arbeid. Dette fordrer igjen tjenester som har villighet, interesse og åpenhet til å romme og ta i bruk denne kunnskapen, fortsetter Klevan og Sjåfjell.

Kroppslige reaksjoner

«Det er vanvittig mye som er likt. Altså historien kan være veldig forskjellig, men følelsene er som regel veldig like»

Erfaringskunnskap handler også om gjenkjennelse, viser studien. Til tross for at historiene til bruker/pasient og erfaringsmedarbeider kan være ulike, aktiveres følelser og minner som likevel kan koble dem sammen.

– Flere var også inne på at erfaringskunnskap er en form for kroppslig kunnskap. I møtet med den andre og dennes erfaringer, aktiveres egne kroppslige reaksjoner, sier Klevan og Sjåfjell.

Videre ga deltakerne uttrykk for å være stolte av jobben de gjør, samtidig som det kom fram at noen opplevde ensomhet og utenforskap i rollen som erfaringsmedarbeider.

LES OGSÅ:

Studien får også frem dilemmaer erfaringsmedarbeidere står i. Ett av dem er hvorvidt erfaringskunnskapen skal «tilpasses» tjenestene og først og fremst bidra til å gjøre fagkunnskapen mer tilgjengelig for brukere. Eller om den skal være en motsats og bidra til et kritisk perspektiv.

– Valget mellom å fronte en «innenfor»- eller «utenfor»-kunnskap preger rollen og arbeidshverdagen til den enkelte erfaringsmedarbeider, fortsetter de.

Disse har nytte av rapporten

– Hvordan kan denne rapporten føre til forbedringer av erfaringskonsulentens arbeidshverdag?

– Å beskrive og systematisere erfaringsmedarbeideres forståelse og bruk av erfaringskunnskap har betydning for å bidra til forståelse for og anerkjennelse av denne formen for kunnskap. Ved at den anerkjennes som en likeverdig form for kunnskap, vil også betydningen av det arbeidet erfaringsmedarbeidere gjør kunne anerkjennes.

– Rapporten bidrar også til å sette fokus på betydningen av at tjenestene utvikles i en retning som gir tid og fleksibilitet til å romme denne formen for kunnskap. Dette vil kunne ha betydning for erfaringsmedarbeideres arbeidshverdag.

– Hvem kan ha nytte av denne rapporten?

– Dette er betydningsfull kunnskap for både erfaringsmedarbeidere, fagfolk i tjenestene, ledere og beslutningstakere. Ved at rapporten bidrar til å sette fokus på erfaringer som kunnskap mener vi den også vil være av betydning for brukere, pårørende, fagfolk, forskere og alle som er opptatt av å utvide forståelsen av hva kunnskap kan være, sier Trude Gøril Klevan og Tommy Lunde Sjåfjell.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv