Skal forske på holdninger til fagpersoner som behandler rus og psykisk lidelse

Behandlere er for lite forsket på, og er viktige å studere, sier Ayna Johansen, forsker og psykolog. Hun inviterer fagpersoner til å svare på spørsmål knyttet til å jobbe med rus og traume.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

FORSKER PÅ BEHANDLERE: Psykolog Ayna Johansen skal kartlegge ulike profesjoners kunnskap om sammenhengen mellom komplekse traumer og rus. (Foto: Øystein H. Horgmo, UiO)

– Jeg begynte som forsker på smertelidelser og jobbet hovedsakelig med parforhold, sier Ayna Johansen, som er utdannet psykolog og ph. d. fra Detroit i USA.

Tilbake i Norge begynte hun å arbeide ved Alternativ til Vold, siden Blå Kors, og nå som forsker og psykolog ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.

Må jobbe parallelt

– At man både er traumatisert og rusavhengig krever at man jobber med begge deler, sier hun.

Første del i undersøkelsen er å kartlegge ulike profesjoners kunnskap om sammenhengen mellom komplekse traumer og rus, behandlingsformer, erfaring med pasienter, veiledning, opplæring, og oppfølging.

– Noen av spørsmålene i undersøkelsen kan kanskje for noen føles ubehagelige, siden de er knyttet til egne reaksjoner på belastninger i arbeidet, sier Johansen.

Kunnskapsmangel

Bruk av fokusgruppe i forskningsprosjektet er en del av prosessen.

– Foreløpige funn fra spørreundersøkelsen viser at for eksempel faggrupper som sosionomer har mindre kjennskap til at traume og rus skal behandles samtidig. Mange sosionomer tenker at rus er avhengig av å bli behandlet før traume. Dette er tidligere kjent fra litteraturen, og trolig grunn til denne oppfatningen.

Fra de andre faggruppene viser foreløpige funn av at sykepleierne hadde en annen utbrenthet enn de andre faggruppene. Sykepleiere er sårbare i forhold til arbeid med ruspasienter fordi de har behov for å holde på egne rutiner, og med pasientgruppa følger uroligheter.

Forlate kontoret

Psykologer har annerledes kunnskap, og flere kjenner til at traume og rus skal behandles samtidig.

– Når det gjelder belastning i arbeidet er trusler fra egne pasienter et kjent fenomen. Psykologer er trent i å jobbe dyptgripende, noe som kan virke truende. Det er også kjent at terapi med klienter som har vært utsatt for traumer kan være belastende. Sekundærtraume, eller omsorgstretthet kan være en følge av dette.

– På den annen side: Man skal tørre å utfordre terapeutrollen. Kan det være slik at terapeuter setter begrensninger på vegne av pasienten? Skjer den beste behandlingen på et kontor? Er det noe med kontoret som gjør at behandlingen blir bedre – for pasienten eller terapeuten? Kontoret kan virke beskyttende, men også hemmende, og dette må vi ha et bevisst forhold til. Hvis det å forlate kontoret er det mest hensiktsmessige for pasienten, hvorfor ikke, spør hun.

Til beste for pasienten

Målet med undersøkelsen er å finne måter å jobbe på videre for ulike profesjoner, for å heve kompetansen. Faggruppene som er med i undersøkelsen representerer også vernepleiere, leger og ansatte innen barnevern.

Et overordnet mål er at pasienten skal få bedre behandling.

Spørreskjemaet tar 15-20 minutter, er elektronisk, og all informasjon behandles konfidensielt.

Hvis du ønsker å delta klikker du på denne linken: https://nettskjema.uio.no/answer/63794.html

 

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv