Fra passive til aktive brukere

Synet på brukere har endret seg fra passive mottakere av tjenester til aktive deltakere med forventninger om å ta i bruk sin erfaringskunnskap. Men mye gjenstår fortsatt, konkluderer stipendiat i psykisk helse/ forsker Senter for Omsorgsforskning Nord, Rita K. Klausen.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

MAKTBALANSE: - Utviklingen viser en styrking av brukernes posisjon og at maktbalansen i helsevesenet har endret seg, sier stipendiat i psykisk helse/ forsker Senter for Omsorgsforskning Nord, Rita K. Klausen.

Hun har nylig ferdigstilt en rapport om brukermedvirkning i helse og omsorgstjenestene for voksne. Oppsummeringen beskriver forsknings – og utviklingsarbeid, lover og forskrifter, offentlige dokument og annet materiale som kan gi den enkelte oversikt over temaet.

Utviklingstrekk
Rapporten søker å gi svar på hvilke politiske og juridiske føringer som foreligger for brukermedvirkning, hvordan brukere kan medvirke og delta, hvilke utfordringer som er beskrevet med brukermedvirkning i psykisk helsearbeid, hva er utprøvd i Norge og hvilke erfaringer er gjort.

Kunnskapsoppsummeringen gir en oversikt over sentrale bidragsytere og utviklingstrekk mot økt brukermedvirkning på psykisk helsefeltet, og viser til generell kunnskap om brukermedvirkning i psykisk helsearbeid og i psykisk helse – og rusarbeid. Recovery beskrives som en grunnlagsforståelse i det psykiske helsearbeidet i Norge, et perspektiv som har sitt fundament i brukerkunnskapen. En forutsetning for recovery-orienterte tjenester er anvendelse av brukerkunnskapen og ansettelse av medarbeidere med brukererfaring. Videre skrives det om utfordringer med brukermedvirkning i overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse –og omsorgstjenester, om brukerkompetansens plass i psykisk helsearbeid og forskning, om etikk og brukermedvirkning, og om utfordringer videre både i tjeneste- og i kunnskapsutviklingen. Avslutningsvis skisserer rapporten noen strategier og forutsetninger for å lykkes i å få til reell brukermedvirkning.

Videre utfordringer
Klausen skriver i kunnskapsoppsummeringen at synet på brukere har endret seg fra passive mottakere av tjenester, til aktive deltakere med forventninger om å ta i bruk sin erfaringskunnskap. De fleste er enige om at brukermedvirkning er et gode og noe en tilstreber. Men brukermedvirkning i psykisk helsearbeid er enda ikke en innarbeidet del av det psykiske helsearbeidet i de fleste kommuner, hverken ved individuelle tiltak eller ved organisatoriske beslutninger. Norske kommuner har hatt mest oppmerksomhet på brukermedvirkning på systemnivå med blant annet serviceerklæringer, brukerråd og brukerundersøkelser, mens mye av brukermedvirkningen i praksis skjer i de enkelte menneskemøter og som individuell tilpasning i relasjonen mellom brukere og kommunale tjenesteytere. Det er behov for å jobbe mer systematisk med implementering av brukermedvirkning på individuelt plan i kommunene. Brukerkunnskapen og dens plass må styrkes, og det er fortsatt mye uavklart i rollen og ordningene til erfaringskonsulentene.

Maktbalanse
Utviklingen viser en styrking av brukernes posisjon og at maktbalansen i helsevesenet har endret seg. Men maktdimensjonen, som uttrykkes gjennom begrepsbruk, holdninger, relasjoner og i rammevilkårene til helsevesenet, blir ikke borte ved en demokratisering av tjenesten. Den endrer form og uttrykker seg på nye måter det er viktig å reflektere over, skriver Klausen og viser til J.C. Frich. Styrking av brukernes innflytelse fører også til nye begreper som ansvar, krav til egenomsorg og økte forventninger til pårørende. Videre skisseres det at motsetningsforholdet i tjenestene mellom føringer mot mer standardiserte pasientforløp og samtidige føringer mot mer individuelt tilpassede, lett tilgjengelige, ambulante og brukerstyrte tilbud, utfordrer brukermedvirkning på alle nivå.

Klausen formidler til Erfaringskompetanse at systematisk arbeid med å involvere brukere sterkere i psykisk helsearbeid i kommunene er nødvendig, og bør derfor være en sentral del av opplæring, utdanning og forskning.  Hun ønsker også særlig vektlegge at kommunene har utfordringer med å tilrettelegge for reell brukermedvirkning. Et viktig og riktig skritt i ønsket retning er å rekruttere erfaringskonsulenter i det psykiske helsearbeidet i kommunene. Dette vil utgjøre en omfattende omveltning i det kommunale hjelpeapparatet med spennende utfordringer og gode vekstmuligheter mener hun.

Kontinuerlig utvikling
Rapporten viser et mangfoldig og komplekst felt, med mange tilnærminger og perspektiver på hva brukermedvirkning kan være. Forskningen og arbeidet på kommunalt plan med dette temaet er i utvikling. Både Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) og Tidsskrift for psykisk helsevern trekkes frem som viktige formidlere av de nye erfaringer som høstes og den kunnskapen som er i kontinuerlig utvikling.

 

Les hele rapporten her: http://www.helsebiblioteket.no/NYE+NETTSIDER/omsorgsbiblioteket/brukermedvirkning-i-psykisk-helsearbeid/brukermedvirkning-og-psykisk-helsearbeid

Omsorgsbiblioteket: Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid – en oppsummering av kunnskap.

Les mer om senter for omsorgsforskning: http://omsorgsforskning.no/om_senteret/om_oss

Les mer om Omsorgsbiblioteket: http://omsorgsforskning.no/om_senteret/omsorgsbiblioteket

Les mer om brukermedvirkning: https://www.erfaringskompetanse.no/?s=brukermedvirkning

Og https://www.napha.no/search/?pageNumber=0&q=brukermedvirkning

Håndbok om brukeransettelser: https://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2016/03/H%C3%A5ndbok-for-erfaringskonsulenter.pdf

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv