Større enn oljefondet!

Det ligger et stort potensial i den enkeltes livskunnskap. Følelser er informasjon, erfaringer er kunnskap. Dette må aktiveres. Om ikke forblir menneskets erfaringsbaserte kunnskap om seg selv en ubrukt ressurs.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

EN INNSTILLING TIL LIVET: Dialogen er viktig – ikke som enda en metode, men som en innstilling i livet, en holdning, en måte å være på overfor andre mennesker, skriver kronikkforfatterne Hilde Hem(f.v.), Anne Landheim og Solbjørg Talseth.

Om disse erfaringene settes i bevegelse, er gevinsten helse og sunne liv. Dette er svært viktig i et velferdssamfunn som kanskje har glemt at ikke «alt» må profesjonaliseres. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har fått et samfunnsoppdrag: Å bygge opp og utvikle den nasjonale kunnskapsbasen for erfaringskompetanse. Denne oppgaven krever samspill på tvers av ulike kunnskapstradisjoner.

Kunnskap er helse
Kunnskap er helse, og kunnskap er en viktig faktor i utviklingen av gode og forsvarlige tjenester i Norge. Det er et tverrpolitisk mål å utvikle mer pasientorienterte tjenester. Statsminister Erna Solberg snakker om en retning for en sterkere pasientstemme, et sterkere fokus på relasjon, erfaringskompetanse og likemannsarbeid. Helseminister Bent Høie vil flytte makt til pasienten. Sentrale myndigheter formidler altså et mål om aktiv deltakelse i samfunnet og medborgerskap. Den brukerorienterte tilnærmingen myndighetene legger opp til, er et godt grunnlag for å støtte og aktivere menneskets iboende ressurser. Vårt senter har på denne bakgrunn bidratt til å løfte frem den subjektive erfaringens plass i kunnskapsutviklingen. Vi understreker behovet for en kunnskapsplattform som i større grad legitimerer erfaringskunnskap.

Det er et tverrpolitisk mål å verne om velferdssamfunnet – men er velferdens bakside at profesjonene har tatt over og at vi har glemt vår iboende kunnskap? Legger vi for mye ansvar for våre liv i andres hender? Før vi fikk velferdsstaten var det et større rom for det naturlige livet. Vi trenger den profesjonelle fagkunnskapen, men vi trenger også å ta tilbake troen på at ethvert menneske sitter på verdifull kunnskap om det å være nettopp seg selv. Derfor bygger selvorganisert selvhjelp på at ethvert menneske har iboende ressurser som kan aktiveres.  Ingen kunnskap kan ta bort smerte og avmakt, men vi kan i større grad øve oss i å romme smerten som del av det å være menneske.

Hva er erfaringskompetanse?
Det er behov for å tydeliggjøre hvilket kunnskapsområde vi viser til, når vi bruker ord som «livskunnskap» eller «erfaringsbasert kunnskap». «All kunnskap kommer fra erfaring», sa vitenskapsmannen Albert Einstein. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse definerer erfaringskompetanse som den kunnskap mennesker tilegner seg gjennom opplevelser og refleksiv bearbeiding, uavhengig av om dette er som bruker, pårørende eller tjenesteyter. Vår primæroppgave er å løfte frem erfaringer fra brukere og pårørende, slik at denne kunnskapen kan føre til god hjelp når iboende ressurser ikke er nok alene.

Det er ingen snarveier til god kunnskap. Evidensbasert kunnskap handler om kunnskap som er til å tro på, kunnskap som holder mål i møte med komplekse og sammensatte problemstillinger. Det er eksempelvis et overordnet nasjonalt mål å redusere bruk av tvang og oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern. Hvilke frivillige løsninger og alternativer til tvang er særlig aktuelle, sett i et brukerperspektiv? Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har i tett dialog med mennesker som selv har opplevd tvang, bidratt til å synliggjøre brukernes  forslag til andre løsninger. Disse er systematisert i ressursheftet «Alternativer til tvang I» utgitt av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse i 2014.

Erfaringskompetanse fra brukere representerer et kunnskapssvakt område, i den betydning at den er mindre forsket på og har lavere posisjon enn tradisjonell fagkunnskap. Det er unikt i internasjonal sammenheng at offentlige myndigheter har initiert et Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, som har fått i samfunnsoppdrag å forvalte og utvikle den nasjonale kunnskapsbasen innen erfaringsbasert kunnskap. Senteret står i tett kontakt med ulike organisasjoner og arenaer der brukere og pårørende står i sentrum.

Ydmykhet i forskningen
Menneskets nysgjerrighet har vært utgangspunkt for fremskritt til ulike tider. Samtidig er den vitenskapelige skeptisisme grunnleggende innenfor det moderne, naturvitenskapelige paradigmet: En metodisk, kritisk etterprøving av påstander med tanke på å avsløre illusjoner. Hva kan vi ha sikker viten om, og er det mulig å bekrefte sannhet i vitenskapelig forstand?

Den vitenskapelige positivisme bygde på årsaksforklaringer av observerbare data og hadde, med sitt optimistiske kunnskapssyn, lenge en betydelig gjennomslagskraft i de vitenskapelige miljøer. Helt frem til en av deres egne, vitenskapsteoretiker og filosof Karl Popper (1902 – 1994) radikalt modifiserte sannhetsoptimismen og brakte inn en ny ydmykhet i forskningen. Verifikasjonskriteriet ble forkastet og erstattet av falsifikasjonskriteriet.  Karl Popper la vekt på at forskningens viktigste oppgave er å forsøke å avdekke om det vi tror er sant i virkeligheten kan vise seg å være usant.

Å undre seg er grunnlaget for all viten
Forskningsmessige forståelsesrammer, eller paradigmer, er ganske stabile i forskningsmiljøene – men brytes av og til av nye og ganske annerledes forståelsesrammer. Å se erfaringer som gyldig kunnskap er et slikt perspektivskifte innen psykiske helsetjenester. Dette kan først bli virkelighet om vi anerkjenner hverandres kompetanse, enten det er fagkunnskap eller erfaringskunnskap. De har begge samme kilde. Vi vet at brukere og pårørende ofte er opptatt av andre problemstillinger enn tradisjonell behandlingsforskning. Mange opplever at deres erfaringer og deres forståelse av sammenhenger, ikke blir tillagt tilstrekkelig vekt i kunnskapsutvikling, behandling og praksis. Selv om våre tjenester bygger på kunnskap, er det dessverre altfor ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmål brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Der forskeren er opptatt av å belyse effekten av en behandlingsmetode, kan brukeren være mer opptatt av å få frem kunnskap om hvordan tjenesten oppleves av dem som mottar den.

Toppmøte om fremtidens tjenester
Stortingsmelding 10 God kvalitet – trygge tjenester (2012 – 2013) peker på at bedre kvalitet i kunnskap og helseinnovasjon handler om å prioritere forskning som er relevant for tjenesten. Da er det god grunn til å styrke kunnskapsutviklingen i et bruker- og pårørendeperspektiv.

22.september 2015 arrangerte vi et nytt Toppmøte innen psykisk helse og rus. Hva betyr pasientens helsetjeneste i praksis? Dette vil vi gi innhold ved å skape dialog om grunnlagstenkning og innhold i fremtidens tjenester. Ved å samle toppledelse i politikk, helseforetak, kommuner og utdanningsinstitusjoner, sammen med brukere og pårørendeorganisasjoner, vil vi sammen utarbeide anbefalinger til myndighetene hva fremtidens tjenester skal inneholde, og hvilket grunnlag dette innholdet skal være fundamentert på.

Selvhjelpens helseforståelse er å se verdien av at den enkelte har kunnskap også når man er syk eller sliter med et helseproblem. Brukermedvirkning er å få være hovedperson i eget liv og bli lyttet til og få bruke sine iboende ressurser. Vi vil bidra til å flytte hovedfokus fra rettighet til å arbeide for større adgang til egne ressurser. Grunnlaget for gode tjenester finner vi i menneskemøtene. Dialogen er viktig – ikke som enda en metode, men som en innstilling i livet, en holdning, en måte å være på overfor andre mennesker. I dette arbeidet er det helt nødvendig at stemmene til brukere og pårørende blir hørt, samlet og formidlet.

 

Anne Landheim
Styremedlem i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Solbjørg Talseth
Tidl. styremedlem i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Hilde Hem
Daglig leder i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Kunne tvang hjulpet Siw?
    Om lag 2.500 mennesker i Norge har samme livssituasjon som beskrives i dokumentaren om Siw. Er økt bruk av tvang riktig vei å gå?...
  • Vet du nok om valgrettighetene?
    Er du som pårørende eller helsepersonell usikker på rettigheter i forbindelse med valg? Eller opplever du at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? ...
  • Forskeren forklarer: Når hjelpen fra Nav «virker»
    Forskere tilknyttet OsloMet har undersøkt hvilke gode opplevelser brukere hadde med NAV og hvorfor det opplevdes bra. – Svarene kan gi kunnskap om hva hjelpeapparatet gjør i de tilfeller brukerne synes at hjelpen «virker», sier førsteamanuensis Sidsel Natland....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv