Trening er beste terapi

«Min fortelling er skrevet basert på min sorg, mine tanker og «jobben» jeg har gjort for å reise meg psykisk og fysisk etter hva jeg har opplevd og gjennomgått», skriver Ove Vestheim (47) i Erfaringskompetanses base med brukererfaringer.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

PÅ BESSEGGEN: Til tross for mange fysiske plager har Ove Vestheim trent seg opp og besteget flere fjelltopper. Det gjør også underverker for den psykiske helsen. (FOTO: PRIVAT)

Han opplevde noe av det verste foreldre kan oppleve, å miste et barn. Sønnen Andreas omkom i en bilulykke i 2007. Etter sønnens begravelse, på vei hjem til Bergen, blir han selv påkjørt av et vogntog og alvorlig skadet.

– Skadene var så omfattende at kroppen ble deformert, blant annet gikk det ut over lunger og bryst, forteller han.

Fysisk og psykisk opplevde han det som å starte på nytt. Fra før var han ikke spesielt godt trent. Nå ble det viktigere enn noen gang. Da opplevde han også at treningen hadde god effekt på psyken.

– Livsmotet var til tider borte. Tankene da var å avslutte livet, medgir han.

Ved to anledninger ble han frivillig innlagt på et DPS.

– Ro, samtaler og riktig bruk av medisiner fikk meg opp fra bunnen jeg hadde sunket ned i. I dag bruker jeg ikke medisiner mot depresjon. Sorgen blir jeg ikke kvitt, men jeg er blitt flinkere til å se på det jeg har, ikke bare det jeg hadde, sier han.

Jobben ble for tøff

Vestheim er utdannet innen salg og markedsføring, samt elektronikk. På grunn av høyt stressnivå og en krevende jobb valgte han å si opp jobben. Skader etter ulykken og et høyt blodtrykk har vært utslagsgivende for at legen nå råder til en halv uføretrygd.

– I den faser jeg er i nå ønsker jeg å jobbe, men med noe annet. Det er viktig å ha noe å gå til, det hjelper også på den psykiske helse.

God erfaring med NAV

Vestheim har stort sett god erfaring med NAV.

– Jeg oppsøkte NAV, forklarte situasjonen og fikk til en god og tett dialog. I denne sammenheng opplevde jeg etaten som en god sparringspartner.

– På den andre siden kunne jeg godt tenke meg at NAV ble enda flinkere til å se ting i et åpnere perspektiv. For eksempel i større grad trekke inn kurs, skoler og påbygging av egen kunnskap, eller tilgang på flere bedrifter for å få en arbeidspraksisplass. Støtte til trening kan også vært aktuelt for mennesker med dårlig betalingsevne.

– Jeg vil påstå at 85 prosent alle som sliter med et psykisk helseproblem har effekt av å trene, sier han.

Selv fikk han mye god hjelp ved et opphold på Beitostølen Helsesportsenter. Her startet en lang og utfordrende prosess med både psykisk og fysisk trening.

Selv om Vestheim for tiden er uten en fast jobb, er han aktiv med andre aktiviteter. Han sitter blant annet i et brukerforum ved Solli DPS, og holder foredrag om egne erfaringer innen psykisk helse knyttet til trening.

Om å be om hjelp

Han møtte motgang også tidlig i livet. Bare som 7-åring holdt han på å miste synet, og som 13-14-åring fikk han revmatisme.

Det hetes at man aldri blir god alene. Og at ingen kan tåle alt.

– Å motta psykisk hjelp kan sitte inne for en del mennesker. Selv tenker jeg at å spørre om hjelp handler om selvinnsikt. For meg har denne hjelpen hjulpet meg videre livet, og det har vært avgjørende for å godta at livet er som det er, sier han.

Som brukerrepresentant ved DPS’et har han også tatt til ordet for det som ikke fungerer.

– Jeg har etterlyst en større fleksibilitet i behandlingstilbudet ved frivillige innleggelser. Pasienten bør kunne ta større del i egen behandling, slik som for eksempel i spørsmål om medisiner. Jeg tror heller ikke det ville ha gjort noe å satt større krav til pasientene. Mange kan gjøre noe med livet sitt. Å legge til rette for mer trening kombinert med behandling tror jeg kunne ha god effekt.

Bedre og mer fleksible behandlingstilbud ved frivillige innleggelser tror han også ville føre til færre tvangsinnleggelser.

De dårlige dagene

– Hva gjør du når de dårlige dagene kommer?

– Det skjer stadig vekk. De kan komme uten forvarsel, uten at jeg helt skjønner hvorfor. Jeg har på en måte godtatt at det er slik. Det som hjelper er å snakke med venner og familie.

– Jeg har to barn på 12 og 14 som jeg bruker mye tid på å følge opp, både på skole og i fritidsaktiviteter. Når barna sier at de elsker meg, ja da er livet meningsfylt, sier Ove Vestheim.

Les også Vestheims historie i vår erfaringsbase.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv