Psykisk helse i skolen virker forebyggende

Blir man kun grepet når en ung person forteller om livet med et psykisk helseproblem, eller kan historien ha en helseeffekt? Forskningsresultatene tre høgskolestudenter fra Telemark nylig la frem viser at slike erfaringshistorier kan ha forebyggende virkning.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Forskningsarbeidet til høgskolestudentene Marianne Christiansen (til høyre), Kristina Danielsen og Tommy Herheim viser at undervisning om psykisk helse i skolen har kan forebyggende effekt for dem som hører på. (FOTO: BIRGITTE FINNE HØIFØDT)

Oppgaven handler om hvilke inntrykk elever fikk av å høre en erfaringshistorie om mobbing brukt i Mental Helses undervisningsprogram venn1.

Ut fra tidligere forskning i selvhjelp vet man at det å dele en historie kan ha en god helseeffekt. Men hva med dem som hører på, kan også de som lytter oppleve dette som helsefremmede?

Nybrottsarbeid for forskning innen psykisk helse

-Vi fant så og si ingen forskningslitteratur på det vi ønsket svar på, forteller Marianne Christiansen. Sammen med medstudentene Kristina Danielsen og Tommy Herheim avla de sin prosjekteksamen i psykisk helsearbeid rett før sommeren 2013.

-Da vi skulle ut i praksis ønsket vi alle å jobbe med ungdom og forebyggende arbeid. Høgskolen i Telemark har et samarbeid med prosjektet venn1, som vi synes hadde en spennende måte å jobbe med ungdom på, fortsetter Christiansen.

Studentene opplevde at «det skjedde noe i klasserommet» når ungdomskontaktene til venn1 fortalte sin historie.

-Målet med studiet var å få innsikt i elevenes tanker og erfaringer, sier Kristina Danielsen.

Dette gjorde de ved å intervjue en gruppe elever som hadde deltatt på en venn1 undervisning i en videregående skole på Østlandet. Intervjuene foregikk tre måneder etter at elevene hadde hørt historien fra ungdomskontakten.

Historien festet seg

-Vi var overrasket hvor mye de husket etter såpass lang tid. Historien de hadde hørt hadde festet seg. Den hadde endret hvordan de tenkte, og åpnet for en refleksjon. Historien om hvordan mobbing hadde utløst en psykisk lidelse var noe de pratet om etterpå, forteller Tommy Herheim.

I etterkant av klasseromsundervisningen var det også flere elever som hadde behov for å snakke med en fagperson etterpå. Dette utløste at noen ikke hadde det så greit. Slike behov blir alltid ivaretatt i regi av samarbeidet venn1 og de ulike skolene.

-Det er i seg selv helsefremmende å snakke om det som mobbeproblematikk handler om: Det å ikke passe inn, føle seg utenfor, og at man ikke er bra nok. Sett opp mot målsetting til undervisningsprogrammet venn1 blir dette oppfylt her – å sette ord på det som er vanskelig.

Studentene er klar over at studien har sine begrensinger.

-Det beste var om vi hadde fått snakke med flere elever. Historien som ble fortalt handlet om mobbing, som er lett å relatere seg til. Ville vi fått den samme responsen ved for eksempel å bruke en annen erfaringshistorie, om en alvorlig psykisk sykdom, spør de.

Øker kunnskapen om psykiske problemer

Ut i fra de forutsetningene studentene hadde, er likevel deres funn klare: Erfaringshistorier kan bidra i psykisk helseforebygging blant ungdom.

– Forskningen viser også at denne formen stiller noen viktige krav, både til historiefortelleren og til selve historien. Dette skal ikke være skremmende, og det skal heller ikke være et «show».

– Funnene støtter opp under undervisningsprogrammet venn1 sin intensjon om å øke kunnskapen om psykisk problemer, og gjennom åpenhet normalisere det å ha det vanskelig.

Etterspurt forskning

Høgskolelektor Gro Frøyen ved Høgskolen i Telemark har vært studentens veileder, og bekrefter viktighetene av funnene til studentene:

-Ved Høgskolen i Telemark har vi jobbet i 6 år mot videregående skoler og opplæring i psykisk helse.  Studenter ved Studiet i Psykisk helsearbeid har hatt undervisningsprogrammet som en del i sin praksis. Denne forskningsoppgaven viser at det er nyttig å vite om effekten av erfaringshistorier.

– Helsemyndighetene har etterspurt om undervisningsprogrammene har noen forebyggende effekt. Nå er det all grunn til å tro det. Dette er noe vi skal jobbe videre med, sier Frøyen.

Forskningsoppgavene kan du få tilgang til ved å henvende deg til biblioteket til Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse eller laste den ned elekronisk her.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Kunne tvang hjulpet Siw?
    Om lag 2.500 mennesker i Norge har samme livssituasjon som beskrives i dokumentaren om Siw. Er økt bruk av tvang riktig vei å gå?...
  • Vet du nok om valgrettighetene?
    Er du som pårørende eller helsepersonell usikker på rettigheter i forbindelse med valg? Eller opplever du at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? ...
  • Forskeren forklarer: Når hjelpen fra Nav «virker»
    Forskere tilknyttet OsloMet har undersøkt hvilke gode opplevelser brukere hadde med NAV og hvorfor det opplevdes bra. – Svarene kan gi kunnskap om hva hjelpeapparatet gjør i de tilfeller brukerne synes at hjelpen «virker», sier førsteamanuensis Sidsel Natland....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv