Psykiatri i et umusikalsk system

– Boken handler om psykiatri, sorg og kampen for rettferdighet. Den handler om et musikalsk talent som ble kneblet i et umusikalsk system, sier Miriam Neegaard som debuterer med romanen «Stormen og stillheten».

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

BOKDEBUTANT: -Tvangsbehandling og det å bli satt på antipsykotiske medisiner, kan få en rekke negative konsekvenser, sier forfatter Miriam Neegaard som debuterer med romanen «Stormen og stillheten». (FOTO: Privat)

I romanen møter vi Amalie i tiden etter at broren Andreas har gått bort. Han døde brått og uventet. Amalie opplever seg som i et grenseland – et sted mellom drøm og virkelighet. Vi blir også kjent med Andreas i tiden før han døde. Gutten var et vidunderbarn på piano. I en alder på atten opplevde han å få en hasjutløst psykose, og ble tvangsinnlagt på bakgrunn av dette. Amalie starter jakten på hva som egentlig skjedde. I det virkelige livet mistet Miriam sin bror.

Ingen utredning

– Skrivingen var en form for terapi. Bakgrunnen for at det ble en roman, og ikke prosa, er at jeg ønsker å skildre tanker og følelser, i tillegg til innsikt. Med det litterære språket kan man skildre en egen bevissthetsform som man ikke kan med bare fakta. Med romanen ønsker jeg å formidle hvordan det er å oppleve et uventet dødsfall. I tillegg hvordan oppdagelsen av at det systemet som er satt til å hjelpe, bare gjør vondt verre. Broren min fikk aldri en utredning. Dette påpekte også psykiatrisk sakkyndig da saken ble sendt inn til Helsetilsynet. Helsetilsynet ville ikke behandle deler av saken, det vil si tidsperioden der utredning skulle ha skjedd, fordi de mente at forholdene strakte seg for langt tilbake i tid. Psykiatrisk sakkyndig mente dette var ulogisk, og at hele behandlingsforløpet skulle vært vurdert. De fleste ville sagt at dette er åpenbart; at selvsagt må man kunne vurdere diagnostikken og behandlingen som er førende for senere tiltak. Konklusjonen til psykiatrisk sakkyndig var tydelig; ”Dette kan være uttrykk for uforsvarlig arbeid og bør etter min vurdering granskes nærmere.” Det ble det altså ikke gjort. Dersom den enkelte pasients rettsikkerhet skal ha betydning i klagesaker, må en helhetlig gjennomgang av behandlingsforløpet ilegges større vekt enn interne prosedyreregler. Det skjer dessverre ikke i dag. 

Mye må gjøres annerledes

– Tvangsbehandling og det å bli satt på antipsykotiske medisiner, kan få en rekke negative konsekvenser. I tillegg til traumatisering, tenker jeg på vektøkning, diabetes, hjerte- og karsykdommer, akatisi og økt dødelighet.

– Hva mener du bør gjøres annerledes?

– Det er mye. Vi snakker om en annen forståelse og omsorg, en humanistisk behandling. Forskning har også vist at de fysiske miljøfaktorene har mye å si for pasientenes opplevelse av trygghet og trivsel. I Danmark har de nå flere steder endret innretning i psykiatriske avdelinger. Sengene har blitt byttet ut, og det har blitt økt bevissthet på betydningen av riktig lys og materialer. Professor i psykiatri, Richard Warner, har vist at hjemlige rammer i institusjoner kan roe ned pasienter, og at dette kan være med på å forebygge bruken av tvang. Betydningen av kunst og musikk i terapi er også undervurdert. Internasjonale studier viser at musikkterapi er med på å forbedre helsetilstanden til psykiatriske pasienter. Det som er interessant er at musikk gjør det motsatte av psykofarmaka. Musikk åpner sanser, mens psykofarmaka sløver dem ned. 

 Vilkårlig behandling

-Har du belegg for kritikken du kommer med?

– Ja, både på grunn av de erfaringene jeg sitter med og det jeg i ettertid har lest. Jeg har også fått mange tilbakemeldinger fra brukere og pårørende som sier at de kjenner seg igjen i romanen. Tvang fører ofte til traumatisering, og antipsykotika har langtidsbivirkninger som ikke kan veie opp for de kortvarige gevinstene noen får. Jeg har også snakket med behandlingsansvarlige som opplever at de må slåss mot psykometrien, og det skjemaveldet de blir pålagt. Ofte ser de selv at pasienten ikke passer inn i en bestemt diagnose, men så lenge manualene fører frem til en diagnose, sier de at de ikke har så mye de skulle ha sagt. Statistikken viser også at det er store variabler i hvilke tilbud pasientene får. De er ofte prisgitt sykehus og hvilke behandlingsansvarlige de får. Norge er blant de landene i Europa som bruker mest tvang i psykiatrien. 

Mennesket i sentrum

Miriam Neegaard håper helseminister Bent Høie vil rette fokus på kulturen i psykiatrien. 
-Han sier han vil gjøre noe med kulturen, men det nytter ikke bare å si fra. Det er viktig at mennesket blir satt i sentrum, og ikke diagnosen, sier forfatteren som viser til Danmark der regjeringen har satt ned et utvalg for å granske behandlingsmetodene i psykiatrien. 

– Dagens tilbud i Norge er ikke godt nok. Jeg unner ingen å oppleve det broren min gjorde. Vi har ikke råd til å miste flere, understreker Neegaard. 

-Alle fortjener å bli behandlet på en human og etisk forsvarlig måte.

Boka har kommet ut på Juritzen Forlag, men du kan låne den i vårt bibliotek. Send oss en mail: bibliotek@erfaringskompetanse.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp
  • Tvang og samtykke

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv