Østenstad svarer på kritikken mot lovforslaget

Utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad svarer på kritikken om at lovforslaget ikke går langt nok i å begrense bruken av tvang. – Det er umulig at ikke tvangen går ned om en gjennomfører i tråd med lovforslaget, sier han.

Skrevet av: Lena Beathe Arneberg

Fra venstre: Arnhild Lauveng, Bjørn Henning Østenstad, Anne Grethe Erlandsen, Tellef Inge Mørland (Ap) og Guri Gabrielsen. (Foto: Tormod Klovning)

Under Mental Helses seminar om menneskerettigheter og tvangslovgivning på Arendalsuka, redegjorde jusprofessor og utvalgsleder, Bjørn Henning Østenstad, for avveiningene som ligger bak NOU-en Tvangsbegrensningsloven.

Østenstad-utvalget vil blant annet innføre tvangsbegrensningsnemnder og reservasjonsrett, fase ut mekaniske tvangsmidler innen tre år, fjerne diagnosespesifikke regler og skjerpe inn regler om inngrep i nødsituasjoner.

Her kan du lese et sammendrag av lovutkastet

Her kan du lese hele NOU-en

Menneskerettslige krav i konflikt

Etter at lovutkastet ble offentliggjort, har utvalget møtt kritikk for å foreslå en snever adgang til tvangsmedisinering og elektrosjokk-behandling som livreddende tiltak mot mennesker som ikke motsetter seg det.

To av utvalgsmedlemmene tok ut generell dissens på grunnlag av dette, og fordi de mener lovutkastet ikke er i tråd med CRPD-konvensjonen (FN-konvensjon om menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne).

Østenstad understreker imidlertid at menneskerettslige krav har vært sentrale for utvalget.

– Men i noen situasjoner, der personen er sterkt symptompreget og det er fare for liv eller vesentlig helseskade, kan det oppstå konflikt mellom retten til selvbestemmelse og retten til liv og helse, som begge deler er menneskerettigheter.

– En problemstilling i lys av CRPD har vært: Skal alle alltid ha rett til å bestemme alt selv? Utvalget har konkludert med at svaret på det er nei. Det må foretas en avveining der man sikrer både selvbestemmelsesretten og retten til helse. CRPD verner «alle» menneskerettigheter, også retten til helse, sa Østenstad.

Les flere saker om tvangslovforslaget:

– Lemper på krav om sannsynlighet for bedring

Guri Gabrielsen, fagdirektør ved Likestillings- og diskrimineringsombudet, som har tilsynsansvar for CRPD-konvensjonen, er kritisk til at den foreslåtte reservasjonsretten mot tvangsmedisinering ikke gjelder ved førstegangspsykose.

Hun påpeker at det i dagens lov er krav om stor sannsynlighet for effekt ved tvangsmedisinering, mens Østenstad-utvalget vil innføre krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt ved tvangsmedisinering av pasienter med førstegangspsykose.

– Hvordan kan dere legitimere lemping på kravet til sannsynlighet for bedring ved tvangsmedisinering? Dere sender signaler som jeg tror kan framstå annerledes enn dere har sett for dere, og jeg er usikker på om dere går langt nok i å tvinge fram alternativer til tvang, sa hun.

Østenstad er uenig i at det er snakk om lemping, og viser til at de totalt sett har foreslått en sterk innstramming i tvangsbruken. Han viser til at reglene for tvangsmedisinering i dagens lovverk i liten  grad er styrende for praksis, og at kontrollorganene av den grunn blir satt ut av stand til å føre effektiv kontroll.

Utvalgets svar er nye tvangsbegrensningsnemnder, bestående av en jurist, en lege og en person med egenerfaring, som skal føre kontroll, behandle klager og godkjenne reservasjoner mot behandling.

For at nemndene skal kunne redusere tvangen, må lovens vilkår være klare og mulig å praktisere, påpekte Østenstad.

– I dag har vi ikke mulighet på forhånd å vite hvem som har nytte eller ikke av antipsykotisk medikasjon. Et krav om stor sannsynlighet for bedring, for mennesker som ikke har prøvd medikamentene før, er i realiteten et forbud mot tvangsmedisinering. Desto mer gjelder det om vi også krever at behandlingen skal hindre «vesentlig helseskade», slik utvalget foreslår.

– Et forbud mot tvangsmedisinering  mener flertallet i utvalget vil være å gå for langt på det nåværende tidspunkt, sa Østenstad, som ser for seg at et nytt utvalg for eksempel ti år fram i tid kan vurdere tvangslovgivningen på ny, dersom kunnskapsgrunnlaget er endret.

Utvalget etter overrekkelsen av NOU-en. (Foto: Lena Beathe Arneberg)

Utvalgsmedlem, forsker og seniorrådgiver i Erfaringskompetanse, Arnhild Lauveng, ga imidlertid Gabrielsen rett i at det er snakk om lemping på krav om sannsynlighet når det gjelder tvangsmedisinering av førstegangspsykose.

Men hun mener det må ses i sammenheng med at utvalget samtidig strammer inn regelverket på en rekke andre områder.

– På dette punktet (ved førstegangspsykose) måtte det være en lemping, ellers ville vi i realiteten innført et forbud mot all tvangsmedisinering, uten at vi vet om pasienten har effekt av det. Det vil oppstå situasjoner hvor medisinering er nødvendig, og vi må lage en lov som det er mulig å følge, sa Lauveng.

– Umulig at ikke tvangsbruken går ned

–  Vil det bli mindre tvang med denne loven? utfordret ordstyrer Oddvar Stenstrøm paneldeltakerne.

– Det er umulig å ikke få en vesentlig reduksjon i tvang om en gjennomfører i tråd med denne loven. Det avgjørende er systemendringene der et tvangsbegrensende perspektiv er gjennomgående. Og for første gang vil vi få en klarhet i omfanget av tvangsbruken. Fylkesmennene skal holde oversikt regionalt, helse- og omsorgsdepartementet nasjonalt.

–  Vi vil bygge et system som er i stand til å fremme lovens formål og tvinge fram bedre samhandling mellom tjenestene. Lovforslaget er mer forpliktende om alternativ til tvang enn psykisk helsevernloven. Begreper som «plikt» til forebygging og «rett» til tilrettelagte tjenester uten tvang, vil også domstolene måtte ta stilling til. Dette vil skape en helt ny dynamikk, sa Østenstad.

Guri Gabrielsen håper og tror reduksjon er mulig å få til, men er samtidig usikker.

– Det er mange gode forslag i lovutkastet, spesielt når det gjelder forebygging og kontroll, dersom det gis ressurser til det. Spørsmålet er om dette er nok, sa Gabrielsen.

Arnhild Lauveng var klar i sin tale:

– Det kommer ikke til å bli perfekt, men det kommer til å bli mye mindre bruk av tvang med dette lovverket, sa hun.

Lovforslaget har høringsfrist 16. desember 2019. Det er åpent for alle interesserte å gi en høringsuttalelse. 

Vi i Erfaringskompetanse inviterer til temakvelden “Trenger vi en ny tvangslov?” 12. september

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv