Ting du bør vite om schizofreni

– Diagnosen og begrepet schizofreni har usikker gyldighet, men for dem dette gjelder, er opplevelsene høyst reelle og må tas på alvor, skriver psykiater Paul Møller i denne kronikken. Her er hans 11 punkter for bedre forståelse av psykosens innside.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Kronikk skrevet av Paul Møller,

Dr. med, spesialist i psykiatri, forskningssjef og leder av FoU-avdelingen ved Klinikk for psykisk helse og rus (Vestre Viken HF)

Schizofreni er ingen personlighetsspaltning
Begrepet schizofreni ble lansert i 1908. Opphavsmannen Paul Eugene Bleuler mente ikke med dette begrepet at personen eller personligheten er spaltet i to, men at bevisstheten vår ikke lengre fungerer slik den skal: vi opplever ikke lengre at tanker, sanser, bevegelser, følelser, kropp, impulser, minner osv. flyter på en samordnet og sømløs måte, men at psyken nesten er som et orkester uten dirigent.

Diagnosen og begrepet har usikker gyldighet, men for dem dette gjelder, er opplevelsene høyst reelle
Diagnosen diskuteres, og begrepet misoppfattes ofte av både folk flest og av mediene som skal formidle kunnskap. Men psykosesymptomer er høyst reelle og smertefulle forandringer i atferd og opplevelse, særlig det siste. Mange mennesker opplever dyp forvirring og uvirkelige ting i psykose, – også i måneder og år før tilstanden bryter ut. Noen av disse opplevelser kan forekomme også ved andre psykiske lidelser, men personer med schizofreni har de mest omfattende og varige endringene.

Ingen felles forståelse, og ingen effektiv behandling
Til tross for enorm forskningsinnsats i over hundre år, er forskerne ikke enige om en forståelse av schizofreni, og ingen behandling kan kurere lidelsen. Behandlingen må individualiseres og består av en bredt sammensatt pakke av psykologiske, medisinske, psykososiale, pedagogiske og praktisk støttende tiltak, formidlet av en rekke ulike yrkesgrupper. Mange får god hjelp og en god del kan, i varierende grad, blir friske etter noen år, men for de fleste er behandlingseffekten dessverre begrenset.

Schizofreni innebærer først og fremst en dypt endret selvopplevelse
En ny, klinisk nyttig og meningsfull modell for forståelse av schizofreni – subjektivitetsmodellen – innebærer at tilstanden oppfattes som en forstyrrelse av selvet, det vil si en identitetsforstyrrelse. Det er dypest sett selvopplevelsen som endres, dvs. opplevelsen av hvordan det er å være «seg selv». Modellen og perspektivet tar konsekvent utgangspunkt i selve opplevelsene ved psykose, noe som er et markant brudd med dagens standard tilnærming. Det åpner opp for mer forståelse og reell dialog mellom terapeut og pasient. Å trekke selvopplevelsen dirkete inn som fokus for behandlingen innebærer en unik mulighet til å vitalisere terapisamtalen, og skape reell innvirkning og medvirkning for brukeren.

Paul Møller

Subjektivitetsmodellen; subjektivitet er et kjernebegrep i forståelsen av schizofreni
Opplevelser er per definisjon subjektive, men hva innebærer egentlig det? Alle normale opplevelser er avhengig av en mental byggestein som kalles subjektivitet. Subjektivitet forstås i dag som en viktig side ved den menneskelige bevissthet. Den sørger bl.a. for at jeg er i stand til å identifisere egne opplevelser som nettopp mine, som en del av meg. Det er påfallende lite oppmerksomhet i psykosefeltet rundt betydningen av subjektivitet som del av bevissthetens grunnleggende struktur. Ved schizofreni fordreies denne grunnleggende strukturen, og denne forstyrrelsen er et kjernefenomen ved schizofreni.

Subjektivitetsmodellen; den første endringen ved schizofreni berører subjektiviteten, og bevissthetens måte å forme opplevelser på
Det er egentlig ikke innholdet i de psykotiske forestillingene som er de første forandringene som skjer, men snarere opplevelsenes måte å bli dannet og formet på i vår bevissthet, – opplevelsens indre oppbygning eller struktur. Eksempelvis kan ens egne følelser og tanker virke helt fremmede og ugjenkjennelige, som om de ikke lengre tilhører meg selv. Da har opplevelsen mister en del av sin subjektivitet. Som en naturlig følge av dette, vil også opplevelsenes innhold endres. Dette skjer ofte lenge før psykosen bryter ut, og kan være starten på både psykotiske forestillinger, kognitiv svikt og funksjonssvikt.

Forstyrrelsene ved schizofreni er dypt eksistensielle
Forstyrret subjektivitet medfører endret opplevelse av sin egen identitet, og kan få sterke, angstfylte eksistensielle konsekvenser. Det kan føre til at jeg ikke lengre føler at jeg er meg selv, at jeg ikke føler meg sammenhengende og hel, at det ikke er jeg som opplever det som skjer, at jeg ikke er helt ekte eller kanskje ikke finnes i det hele tatt, eller at jeg ikke lengre forstår de selvfølgelige tingene i tilværelsen.

Helsevesenet bør søke å forebygge og behandle psykose og schizofreni i ung alder, ikke vente til tilstanden har fått utvikle seg lenge
Mange ungdommer med tegn på økt risiko for å utvikle psykose eller schizofreni, kan i dag oppdages av godt opplært helsepersonell og tilbys forebyggende samtalebehandling på et tidlig stadium, særlig innenfor tjenestene for barn og unges psykiske helse. Behandling innrettet mot den forstyrrede identitetsopplevelsen bør være en naturlig del av behandlingen. Kunnskap og åpen dialog om disse forstyrrelsene er avgjørende for pasientens egen forståelse og mestring av sin tilstand, noe som kan bidra til å bremse eller reversere en negativ utvikling hos mange.

Antipsykotiske medisiner kan lindre symptomer, men ikke kurere schizofreni
Antipsykotika kan forkorte og mildne akutte psykotiske episoder. Også i et noe lengre tidsperspektiv kan slike medisiner ha en lindrende og dempende effekt, men ikke for alle. Det er imidlertid ikke avklart hvordan balansen mellom positive og negative virkninger er i et lengre tidsperspektiv. Det er svært viktig at lege følger opp den medikamentelle behandlingen nøye over tid. Medisiner skal ikke erstatte den viktige menneskelige terapisamtalen, men være et supplement.

Det er på høy tid å dele kunnskapen med hovedpersonene og familiene
Kunnskap er makt, og må derfor deles. Slik kunnskapsdeling har en sterk positiv behandlingseffekt. Likevel er det de fleste steder ikke en vanlig del av behandlingen å formidle oppdatert kunnskap, og utforske hvordan schizofreni kan forstås og mestres, sammen med personen selv og familiene. Slik psykoedukativt familiesamarbeid er sterkt anbefalt i Nasjonale faglige retningslinjer. Det er derfor et paradoks at dette fortsatt tilbys ved svært få helseforetak. Pasienter og familier frarøves da en åpenbar kilde til betydelig bedring og lindring.

Behandlingen må ivareta selvopplevelsen
Vi har i dag kunnskap om at prognosen ved schizofreni for mange er bedre enn tidligere antatt. Medikamenter skal brukes under grundig og tett oppfølging. Psykoedukasjon bør være obligatorisk. Behandling og trening innrettet mot kognitiv svikt og funksjonsfall er nyttig for mange, men all behandling bør ta utgangspunkt i den sentrale forstyrrelsen av selvopplevelse. En enkel og intuitiv skisse til et slikt supplerende behandlingsfokus er beskrevet i en ny fagbok. Den er tidligere utprøvd i norsk kontekst, og ble godt mottatt av pasienter og familier.

Denne kronikken sto på trykk i magasinet vi ga ut i forbindelse med Toppmøte 2019. Der får du 56 siders lesestoff med ulike innspill til hvordan gi bedre hjelp der det trengs mest innen rus og psykisk helsefeltet. Magasinet er gratis og kan enten lastes ned som PDF her eller bestilles over epost bibliotek@erfaringskompetanse.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • – Fotball jager vekk demonene
    Odd ballklubbs klubbhus på Skagerak arena. Denne september-formiddagen er A-laget på vei til Oslo, for å ta seg til semifinalen i årets Norgesmesterskap. Inne på klubbhuset har et annet av Odds seniorlag felles frokost før trening. ...
  • Lederen valgte å ha færre ansatte – med høyere kompetanse
    Kjartan Mølstrevold valgte lavere grunnbemanning av ansatte med høyere kompetanse, mens Lisa Tønnessen tok et oppgjør med husets uskrevne regler. Det har bidratt til et bedre botilbud og mer brukermedvirkning, tror de to mellomlederne....
  • Formidler du din kompetanse som universell sannhet?
    Er klienten «ikke motivert for behandling» eller har han/hun en annen forståelse av hva god hjelp er? Judith van der Weele etterlyser mer kultursensitiv tilnærming til pasienter med minoritetsbakgrunn i psykisk helsevern – og deler noen konkrete tips....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv