Om brukermedvirkning: -Brukermedvirkning er ikke interessekamp

Christine Rosenqvist har vært brukerrepresentant over en tiårs periode. Hun har erfaring fra post, avdelings-, seksjons- og klinikknivå på samme foretak. Hun har også erfaring som brukerrepresentant fra et annet foretak og i NAV-brukerråd, og på bydelsnivå. I denne sammenhengen er hun intervjuet med bakgrunn i at hun var brukerrepresentant i et prosjekt på en skjermingspost ved akuttavdeling på Ullevål sykehus. Formålet med prosjektet var å omskape det fysiske miljøet på posten til å bli åpnere og mer i tråd med dagens standard. Tjenestedesignere var engasjert i prosjektet.

Skrevet av: Eva Svendsen

-Brukermedvirkning er samarbeid. Det virker ikke som om alle brukerrepresentanter er klar over det, sier Christine Rosenqvist. Foto: Karina Halvorsen Gravdahl

Slipp brukerne til i tjenesteutviklingen

-Opplever du at du som brukerrepresentant har hatt samme forståelse som de ansatte av hva brukermedvirkning innebærer?

-Nei, brukermedvirkning som handler om å slippe brukernes erfaringer til i utviklingen av tjenestestedet er et ledelsesansvar. Forskjellige ledere har forskjellig oppfatning av hva det dreier seg om. Noen ser på brukermedvirkning bare som et byråkratisk pålegg. De leder møter hvor vi får presentert tall og fakta og hva som har blitt bestemt og gjort (uten brukeres medvirkning!) siden sist. Andre ledere er gode! De har forstått hvilken ressurs de har fått tilgang til gjennom råd og veiledning fra brukere. Vi får diskusjoner og dialoger som fører til endring.

-Hvilken innflytelse har dere brukere hatt i skjermingsprosjektet på Ullevål?

-Her opplevde jeg en grad av brukermedvirkning jeg ikke har møtt andre steder. Prosjektgruppen besto ikke bare av helsearbeidere, men arkitekter og planleggere fra «utsiden». De skulle utføre en jobb inne på sykehuset og trengte brukeres erfaringskunnskap. Om ikke vi brukerrepresentanter hadde vært med, ville resultatet blitt mer preget av sykehusets behov enn brukernes. Jeg tror at også de helsearbeidere som var med i prosjektgruppen etter hvert skjønte dette, og at våre (vi var to) bidrag var avgjørende for at vi skulle nå målene våre. 

Resultatet blir bedre og mer tilpasset brukerne

-Er du fornøyd med den innflytelsen dere som  brukere hadde?

-Jeg er til en viss grad fornøyd med den innflytelse jeg har hatt. Men det er én ting hverken brukerrepresentant eller prosjektleder kan rå over, og det er foretakets økonomi! Her opplevde jeg at prosjektet (og brukermedvirkningen) ble overkjørt. Det var like ille for prosjektleder som for brukerrepresentantene.

-Mener du at reell brukermedvirkning kan hindres av dårlig økonomi, i så fall, hvordan bør dette løses?

-Selvsagt! «Hvor intet er, har selv keiseren tapt sin rett». Forøvrig behøver ikke økonomien være dårlig engang. Det holder å vise til «økonomiske hensyn», så kan alt stanses. Selv det beste brukerdominerte tiltak kan kveles med henvisning til økonomi. I «Skjermingsprosjektet» ble vi forsøkt avspist med henvisning til planer for Ullevål sykehus i 2036, og med påstand om at «Skjermingsprosjektet» kun handlet om oppussing. Vi brukerrepresentanter har sjelden det innsynet i og den forståelsen for sykehusøkonomi og -forvaltning som er nødvendig for å sette seg inn i slike påstander. Da er det lett å snakke oss i senk med tall og tabeller som går langt over hodene på oss. Det eneste jeg kan tenke meg som kan gjøres med det, er at all opplæring og utdanning innen helseforvalting tar med seg brukerstemmen, og at hensynet til brukerens  stemme og sanne behov blir tatt med i alle planlegginger. «Intet om oss uten med oss», og det gjelder stadig!

-Hva er konsekvensene av god brukermedvirkning i dette prosjektet?

-Den viktigste konsekvensen er nok først og fremst at sykehuset må ha forstått at å ta med brukere i slike prosjekt kan bety alt for prosjektets mulighet til å bli gjennomført, og bli vel mottatt av pasientene, altså målgruppen. Forøvrig vil jeg tro at det nære samarbeidet mellom de som utførte arbeidet, og brukerne av sluttproduktet var bestemmende for hvordan resultatet ble. Et konkret eksempel på verdien av brukermedvirkningen i prosjektet er gulvbelegget: Arkitektene hadde planer om et fancy gulvbelegg som hadde uklare profiler. Her fikk vi endret det til et solid tregulv, et gulv man kunne stole på at var der! En annen ting er det gode håndverket vi ser på badene. Her var det arkitekten og håndverkeren selv om avgjorde at dér (på do!) var det viktig at det var gjort godt arbeid. For om de selv skulle ha sittet der og studert veggene, så ville dårlig arbeid være kilde til uro. De tenkte faktisk at en dag kunne dette også gjelde dem!

-Kan du si noe generelt om hva konsekvensene av manglende brukermedvirkning kan være?

-Konsekvensene av manglende brukermedvirkning er at ledelsen framstår som mindre god og er et tegn på dårlig ledelse. Prosjekter vil ikke bli så vellykkete som de kunne ha blitt. I tillegg vil manglende brukermedvirkning kunne føre til avviksmeldinger fra Helsetilsynet, om det blir oppdaget. Det kan bli vanskelig for foretaket. For brukerne vil manglende brukermedvirkning forsterke de forhold ved psykiatrien som man har sagt man ønsker å forlate, som for eksempel paternalisme. Vi vil få et dårligere helsevern. Kvaliteten vil synke. Kunnskapsutviklingen vil gå i stå. Profesjonelle vil få et dårlig rykte i verden. Pasientenes rettigheter vil bli krenket, og selv om ikke alle pasienter innen psykiatrien er klar over at de har rettigheter, vil slik senking av kravene slå tilbake på dem med ansvar. Internasjonalt vil ryktet spre seg om at Norge ikke respekterer avtaler. Påpakninger kommer jo allerede stadig fra FN om overtredelser av rettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne.

Brukerorganisasjonene med enerett til brukerrepresentasjon
-Er det noen områder du mener brukermedvirkning kan være problematisk?

-Brukermedvirkning blir problematisk når ledelsen tror at det er viktig å plassere brukerrepresentanter i alle sammenhenger, uten å overveie om det faktisk er bruk for brukerstemmen i denne spesielle saken. Det blir en rovdrift på brukerrepresentantene. Det blir også en pulverisering av hva brukerrepresentanten faktisk kan bidra til. Men så lenge brukermedvirkning ikke inngår i utdanning og videreutdanning, blir det mye prøving og feiling.

-En annen ting er at brukermedvirkning, som er en demokratisk rett alle brukere av offentlige tjenester har, blir forbeholdt medlemmer av en brukerorganisasjon. Ettersom de færreste brukerne av psykisk helse-tilbud er medlem av en brukerorganisasjon, blir det en skjevfordeling av hvem som får bidra til tjenesteutviklingen. Her vil jeg tro at forvaltningen går glipp av mange gode krefter.

-Har du noen tips i den forbindelse?

-Jeg har savnet åpenhet, oppfølging og muligheter til å diskutere situasjoner jeg har opplevd i brukerorganisasjonen jeg skal representere. «Kollegaveiledning» kan det også kalles. Et åpent forum for brukermedvirkning, og brukerrepresentasjon uavhengig av organisasjonstilhørighet og verv, ville være et godt tilbud. Så trenger en brukerrepresentant å få innføring i hva sykehusadministrasjon faktisk innebærer.

Klima for reell medvirkning

-Men er det bare opp til brukerne å sikre god brukermedvirkning?

-Uavhengig av hvor gode brukerrepresentantene er på selvutvikling og skolering, vil alt stå og falle på hvor orientert foretakets ansatte er på brukermedvirkning. Du kan være den beste brukerrepresentant i verden, det spiller ingen rolle om foretakets utpekte brukerrådsleder har sin egen oppfatning av hva brukermedvirkning er. Jeg har blitt møtt med utsagn som «Våre pasienter er for dårlige til dét (for eksempel medvirkning i egen behandling!)». Brukermedvirkning er samarbeid. Det virker ikke som om alle brukerrepresentanter er klar over det. Det kan se ut som om noen mener det er en interessekamp. Brukermedvirkning krever mye av de som skal få dette til å fungere, også brukerrepresentantene, avslutter Christine Rosenqvist.

Flere saker i vår serie om brukermedvirkning.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv