Pårørende – de som tar støyten

– Hvorfor involvere pårørende? Jo, for det første fordi de bærer på viktig kunnskap, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie på Pårørendekonferansen 2015.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Hilde Hem, daglig leder ved Erfaringskompetanse åpnet Pårørendekonferansen ved å overrekke helseminister Bent Høie Odin-håndboka – som ble presentert på konferansen. (FOTO: Birgitte Finne Høifødt)

– Pårørende som kjenner pasienten og lever tett på ham eller henne er en viktig ressurs for å gjøre behandlingen så god og målrettet som mulig, innledet Høie på Pårørendekonferansen til en fullsatt sal i Oslo Kongressenter.

Pårørende må ta støyten

Arrangører var Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, NAPHA og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

– Å gjøre behandlingen god og målrettet er ikke bare til det beste for pasienten, men det er også til det beste for de pårørende. For hvis pasienten får mangelfull behandling, vet vi at det ofte er de som står ham eller henne nær som må ta støyten, sa Høie.

Helseministeren mente det også var andre grunner til å involvere pårørende:

De bærer ikke bare på kunnskap. De bærer også på frykt.

I beredskap

– Mange pårørende lever i konstant beredskap, de vokter den som er syk og følger med på alle tegn som kan tyde på at han eller hun blir bedre eller verre. Det er en stor påkjenning å leve slik.

Høie trakk fram betydningen av å snakke med en fagperson om slike livsutfordringer, for å mestre livet som pårørende.

– Det er også viktig for den som er syk at familien får støtte og hjelp. Vi vet nemlig at pårørende som føler at de strever alene har risiko for å bli syke selv.

En balansegang

Å bruke pårørende som ressurs er også en balansegang, mente Høie:

– Det er viktig at helsepersonell er lydhøre. Å være pårørende til en som er psykisk syk er krevende. Noen vil være tett på – hele tiden. Noen vil være tett på i perioder, og trenger avstand i perioder. Mens noen vil ikke ha en aktiv rolle som pårørende i det hele tatt.

– Her er ingen valg bedre enn andre. Det er det de pårørende som selv må bestemme, og helsepersonellet må legge opp behandlingen deretter, sa han.

Står for 50 prosent av innsatsen   

Høie viste til undersøkelser som sier at pårørende står for omtrent 50 prosent av innsatsen rundt mennesker med psykiske problemer.

– Vi vet at en stor andel av innleggelsene på akuttavdelinger handler om nettverk som har blitt slitt i stykker. Om familier som ikke klarer mer.

– Det gir dårligere behandling for pasienten, dårlig samvittighet for pårørende og er en dårlig og kostbar løsning for samfunnet.

Støtteapparatet trenger støtte

Høie mente derfor det var viktig å ta vare på, og investere i pasientens viktige støtteapparat som er de pårørende.

– Støtteapparatet trenger støtte!

Helseministeren minnet om hvordan behandling av psykisk syke ble organisert før.

– Jeg tror vi skal innrømme at nedbyggingen av institusjonene har gitt økt press på pårørende av alvorlig psykisk syke.

Ønsker ikke institusjonene tilbake

– Dette skyldes delvis at pasienter i økende grad bor hjemme i sitt lokalmiljø, og dels fordi tilbudet i kommunene er varierende. Jeg mener likevel at rivingen av de gamle asylene var riktig, sa han.

Det var også pårørende som sto også på barrikadene for å fjerne institusjonene – som fungerte mer som oppbevaringssteder mer enn behandlingssteder.

– I den offentlige debatten er det enkelte ganger noen som tar til orde for å bygge opp institusjonene igjen. Jeg er ikke enig. Jeg mener løsningen er en mer tilgjengelig og oppsøkende helsetjeneste, sa Høie.

ACT-team gir fornøyde brukere, pårørende og ansatte

Han viste til helsetjenester som samarbeider på tvers av nivåer og sektorer, og trakk fram de oppsøkende ACT-teamene.

– Evalueringen av disse teamene viser friskere pasienter og mindre bruk av tvang. Både brukere, pårørende og ansatte er fornøyde

– Dette er fremtidens måte å arbeide på. Her er det ingen som skyver ansvaret mellom seg. Kommune og spesialisthelsetjeneste samarbeider og finner fram til løsningene som er best for hovedpersonen – pasienten, sa helseminister Bent Høie.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Slik vil de forebygge overdødelighet ved alvorlig psykisk lidelse
    Dødeligheten blant mennesker med schizofren lidelse er over fire ganger høyere enn for normalbefolkningen. – I stedet for å si «Vi kan ikke redde alle» må vi spørre oss «Hvordan kan vi redde flere?» sier Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse....
  • Vi lanserer nytt videoarkiv
    Vi har nå laget et lett tilgjengelig og søkbart videoarkiv hvor vi har inkludert over 100 filmer fra våre intervjuer, paneldebatter, toppmøter mm. de siste årene. Arkivet er delt inn i kategorier hvor man lett kan finne, se, dele og kommentere innholdet....
  • Forskeren forklarer: Fra rus til et stabilt arbeidsliv
    Ragnhild Fugletveit har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hva som var viktig for at mennesker med rusproblemer kunne bli stabile arbeidstakere. Hun trekker spesielt fram betydningen av å bli «rusfri først»....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv