Trenger mer forskning på psykisk helse

Mer forskning på brukererfaring, tydeligere politikere som tør sette premisser og ja til samarbeid, nei til skyttergraver. Det kom frem da psykisk helse og kunnskapssyn ble satt på dagsorden på paneldebatten på Litteraturhuset mandag.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

PÅ DAGSORDEN: Psykisk helse og kunnskapssyn stod på agendaen på Litteraturhuset i Oslo mandag. I panelet deltok Åse Dragland(f.v.), Tor Levin Hofgaard, Jan-Magne Sørensen, Ann Færden og Karin Yrvin. (ALLE FOTO: PER THRANA)

Det var fullsatt sal og mange spørsmål fra et engasjert publikum da Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse inviterte til paneldebatt om nettopp psykisk helse og hvilke kunnskapssyn som skal råde i framtida.

Hva det skal forskes på og hvem som vet best om den psykiske helsa vår, ble diskutert av panelet. Det bestod av president i Norsk Psykologforening og styreleder i Rådet for psykisk helse, Tor Levin Hofgaard, forskningsjournalist/redaktør og forfatter av boka ”Kroppens skjulte intelligens, Åse Dragland og stortingspolitiker og politiske rådgiver på Aps partikontor, Karin Yrvin. Hun har stått frem i media og fortalt om hvordan det er å leve med en bipolar lidelse. I tillegg deltok forsker og psykiater Ann Færden opp sammen med leder av Hvite Ørn og erfaringskonsulent Jan-Magne Sørensen. Debatten ble leder av Erfaringskompetanses spesialrådgiver kommunikasjon Astrid Borchgrevink Lund.

Krav til politikerne
– Vi forsker for lite på psykisk helse. Det er stemoderlig behandlet og viser bare at det ikke har vært nok politisk vilje. Brukererfaringene står helt sentralt her. Disse stemmene må bli hørt og forsket på, presiserte Yrvin som understreket behovet for sterke brukerorganisasjoner og miljøer som stiller krav til politikere som igjen kan inspirere forskningsrådet. Hofgaard støttet tanken og la til at det er på tide med økt samarbeid.

Ikke forskjellige planeter 
– Vi må snakke med hverandre, ikke til hverandre. Vi har et stort potensiale dersom fagfolk og brukerorganisasjonene snakker sammen. På den måten kan vi få utviklet kunnskapssynet og få frem flere stemmer. Vi står nemlig ikke på forskjellige planeter. Psykologene er brukernes sterkeste alliansepartner, sa psykologpresidenten som ønsket en endring.

Savner nysgjerrigheten
– Selv om vi er uenige, trenger vi ikke være uvenner. Men det er jeg som vet mest om livet mitt, om helsa mi. Og jeg mener at det er brukerne som skal bestemme hva det skal forskes på. Jeg savner nysgjerrigheten hos forskerne og mener det bør være et krav at forskerne har erfaring med psykisk helse. Min kompetanse blir ikke tatt på alvor, slik systemet fungerer i dag, sa Sørensen som fikk delvis støtte av Hofgaard.
– Man skaper ikke gode relasjoner ved å fortelle folk at de tar feil og at det de oppfatter er sykt. Gode relasjoner mellom bruker og behandler står helt sentralt. Når det er sagt, er det vårt oppdrag som fagfolk å drive med forskning og være med på å utvikle samfunnet. Det hadde gått galt hvis forskningen ble styrt av brukerne alene, mente Hofgaard.

Hva som lykkes
– På begge sider har vi en vei å gå, men jeg opplever i det daglige at det ofte er knapphet på tid og ressurser. Brukererfaringene er kjempeviktige, men vi også ta vare på de erfaringene fra psykologer og psykiatere som lykkes. Disse erfaringene må også forfølges, sa Ann Færden som var positiv til å styrke bruken av medforskere.
– Mestring er viktig. Derfor må brukerne få legge en plan og strategi sammen med medhjelperen. Hva som faktisk hjelper hver enkelt, bør være utrolig viktig for helsevesenet. Tillit mellom pasient og behandler har svært mye å si og samtalen har stor betydning, understreket Dragland som viste til flere eksempler fra boken sin.

Det som virker
Paneldebatten ble arrangert i forbindelse med lanseringen av senterets utgivelse ”Ny kunnskap – ny praksis, Et nytt psykisk helsevern”. Den er skrevet av professor i sosialpsykologi ved Høgskolen i Volda, Tor-Johan Ekeland.

– Vi skal ta vare på alt det gode i tjenestene våre. Samtidig tror jeg vi hele tiden trenger å lete etter forbedringer og utviklingsmuligheter i våre egne tjenester. Ikke slå oss til ro, men beholde noe av «den nødvendige uroa» som filosofen Hans Skjervheim beskriver allerede i 1965. Den nødvendige uroa som sår tvil, holder oss smidige og i bevegelse, sa daglig leder Hilde Hem i sin velkomsthilsen før hun ga ordet til seniorrådgiver Eva Svendsen som stilte spørsmål om ”Hvem vet best når det gjelder?”
– Er det den alternative terapeuten eller doktoren? Eller ingen av delene? Kanskje er svaret: Det er bare du selv når det kommer til stykket. For som Kafka sa: Virkeligheten er det som virker! Og bare du vet hva som virker for deg, sa Svendsen før debatten satte i gang.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Kunne tvang hjulpet Siw?
    Om lag 2.500 mennesker i Norge har samme livssituasjon som beskrives i dokumentaren om Siw. Er økt bruk av tvang riktig vei å gå?...
  • Vet du nok om valgrettighetene?
    Er du som pårørende eller helsepersonell usikker på rettigheter i forbindelse med valg? Eller opplever du at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? ...
  • Forskeren forklarer: Når hjelpen fra Nav «virker»
    Forskere tilknyttet OsloMet har undersøkt hvilke gode opplevelser brukere hadde med NAV og hvorfor det opplevdes bra. – Svarene kan gi kunnskap om hva hjelpeapparatet gjør i de tilfeller brukerne synes at hjelpen «virker», sier førsteamanuensis Sidsel Natland....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv