Om brukermedvirkning: Hjellestadklinikken

Eva Karin Løvaas er Klinikksjef ved Hjellestad, som er en del av Bergensklinikken. De tilbyr døgnbehandling for opptil 45 pasienter med rusproblem. Brukernes egne valg og prioriteringer er av stor betydning for hensiktsmessig behandling og oppfølging. Pasienten skal gis den informasjonen som er nødvendig for å kunne velge mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses-, behandlings- og oppfølgingsmetoder som tilbys fra klinikken. Tilbudet skreddersys bruker ut fra de valg han eller hun foretar.

Skrevet av: Tormod Klovning

Eva Karin Løvaas og Svein Erik Frigaard er klinikksjef og bruker på Hjellestadklinikken, som tilbyr døgnbehandling for pasienter med rusproblemer. (FOTO: Bjørn Kvaal/NAPHA.no)

-Hva legger du i ordet «Brukermedvirkning» Løvaas?

-Jeg vil dele inn i tre nivå: individ, gruppe og system. På individnivå skal bruker få anledning til å styre egen behandlingsprosess i så stor grad som mulig, velge hensiktsmessige tiltak for å nå sine mål og dermed få et eierforhold til endringsprosessen, selvsagt med en pågående samtale og vurdering mellom bruker og behandlere. Ved behandlingsstart hos oss får pasienten informasjon om de ulike tilbudene og utarbeider så en behandlingsplan sammen med sine behandlere.  Videre er individuell plan (IP) er et godt redskap for brukermedvirkning. På gruppenivå får brukere som er involvert i felles behandling være med å utforme eget tilbud via tilbakemeldinger som kan bidra til endringer. På Hjellestad har vi f.eks. ukentlige møter mellom avdelingspersonalet og pasienter for bl.a. å innhente tilbakemeldinger fra pasientene i felleskap. På systemnivå blir brukere invitert inn, sammen med fagfolk, til å bidra til lokal og nasjonal forbedring av tilbudet og tjenesteutvikling. Bergensklinikken har over flere år hatt brukerutvalg som nå erstattes med at administrerende direktør oppretter nytt brukerråd med lokale og nasjonale representanter – Advisory Board og brukerkompetanse på systemnivå. I tillegg har Hjellestad et pasientutvalg bestående av en pasient fra hver avdeling som møter klinikkledelsen ukentlig.

-Opplever du som klinikksjef at brukerne har den samme forståelsen av «brukermedvirkning»?

-I stor grad. De fleste brukerne er nok mest opptatt av individnivå og til dels gruppenivå, men vi ser flere og flere engasjerer seg i tjenesteutvikling og ønsker å endre det som vurderes som kritikkverdig og dårlig behandling.

-Det finnes både nasjonale føringer og lover om brukermedvirkning i tjeneste. Hvordan blir disse ivaretatt hos dere?

-Alle ansatte gjøres kjent med det som foreligger og oppfordres til å opplyse pasientene om det som er direkte relevant for brukermedvirkning. Dette innebærer at de skal gjøre ulike anbefalinger som fremkommer i retningslinjene kjent for pasienten, f.eks. anbefaling om bruk av IP. Det forventes og etterprøves at personalet følger retningslinjene og vi har utarbeidet rutiner og prosedyrer for å sikre at så skjer. Det er svært viktig for oss at den virksomheten vi utøver er i tråd med disse og vi etterstreber å tilbakemelde til de ulike styringsinstansene dersom vi mener noe bør forbedres.

-Hvordan evaluerer dere og hvilke tilbakemeldinger får dere?

-På individnivå benyttes fortrinnsvis KOR og SRS/GSRS som verktøy for innhenting av systematisk tilbakemelding etter terapitimer. Dette er et kort spørreskjema hvor bruker først skårer ut hvordan han/hun har det. Videre evalueres terapitimene ved at pasienten tilbakemelder hvordan forholdet til terapeuten ble opplevd, om det ble fokusert på det en ønsket og om tilnærmingen som ble benyttet opplevdes meningsfylt og generelt om en hadde godt utbytte av samtalen. Videre prøver vi å gjennomføre sluttevaluering med spørsmålsstillinger tilpasset den årlige nasjonale brukerundersøkelsen. Denne gjennomgås, tidvis med gruppearbeid der personale og pasienter foreslår forbedringstiltak. Etter avslutning kontaktes pasienten for oppfølgingsspørsmål om deres opplevelse av tilbudet og hvordan det går med dem. I tilfeller der vi får kritiske eller dårlige tilbakemeldinger så foretas det alltid en analyse av hvorvidt vi kan gjøre noe annerledes for å forbedre oss. Eksempel på dette er tilbakemeldinger fra innlagte pasienter om at de var misfornøyd med manglende informasjon fra personalet når medpasienter ikke returnerte fra permisjon. De etterspurte ikke sensitiv og taushetsbelagt informasjon, men mer generell informasjon som kunne dempe uro og bekymring. Personale og pasienter fant i fellesskap en bedre løsning enn den eksisterende. Generelt får vi tilbakemeldinger om at pasienter opplever at personalet har gode holdninger og møter dem med respekt. Videre at valgmulighetene er mange og at pasienten selv kan styre innholdet i tilbudet.

– Hva har vært suksessfaktorene for god brukermedvirkning, Løvaas?

-At både bruker, behandlere og ledelse har tro på at det er bruker som har best kompetanse på seg selv.

Høy bevissthet rundt maktforskjeller. At de profesjonelle er trygg nok på egen kompetanse og bidrag og dermed villige til å «abdisere» fra makttronen og evner å la seg veiledes av bruker på hvordan denne kompetansen på best mulig måte kan komme den enkelte til nytte.

-Hva er de største utfordringene for å få til best mulig brukermedvirkning?

-Systemets rammevilkår er utfordrende, blant annet ulike instansers interne rutiner og prosedyrer. Disse kan fremstå svært forskjellige og være forvirrende å forholde seg til. Noen ganger kan systemet fremstå svært byråkratiserende og bruker opplever at f.eks. tilbakemeldinger på ønsker tar unødig lang tid. Eller når bruker ønsker tilbud fra enkeltpersonell som vedkommende ikke besitter eller tilbud som er vanskelig tilgjengelig, for eksempel om bruker ønsker musikkterapi og den institusjonen han/hun får tilbud fra ikke tilbyr musikkterapi.

På hvilke områder kan brukermedvirkning være problematisk?

-Brukers ønsker og behov kan vurderes faglig uforsvarlig å imøtekomme eller at det er i strid med gjeldende lovverk. Eller når individuelle behov kan «kollidere» med flertallets behov.

Har du noen tips til andre som vil bli bedre på brukermedvirkning?

-Systematisk og ledelsesforankret jobbing må til. Gode hjelpemidler finnes på NAPHA.no. Videre må utviklingsarbeidet kunne evalueres og måles. Brukerne må være involvert på system, gruppe og individnivå. Kursing og opplæring av alt personell er essensielt. Kvalifiserte erfaringskonsulenter kan bidra på alle nivå.

 

Navn: Svein Erik Frigaard
Bruker

-Hva legger du i ordet «brukermedvirkning»?
-I ordet “brukermedvirkning” legger jeg at bruker er med å legge opp hvordan behandlingen skal foregå. F.eks. at brukeren er med å sette opp timeplanen sin slik at den har med det som en ønsker og føler er viktig, men som gir mulighet til å få bort eventuelle ting brukeren syns er unødvendig eller ubehagelig.

-Opplever du at de ansatte har den samme forståelsen?
-Ja.

-Hvilken innflytelse har dere brukere på dette stedet?
-Man får en egen behandler ved innleggelse, en person som er lett tilgjengelig og som kjenner deg. Det er greit å ha en person som forstår deg og har oversikt over din situasjon å komme til med spørsmål, ønsker og behov. Særlig i den første tiden etter innleggelse som ofte preges av mye usikkerhet. Sammen med behandler jobbes det ut en timeplan tilpasset brukeren. På Hjellestadklinikken er det hver fredag møte for pasientutvalget. Her møter representanter fra alle avdelingene ledelsen i klinikken for å ta opp spesielle saker og prate litt generelt rundt om hva som foregår på klinikken. Her blir ønsker og behov fra brukerne tatt opp og hørt på. Referat er tilgjengelig. Tidligere saker blir fulgt opp og diskutert videre eller forsøkt avsluttet. Hver dag er det morgenmøte med informasjon om dagens aktiviteter. Her er det anledning til å komme til orde. I forbindelse med helgen er det et eget miljømøte i avdelingen der helgens meny, aktiviteter og arbeidsoppgaver blir diskutert. Brukerne styrer stort sett det meste av helgen selv.

-Er du fornøyd med den innflytelsen brukere har her, Frigaard?
-Ja.

-Hva er konsekvensene av god brukermedvirkning hos dere?
-Det blir mindre å klage på dersom man selv er med å styre agendaen. Problemer kan diskuteres og løses. Diskusjoner skaper engasjement og interesse, man vokser av å bli inkludert og hørt på. Å kunne bidra til noe positivt for deg selv og for andre gir deg mestringsfølelse og du blir mindre usynlig. Å bli inkludert tvinger deg gjerne til å ha en mening om det som foregår, og da oppnår en kanskje større forståelse for det og blir mer mottakelig for behandlingen.

-Hva er konsekvensene av manglende brukermedvirkning?
-Ved manglende brukermedvirkning forsvinner man lett i systemet og blir et nummer mer enn en person. Kanskje faller man mellom stoler eller blir en usynlig, passiv mottager av meningsløs behandling. Misnøye og uenighet med opplegget vil kanskje ikke bli opplyst om til ansatte. I stedet murres det og misnøye vokser mellom brukerne. Ved dårlig kommunikasjon mellom institusjon og brukere skapes økt polarisering: “de mot oss”, det blir to lag og steile fronter. Små ubehag eller problemer kan vokse seg store dersom det hviskes og tiskes blant brukerne i gangene. Brukerne har stor påvirkningskraft ovenfor hverandre og derfor er det viktig at negativitet ikke får utvikle seg før det blir fanget opp og tatt tak i.

-På hvilke områder kan brukermedvirkning være problematisk?
-Det kan kanskje være problematisk dersom brukeren konsekvent går imot alt som er essensielt i behandlingen. F.eks om brukeren bare vil sitte alene på rommet fordi han har angst. Ofte vil brukeren måtte ut av “komfortsonen” i løpet av en behandling, det er nødvendig, men ikke behagelig. Det er derfor viktig å finne en balanse der brukeren presses tilstrekkelig uten å føle seg overkjørt.

-Til slutt, har du noen tips til andre som vil bli bedre på brukermedvirkning?
-Bruk mye energi i startfasen av behandlingen på å bli godt kjent med brukeren og presenter en god oversikt over tilbudene som er tilgjengelig. Legg vekt på hvor nyttig brukerens innspill og meninger også kan være for andre brukere og behandlingsstedet. Bruk erfaringskonsulenter! De kan brukerne lettere identifisere seg med, de snakker samme språk og legitimerer behandlingen. Inspirasjonen erfaringskonsulenter gir ved tanken “hvis han kan klare det, så må det være mulig for meg også”, er undervurdert. Håp og tro på en selv er den viktigste styrken.

Vil du vite mer om tilbudet og brukermedvirkning på Hjellestad, kontakt: evlo@bergensklinikkene.no, tlf. 91664076

Les mer om våre saker i serien «Om brukermedvirkning»

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp
  • Tvang og samtykke

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv