– Recovery-bevegelsen er demoniserende

– Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

-Recovery er som en massesuggesjon, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Foto: Privat.

Av Guro Waksvik

– Se på Tøyenløftet, dokumentaren på NRK som viste at alt gikk galt. Pengene gikk til folk som hadde fra før, ikke til dem som virkelig trengte det. Jeg mener det er en god betegnelse for hvordan jeg oppfatter recovery, sier Arild Knutsen.

Tøyenløftet kostet 140 millioner kroner. Intensjonene var å bidra til at bydelen skulle oppleves som trygg og inkluderende. Konklusjonen er nedslående. Fattigdommen og kriminalitet har økt, og barn ned til 12-13 år selger narkotika.

– Rusfeltet håver inn med penger. De bestående institusjonene blir styrket, uten at det skjer en eneste endring. Recovery er som en massesuggesjon, en bevegelse der brukermedarbeidere som har klart seg bra, blir tatt med på noe de tror er nytt.

Rusfrihet og det å bli en ressurs holdes fram som det eneste som gjelder. Han synes det er trist og nedslående.

– Da forsvinner motivasjonen til å hjelpe dem som ikke blir rusfrie. De som ikke klarer det, ikke er motiverte eller som ikke vil.

Ønsker en mer nyansert debatt

Knutsen satt i salen da temaet ble debattert på Litteraturhuset i november. Han mener det er bra at temaet ble satt på dagsorden, men er rystet over at det ikke ble lagt opp til mer kritikk.

– Først henter de inn ham de kaller guruen (professor Mike Slade, red.anm). Så er selve debatten ledet av psykiater Lars Lien, som reiser landet rundt og snakker om recovery. Og i panelet var de stort sett bare positive. Kun to av dem kunne se litt av de negative perspektivene, sier han og fortsetter:

– Recovery er et abstrakt begrep. Ingen vet hva det egentlig betyr. Det var uenighet under paneldebatten, og det er uenighet i feltet. Når promotørene bruker svulstige ord som demokrati, menneskerettigheter og inkludering, står kritikerne i fare for å bli ansett som motstandere av disse verdiene. Det er ikke tilfelle. 

For Knutsen kom skepsisen til recovery etter en konferanse som ble avholdt i Bergen tidligere i år. Etter konferansen ble han kontaktet av mange frustrerte mennesker som var i ferd med å miste motivasjonen.

– De samme foredragsholdere sier det samme som de har sagt i årevis. Forskjellen er at det nå blir betegnet som noe nytt de kaller recovery. Siden har jeg bare fått dette bekreftet. 

Reell brukermedvirkning

– Overalt hører du folk snakke om recovery, men det skjer ikke en dritt. Vi ser ikke noe som fremmer gode endringer. Derimot ser vi folk tjene store penger på foredrag, kurs og bøker. Det drypper ikke på de rette folka.

Han mener det må satses på reell brukermedvirkning og et inkluderende helsevesen.

– Brukermedvirkning dreier seg om å bli lyttet til og tatt på alvor for innspill om helsetilbudet man mottar. Der har vi vitterlig fortsatt en lang vei å gå. Brukermedvirkning er en pasientrettighet du ikke kan ta for gitt på individuelt nivå. I praksis skjer det kun på systemnivå. De som ruser seg tyngst er utstøtt fra det ordinære helsevesenet. De tilbys russpesifikke lavterskel- eller spesialtilbud. Jeg mener at alle som feiler noe, uansett hva, bør inkluderes i det ordinære helsevesenet.

Han liker ikke at NA og AA har tatt til seg recovery-begrepet. Er man uenig i tankegangen, blir man uglesett.

– I NA og AA lirer de også av seg svulstige ord, som bidrar til den samme demoniseringen. Tankegangen minner om selvhjelpsideologien. Den passer ikke for alle. Det finnes ingen evidens som sier at selvhjelp funker. Selvrealisering og selvhjelp er blitt en enorm industri. De sier mange selvsagte ting, en slags kjøleskapsmagnetfilosofi, som er like lite klok og kunnskapsbasert om horoskopet. 

Inkludering og verdighet

Han ønsker seg evidensbasert rusomsorg, ruspolitikk og rusbehandling, med inkludering og verdighet i et ordinært helsevesen.

– Regjeringen snakker om milliarder til rusfeltet, særlig til behandling for de motiverte. De ser ikke at noen har gode grunner til å ruse seg. 

De fleste som dør, gjør det på vei ut av behandling. Statistikken viser at 20 prosent er rusfrie etter et år med behandling. Dette har vi visst i 20 år. Likevel blir behandlingsoppholdene kortere og kortere. Og når det skal måles hvor vellykkete behandlingene er, er det bare rusfrihet som teller. Ingen ser på verdighet i livet.

– Jeg mener også at recovery-bevegelsen ytterligere sammensauser rus- og psykisk helseperspektivet. Den sammenblandingen liker jeg ikke. For gruppen jeg jobber mest opp mot, er det stadig slik at de med både psykisk helse- og rusproblemer avvises av psykiatrien dersom de stadig ruser seg, og av rusbehandlingstiltak dersom de også har psykiske lidelser. Jeg synes det er betegnende at alle ler dersom jeg sier “alkohol- og psykisk helsetjenesten”. Det betyr at jeg treffer en nerve. Sammensausingen bidrar til stigmatisering av alle som bruker andre rusmidler enn alkohol.

Recovery-bevegelsen begynner å ta av, og det synes han ikke noe om.

– Jeg skjønner ikke greia. Det er en massesuggererende bevegelse som bidrar til ytterligere demonisering av dem som ruser seg. Det skjer lite eller intet i forhold til tjenestene som gis til dem det gjelder, oppsummerer Arild Knutsen.

Arild Knutsen har markert seg i kampen for stoffbrukeres rettigheter, med spesielt blikk på de vanskeligstilte. Han tok initiativet til, og er leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Foreningen arbeider for å påvirke norsk narkotikapolitikk og rusbehandling, og står aktivt på for legalisering av alle rusmidler i Norge. Han ble tildelt Årets Osloborger (2009), Stortingets Presselosjes Toleransepris (2010), Amnestyprisen (2014) og Fagrådets pris for godt rusfaglig arbeid (2014). Knutsen deltok i utviklingen av gatemagasinet =Oslo. Høsten 2016 debuterte han som forfatter med boken Fra forbud til fornuft – kampen for en ny narkotikapolitikk

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp
  • Tvang og samtykke

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv