Toppmøte 2018: Anne Kristine Bergem

Anne Kristine Bergem er psykiater og for tiden Ph.d.-stipendiat ved Nord universitet. Hun arbeider også som universitetslektor ved OsloMet. Bergem sitter i styret i BAR og i styret for Modum Bad. Hun har skrevet flere bøker om temaet barn som pårørende.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Det er viktig at alt helsepersonell blir sitt ansvar bevisst, og ikke tror det er de barneansvarlige som har ansvar for barn som pårørende, sier psykiater Anne Kristine Bergem, som er en av innlederne på toppmøtet. Foto: Eivind Mo Andreassen

-Hvorfor har du sagt ja til å bidra på årets toppmøte?

-Barn som pårørende er et tema jeg gjennom mange år har vært og fremdeles er svært opptatt av. Det er lett å takke ja til å bidra til å løfte fram temaet i sammenhenger hvor det er mulig å være med å skape endring.

-Men du deltar vel på konferanser og fagmøter hele tiden. Hva er verdien for deg av å samle mennesker rundt ett tema på en slik dag?

Toppmøtet er en viktig møteplass for sentrale aktører i psykisk helsefeltet. Ved å sette temaet barn som pårørende på agendaen på denne måten, går det et tydelig signal både til beslutningtakere, fagfolk og brukerorganisasjoner om at barn som pårørende er en viktig gruppe å satse på framover.

-Hva skal du bidra med denne dagen, og hvordan tenker du dette kan bidra til bedre tjenester?

Jeg kan gjerne snakke om barn som pårørende i timesvis, da det er så mange aspekter som bør løftes fram. Heldigvis er det dyktige og engasjerte mennesker på listen over bidragsytere på toppmøtet, så jeg er sikker på at de fleste aspektene blir berørt. Selv ønsker jeg å bidra med inspirasjon til hvordan barn som pårørende kan sees og ivaretas i det daglige arbeidet i psykisk helsevern – som en selvsagt og naturlig del av helsehjelpen.

-Hva er slik du ser det det aller viktigste som må skje i den nærmeste fremtid for barn som pårørende?

Barn som pårørende er omtalt i lovverket, vi har retningslinjer og kunnskapsbaserte prosedyrer. Jeg opplever likevel at det av og til er en terskel for mennesker, som er utdannet til å ivareta ”syke voksne”, for å skulle snakke med barn. Jeg tror det er viktig at alt helsepersonell blir seg bevisst sitt ansvar og ikke tror at det er de barneansvarlige som har ansvaret. Jeg ønsker også at barn som pårørende følges opp etter lovens intensjon, og ikke for at det kan settes et kryss på en sjekkliste.

-Hvilke forventninger har du til hva denne dagen skal resultere i, helt konkret for disse barna?

Jeg håper at deltakerne skal gå tilbake til sine lederstillinger, kliniske stillinger og organisasjoner med klare formeninger om at ivaretakelse av barn som pårørende er en selvsagt del av all helsehjelp, og at terskelen for å snakke med barn og ”bry seg” er lavere. Barna trenger informasjon om sykdom, behandling og konsekvenser i familien, og de trenger noen å snakke med som de ikke samtidig skal ta vare på.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp
  • Tvang og samtykke

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv