Taushetsplikten som kan hindre at barn får hjelp

– Ut fra antall henvendelser vi får fra spesialisthelsetjenesten skulle vi tro at det er veldig få psykisk syke foreldre. Vi vet jo at det ikke stemmer, sier helsesøster Ive Staune-Mittet. Hun etterlyser mer informasjon og bedre og bredere samarbeid.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Illustrasjonsbilde

Skrevet av Guro Waksvik

– Til tross for at mye tyder på at flere og flere sliter psykisk, får vi i helsestasjonstjenesten lite informasjon. Vi som helsesøstre kan ikke hjelpe når vi ikke vet. Vi trenger en forpliktende samarbeidsavtale mellom våre tjenester, kommunale tjenester innen psykisk helse og rus og spesialisthelsetjenesten, slår Ive Staune-Mittet fast. Hun er faggruppeleder i Landsgruppen av helsesøstre NSF i Oppland. 

Betydningen av samarbeid er påpekt i de nye retningslinjene for helsestasjon– og skolehelsetjenesten. Forhåpentligvis vil det bidra til positive endringer.

– Vi trenger flere felles treffpunkter. For eksempel fagmøter, kursdager og uformelle treff for å bli bedre kjent med hverandre, lære mer om hvordan de ulike tjenestene jobber og se på hvordan vi kan bli bedre på samarbeid.

Det er nødvendig med systematisk samhandling rundt barn som trenger det.

Foreldres samtykke

Staune-Mittet er en av medforfatterne til kronikken «Gjør vi barna syke av hensyn til foreldrene? Når foreldre blir syke kan taushetsplikten gjøre situasjonen verre for barna.» Kronikken ble publisert i Adresseavisen 26. januar i år. Responsen uteble ikke.

– Det er helt tydelig et tema mange er opptatt av. Et resultat av kronikken var at jeg ble kontaktet av en bekjent som jobber i psykiatrien.  Vedkommende ønsket å få til et møte med dem, pasienten, barnet, ektefellen og meg. Det viste seg å være veldig nyttig og oppklarende for barnet. Men vi skal ikke være avhengig av bekjentskaper for å få til samarbeid.

Helsesøster Ive Staune-Mittet

Taushetsplikten er i praksis ofte til hinder for at barna får den hjelpen de trenger. Gir ikke foreldrene samtykke, blir barna ofret.

– Taushetsplikt kan oppheves. Men hvor ofte skjer det? Uten samtykke, ikke samarbeid. Det kan få konsekvenser for barna. Det er eksempler på at dårlig samarbeid medfører en så stor belastning for familien at de til slutt ender opp med et så stort hjelpebehov at barnevernet blir eneste løsningen

Husker behandlerne å spørre pasientene om de har barn, og spør de om de kan kontakte helsesøster. Staune-Mittet er ikke sikker.

– Psykisk helse er fortsatt skambelagt. Om pasienten samtykker til informasjonsdeling tror jeg avhenger av hvordan de blir spurt. De må få forklart hvor viktig det er at barnet har noen å snakke med ved behov, at noen ser barnet litt ekstra og at helsesøster kan kobles på. Da tror jeg foreldre oftere vil samtykke. De aller fleste vil sine barns beste.

Det er imidlertid viktig å poengtere at ikke alle må ha egne samtaler med helsesøster.

– Men vi bør vite om det, slik at vi kan følge med. Endrer barnet adferd vil vi kunne se sammenhengen med foreldrenes utfordringer og bidra inn i familien. Jeg har opplevd at andre rundt barn med psykisk syke foreldre har begynt å snakke om diagnose på barnet, istedenfor å se på det årsakene til barnets adferd.

Denne saken, og mange flere, kan du også lese i vårt gratis magasin fra toppmøtet 2018. Her kan du laste det ned som PDF. For å få magasinet tilsendt i posten, send bestilling til bibliotek@erfaringskompetanse.no

Ønsker forpliktende samarbeid

Silje Marie Bentzen i Utdanningsforbundet er enig med Staune-Mittet. Norske kommuner må legge til rette for tverrfaglige fora, og samhandling mellom utdanningssektoren og helsesektoren må styrkes.

– Mange skoler og kommuner får det til, men det skal ikke være tilfeldig. Vi må få et forpliktende samarbeid og et system som sikrer at det faktisk blir gjort, sier Bentzen.

Hun er rådgiver i Utdanningsforbundet og har jobbet spesielt mye med psykisk helse og barn og unge i vanskelige livssituasjoner.

– Vi trenger et nettverk for å møtes, bli kjent, få kunnskap om hverandres kompetanse og se hvordan vi sammen kan bidra til barnas beste. Det er nok varierende hvorvidt kommunene har slike nettverk, og det kan ikke være tilfeldig, slår hun fast.

Helse- og utdanningssektoren må dra i samme retning. Det handler om politikk på høyt nivå.

– Alle direktorat og departement som handler om barn og unge må tenke de ulike instansene opp mot hverandre. De må se sammenhenger og tenke mer helhetlig. 

Silje Maria Bentzen

Etiske dilemmaer

Lærerne møter barna daglig og over tid i skole og barnehage, og er ofte barnas viktigste voksenperson i tillegg til familien. De har mulighet til å bygge en god relasjon og kan snakke med barna, også om det som er vanskelig. Lærerne må håndtere at hvert enkelt barn krever ulike måter å bli møtt på, og om nødvendig henvise videre til andre tiltak og støttesystemer.

– Lærerne har en bred kompetanse, men kan trenge annen utfyllende kompetanse. For å sikre en god hverdag for barn som har det vanskelig trenger vi et lag rundt barnet, med barnet hele tiden i midten.

Samarbeid med foreldre er viktig, selv om det kan føre til etiske dilemmaer.

– Vår lojalitet er alltid hos barnet. De fleste foreldre er opptatt av barna sine, også når de sliter med sykdom. Men vi kan i noen situasjoner ha ulike perspektiv om hva som er barnets beste.

Hun opplever studentene som svært opptatt av tilrettelegging for hvert enkelt barn samtidig som de ser barnet som en del av fellesskapet. De er opptatt av barn i vanskelig livssituasjoner, hvordan det skal håndteres og hvilke andre instanser som kan gi hjelp og støtte.

– Sett fra studentperspektivet er dette i kjernen av det de er opptatt av. De ser viktigheten av tverrfaglig samarbeid, og håper det blir mer av det. Jeg håper studentenes engasjement vil skape positive ringvirkninger, sier Bentzen.

Forskerne forklarer funn i studier om barn som pårørende:

Vil sikre barnets behov

Det varierer hvor ofte og godt skolene samarbeider med for eksempel helsetjenesten. Andre kommunale tjenester har plikt til å samarbeide med skolen, men skolens plikt er ikke like tydelig.

– Nå rydder vi opp i dette for å sikre at barnets behov blir satt først. I et nytt lovforslag får skolene plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn med vansker. Målet er å bygge et sterkere lag rundt barna slik at de kan få bedre hjelp når de trenger det, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg i Kunnskapsdepartementet.

Regjeringens mål er at alle barn og unge skal få en trygg og god oppvekst og en skolegang med muligheter for alle. For å gi riktig hjelp til riktig tid kreves ofte tverrfaglig innsats.

– Vi må bygge et bredere lag rundt barna. Alle som møter barn og unge gjennom helsetjenestene, hjelpeapparatet og ulike andre tjenester har et ansvar for å hjelpe barn og unge som har en vanskelig livssituasjon.

Samarbeidet om utsatte barn og unge på tvers av faggrupper, forvaltningsnivåer og tjenester på alle nivåer i samfunnet kan bli bedre. Mange trenger hjelp fra flere instanser over tid.

– Derfor er det viktig at vi sørger for at økonomiske forutsetninger, regelverk, organisasjonsstruktur, forskjellige tolkninger av for eksempel taushetsplikt, kultur for samarbeid og andre forhold ikke virker mot hverandre, sier hun.

Rikke Høistad Sjøberg

0-24 samarbeidet

Samordning sentralt kan gjøre det enklere å samarbeide lokalt. Under ledelse av Kunnskaps- og integreringsdepartementet samarbeider flere departementer og direktorater for å fjerne hindringer i regelverk, samordne tiltak og virkemidler og gjøre mer av det som virker. 0-24 samarbeidet skal avdekke felles utfordringer og tilrettelegge for bedre tjenester og mer helhetlig innsats for barn og unge under 24 år.

– Målet er at det gjennom dette samarbeidet skapes nye, felles samarbeidsformer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer slik at alle barn og unge får den støtten og hjelpen de har behov for, sier statssekretæren.

Mye kan gjøres i barnehage- og skolesektoren for å sikre gode barnehager og skoler som gir barn og unge hjelp når de trenger det.

– Barn og unge tilbringer store deler av hverdagen i barnehage og skole. Skole- og barnehagelærerne har en unik posisjon til å kunne oppdage når noen har behov for oppfølging. De er viktige voksenpersoner i barn og unges liv, de kjenner barna godt og ser når noen sliter. Mange lærere gjør en enestående jobb, men vi må bygge sterkere lag rundt barn og unge slik at vi unngår at lærerne står alene.

I barnehagene vil regjeringen blant annet følge opp arbeidet med å sikre flere barnehagelærere. Det skal innføres en bemanningsnorm som sørger for et tilstrekkelig antall voksenpersoner. For å sikre tidlig innsats vil regjeringen også innføre en norm for lærertetthet i grunnskolen.

– Målet er at alle elever skal møte en kvalifisert lærer. Vi styrker også skolehelsetjenesten, særlig innenfor psykisk helse. Vi har fått flere helsesøstre i skolen. Dette er en satsing vi skal videreføre, lover Høistad Sjøberg.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Fra tvang til dialog på sikkerhetsavdelingen
    Pasienten hadde vært i behandling gjennom flere år på sikkerhetsavdeling. Nå har forskere undersøkt effekten av at personalet la om til mer samarbeid og dialog med pasienten....
  • Dette er temaene vi vil løfte frem i 2019
    I 2019 vil Erfaringskompetanse ha særlig fokus på mennesker med alvorlige og langvarige psykiske lidelser. Leder Hilde Hem forteller om planlagte prosjekter for året, og hvordan senteret plasserer seg i det offentlige ordskiftet om psykisk helsevern....
  • Hva var viktig for at jeg kunne bli rusfri?
    Hvilke verktøy har vært, og er, viktige for de som har funnet veien ut av avhengigheten? Prosjektet «Et bedre liv» besøker pasienter i rusbehandling landet rundt for å dele sine bedringshistorier....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv