Tjenestene må ha et relasjons- og familieperspektiv

Forskere, pårørende og fagpersoner møttes til nettverkssamling for Pårørendeforskning på Universitetet Stavanger.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

PÅRØRENDEFORSKNING:Kristin Humerfelt, Phd. (t.v.) og Helene Hanssen, dosent, Universitet i Stavanger. Programområde Pårørende i helse og omsorgstjenesten. (Foto: Hoel Larsen)

På programmet 8.-9. juni stod presentasjoner av ny forskning og felles dialog om «pårørendes situasjon og erfaringer», «pårørendestøtte», «politikk og kompetanse», samt «pårørendes involvering og samhandling».
Det ble blant annet reist spørsmål om de politiske føringer som synes å foreligge er det beste for de pårørende? Det ønskes en større involvering av pårørende, men med det vil også bety at mer ansvar og plikter legges på de pårørende for at velferdssamfunnet skal klare sine omsorgsoppgaver. Velferdsstaten er ikke bærekraftig uten frivillig arbeid, så det ønskes et samarbeid/samproduksjon med pårørende. Fokuset på pårørendes rettigheter blir mindre. Hvilke konsekvenser dette kan ha for den enkelte og for familien, og også for kvinnenes plass i arbeidslivet. Ulikheter i sosiale lag på samfunnsnivå, ble løftet.

 

Innhenter og forsker på pårørendes erfaringer og opplevelser
Pårørendeforskningen som ble presentert var fra både det somatiske og psykiske helsefeltet, samt fra eldreomsorgen, og det var mange likhetstrekk i de pårørendes utfordringer. De fleste forskningsprosjekter som ble presentert var kvalitativ forskning, der pårørendes erfaringer og opplevelser var hovedfokus, ikke effekt. Funnene understøttet betydningen av å ha et relasjonelt familieperspektiv. Det å se pasient- og pårørende i den sammenheng de lever når en møter pasienter og pårørende i tjenestene. Igjen kom det frem hvor viktig det er å spørre «hva er viktig for deg/dere?» og ha rom for individuelt tilpassede tilbud for den enkelte familie. I fremtiden vil det være interessant om samarbeidsforskning blir en større del av forskningsaktiviteten. Ingen av prosjektene på denne samlingen hadde hatt pårørende som medforskere, men flere av forskerne hadde «dobbeltkompetanse».

 

Ny veileder og implementeringsutfordringer
Helsedirektoratet ved Therese Opsahl Holte og psykologspesialist Kari Bøckmann, presenterte den nye pårørendeveilederen som nå er sendt ut til høring (https://helsedirektoratet.no/horinger/veileder-om-parorende-i-helse-og-omsorgstjenesten ). Høringsfrist er satt til 12.september. Veilederen omfatter alle diagnosegrupper og alle aldersgrupper, altså også «barn som pårørende». Føringene blir derfor på et mer generelt og overordnet nivå.
-Vi har mye kunnskap om hva som ikke fungerer per i dag i tjenestene. Vi vet videre hva som ønskes av både pårørende og myndigheter. Vi har rettslige reguleringer og vet at «god praksis» er å innhente pårørendes erfaringskunnskap, lytte til dem, anerkjenne dem, og involvere dem som ønsker det i tiltakene. Likevel har vi en vei å gå før dette er standarden i hverdagen i tjenestene. LPP ved Arnhild Ottesen ønsket forskning på helsepersonells holdninger til pårørende. Hun hadde en opplevelse av at pårørende ofte blir sett på som ekstraarbeid, bry og storkrevende. 
– Hvorfor blir vi det? Er det fordi vi kan være sinte?» spurte hun.

Implementering av ny kunnskap og nye retningslinjer er alltid en utfordring. Det å sørge for at pårørende kjenner sine rettigheter og hvilke føringer tjenestene skal følge, kan være med på at pårørende gjennom å etterspørre tjenester, endrer yrkesutøvernes praksis. Nye måter å møte pårørende/familier på og nye typer støttetiltak må utarbeides i samarbeid med brukere og pårørende. Utprøving må følges opp med evaluering og forskning. Man må finne suksesskriteriene der støtten og involveringen av pårørende fungerer godt. Koordinator for nettverk for pårørendeforskning Kristin Humerfelt, ledet nettverkssamlingen.

 

 

Intervju med Kristin Humerfelt:

-Hva sitter du primært igjen med etter denne samlingen?
-Jeg tenker vi har kommet mange skritt på vei med å belyse de mange utfordringene som helse -og omsorgstjenesten står overfor når pårørende ifølge myndighetenes visjoner, skal bli en naturlig integrert del av helse- og omsorgstjenesten. Det gjelder både helse – og omsorgstjenestens rammer som hemmer og fremmer pårørendestøtte og pårørende involvering, men også helsepersonells kompetanse om hvordan inkludere og samarbeide med pårørende i deres arbeid.
-Hva ser du som hovedutfordringer fremover for å nå mål om økt pårørendestøtte og involvering? 
-En av hovedutfordringene er at helse- og omsorgstjenesten må endre perspektiv fra et individorientert perspektiv hvor pasienten er fokuset til et relasjonelt perspektiv som inkluderer den pårørende til pasienten, både med tanke på pårørendes egne behov men også deres interesse av å være involvert og samarbeide.
En annen utfordring er implementering av alle de gode anbefalingene som nå kommer i den nye digitale veilederen som kommer i slutten av året.
-Hvordan kan disse utfordringene møtes fra forskernes side?
-Jeg mener at forskerne kan bidra sterkt til implementering av veilederen og relasjonsperspektivet, eksempelvis ved gjennomføring av forskning som er basert på design hvor ansatte, pårørende og pasient er aktive i hele forskningsprosessen.

Pårørendesenteret i Stavanger som jeg kjenner best, har et veldig godt e-læringsprogram; www.parorendeprogrammet.no som er et ypperlig verktøy for alle virksomheter som ønsker at deres ansatte skal bli bedre på pårørendesamarbeid.
-Hvilke tanker har du om pårørendes plass i den videre forskningen og kunnskapsutviklingen?
-Det er viktig å inkludere pårørende i forskningen, og gjerne som medforskere.  Gjennom deres erfaringer har de viktig kunnskap om hva det innebærer å være pårørende. De vet hvilke fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser det kan ha å være pårørende og hvilke behov de har for støtte, informasjon og veiledning. Men de har også kunnskap om hvordan de ønsker å involveres i samarbeidet om pasienten. Derfor er deres deltakelse i forskning viktig. For gjennom deres erfaringskompetanse kan forskningen bli praksisnær og praksisnyttig.
-Hvordan kommer forskningen og arbeidet i dette nettverket brukere og de pårørende til gode?
-Forskningen i nettverket kommer brukere og pårørende til gode ved at forskerne formidler sine resultater på seminarer og konferanser, men også gjennom publikasjoner. Min opplevelse av forskere innen pårørendearbeid er at de har et temmelig idealistisk forhold til sin forskning, fordi de selv har vært eller er pårørende – og dermed er de ivrige til å formidle sine resultater. 
-Hvordan kan interesserte bli med i nettverket?
-Nettverket er åpent for forskere, ansatte i helse- og omsorgstjenesten og ideelle organisasjoner i tillegg til Phd-kandidater som er interessert i pårørendesamarbeid. Det er bare å sende meg en mail; kristin.humerfelt@uis.no så setter jeg dem inn på mailingslisten, sier hun.

 Neste år vil nettverket for pårørendeforsking ha 5-årsjubileum. Humerfelt mener å ha sett en kvalitativ heving på forskningsprosjektene og innleggene de fire årene hun kan se tilbake på. Neste års samling er planlagt 7.- 8.juni.
Les mer om “Nettverk for utvikling av kunnskap om pårørendeinvolvering og pårørendestøtte i helse –og velferdstjenestetilbudet» her: https://www.uis.no/category.php?categoryID=14153

pårørende i helsetjenesten - tone sak

Anbefalt litteratur:
«Pårørende i helsetjenesten – en klinisk og juridisk innføring», 2 utg.
Av Kari Bøckmann og Alice Kjellevold. Kan lånes fra vårt bibliotek. Send oss en mail: bibliotek@erfaringskompetanse.no

Toppmøte 2017 i regi av blant andre Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, vil også ha pårørende/ familie/ relasjonsperspektivet i tjenestene som overordnet tema. Les mer på: https://www.erfaringskompetanse.no/prosjekter/toppmoter/

Tekst: Seniorrådgiver Tone Larsen Hoel

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv