Uforsvarlig barselomsorg

Kvinnens sårbarhet etter fødsel ivaretas for dårlig og forstås for raskt som en diagnose, mener Gunn Helen Kristiansen: -Vi har glemt at en fødsel kan utløse mye uro og stress, og disse følelsene må bearbeides, ikke medisineres bort.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Før i tiden kunne erfarne kvinner bistå de nybakte mødrene dag og natt. I dag har vi ikke den samme fleksibiliteten, sier Gunn Helen Kristiansen, som nylig har publisert en artikkel om at oppfølgingen av den nybakte morens mentale helse er for tilfeldig.

-Du skriver i en ny artikkel i Sykepleien at oppfølgingen av den nybakte morens mentale helse er for tilfeldig. Hva mener du med dette?

-Før i tiden kunne erfarne kvinner bistå de nybakte mødrene dag og natt. Min farmor gjorde det. Hun reiste helt til Lofoten for å pleie søsteren sin. I dag har vi ikke den samme fleksibiliteten. De fleste kvinner har jobb og må levere egne barn i skole og barnehage. Bestemødrene jobber også. Det er kanskje ingen der til å avlaste eller oppdage eventuelle symptomer på psykisk slitasje.

-Er poenget ditt i artikkelen at det for ofte er nødvendig med en psykiatrisk diagnose for å få hjelp til å behandle traumer etter fødselen?

-Ja, for å få behandling hos en spesialist i det offentlige, må det som regel foreligge en diagnose. På psykisk helsefeltet er kunnskapsgrunnlaget dessuten etter min erfaring generelt sett for svakt til å kunne tilby en forsvarlig barselomsorg. Det er stor uenighet også blant fagfolk om hva som er riktig og god behandling. Grandtante fikk pleie døgnet rundt i ett halvt år. Farmor sørget for det.

-Forstår du en fødsel som et traume for kvinnen?

-Nei, det er masse kompetanse og trygghet på fødestuene. For meg var det tiden etterpå som ble traumatisk. Jeg befant meg i en reell taps-situasjon, men forsto det ikke selv. Jeg hadde mistet kontakten med kollegaer og spennende arbeidsoppgaver. Det var nok det som utløste depresjonen.  

-Mener du at barseldepresjon kan fjernes, med enkle grep, og uten medisiner?

-Det er ikke enkelt og det koster mer, men dersom årsaken er så konkret som barsel, bør det være mulig å få litt assistanse fra hjemmesykepleien. Jeg synes ikke det er logisk å starte en behandling med medisiner.

-Men er det ikke slik at du kan få hjemmesykepleien hjem til deg i dag, om du sliter etter en fødsel?

-Jo, hvis mor revner under fødselen og må sys på kryss og tvers, da kommer nok hjemmesykepleien. Vi får håpe de har tid til en samtale også. Somatikk er så mye mer konkret enn psyke. Hvis mor blir nevrotisk eller melankolsk derimot, er det ikke sikkert at helsesøster har noen tiltak å sette inn. Da blir det å ringe fastlegen for å få en henvisning eller en pille.

-Er psykiske reaksjoner i barseltiden mer normalt enn sykt, og følgelig bør disse slett ikke sees og forstås som noe som kan medisineres bort?

-Ja, jeg ser på de fleste psykiske reaksjoner som noe man normalt kan forvente seg etter en spesielt stor emosjonell påkjenning. Vi har kanskje glemt hvor stor påkjenning en fødsel egentlig er, både fysisk og psykisk. Særlig det første barnet er en omveltning i livet som kan utløse mye uro og stress, både hos mor og far. Jeg tror at affektive følelser eller fravær av følelser i barseltiden må bearbeides. Ikke medisineres bort.

-Du skriver om dine egne erfaringer med barseldepresjon og barseltraume, og ble selv medisinert. Du anlegger et kjønnsperspektiv, at psykiaterne og overlegene var bare menn den gangen. Mener du at dette er et viktig poeng?

-Ja, menn har jo ikke den følelsesmessige erfaringen ved å sette et barn til verden. De kan umulig vite hvordan hormonene raser. Hvis fokuset til mannlige behandlere er rettet mot å lete etter tegn som kan identifisere en diagnose, mer enn å sette i verk tiltak som kan reparere tilstanden, ja da mener jeg at de vanlige behandlingsforløpene ikke er egnet. Hvis mor i tillegg blir innlagt for utredning og dermed adskilt fra babyen, vil hun sannsynligvis bli så stresset at situasjonen provoserer frem flere av de symptomene legene leter etter.

-Hvordan kan tjenestene bedre legge til rette for at alvorlige psykiske symptomer i barseltiden kan få en mindre medikamentell behandling?

-Barselstasjonene må få mer ansvar, ressurser og kompetanse om psykisk helse. Det må starte med sykepleierutdanningen. Jeg jobber litt med tanke på det nå. For det er helsesøster som må ha nøkkelfunksjonen i et spesielt tilrettelagt behandlingsforløp med fokus på den mentale helsa til mor og barn.

Kristiansens artikkel i Sykepleien kan leses her:

https://sykepleien.no/meninger/innspill/2018/02/kvinner-med-barseltraumer-ma-ikke-overlates-til-psykiatrien

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv