Ungdommens råd for å forebygge tvangsbruk

I rapporten «Hvis jeg var ditt barn» deler ungdom råd og sine erfaringer med tvang i psykisk helsevern.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

Illustrasjonsbilde

Det er Forandringsfabrikken som står bak rapporten, der ungdom gir råd og deler sine erfaringer. 63 unge i alderen 13-21 år, fra ulike steder i landet, har deltatt i erfaringsinnsamlingen. De har alle vært utsatt for tvang, blitt truet med tvang eller vært vitne til at noen andre har vært utsatt for tvang i psykisk helsevern.

Tvang når den unge har det vondt

Ungdommene oppgir at tvang ofte blir brukt når de har det vondt og viser det gjennom frustrasjon, utagering, selvskading, psykose, vil dra eller rømmer fra sengepost, og ved suicidale tanker og handlinger. Det oppleves av de unge som om tvang ofte blir brukt i situasjoner der de føler seg utrygge, redde eller er veldig lei seg. For mange kjennes det som om de voksne straffer eller gir konsekvenser for deres følelser. De tror ikke de voksne godt nok forstår, at de vonde eller skumle handlingene de gjør nesten alltid starter i noe som trigger og gjør vondt.

«De som kjenner meg, bruker ikke tvang. Noen av de som ikke kjenner meg så godt, bruker tvang fort. Da føles det som om tvangen brukes når voksne er usikre. Jeg skulle ønske at de hadde andre måter å takle at de ble usikre…» («Hvis jeg var ditt barn» s. 13)

LES OGSÅ: Nye tall om bruk av tvang i psykisk helsevern

Mange av ungdommene forteller at tvangsbruk skaper ytterligere sterke vonde følelser hos dem. Noen sier at tvang gjør at de føler seg farlige eller vanskelige, eller til at de får et annet syn på seg selv og kroppen sin. Flere sier at tvang har bidratt til at de føler seg verdiløse.

Blir redde

Ungdom mister tillit til voksne som bruker tvang og det blir vanskelig å samarbeide med dem etterpå. Det kan bli vanskelig å være ærlig med de voksne om hva som gjør vondt og om hva de trenger. Når den unge ikke får snakket om det som gjør vondt, blir hjelpen mindre nyttig.

De unge kan også bli redde når voksne truer med å bruke tvang. De er usikre på om de voksne virkelig mener det og når det kan skje.  Flere er redde for å si ifra når de har det vondt og vil skade seg selv eller andre, i tilfelle de voksne kommer til å bruke tvang.

Det å se andre ungdom utsatt for tvang setter også spor, de ble bekymret og redde. Det var vondt å ikke få lov til å trøste eller klemme den som ble utsatt for tvang, når de tenkte at det var det den andre ungdommen egentlig trengte.

«Det en ungdom sier og gjør går utover andre. Hvis en utagerer veldig, får vi vondt av den og kan bli redde. Ofte snakker ingen med oss etterpå. Vi kan ikke fortsette å skjerme personer, uten å ta det opp etterpå. Vi bor jo sammen og får med oss nesten alt. Vi trenger å være trygge på hverandre». («Hvis jeg var ditt barn» s.19).

Mange ble sittende igjen med en redsel for de voksne og for om de selv også kunne bli utsatt for tvang. For noen minnet det å være vitne til slike hendelser dem om sine egne vonde opplevelser i oppveksten. De unge ønsket at de voksne skulle snakke sammen med dem etter tvangsbruk slik at vonde følelser, bekymringer og redsel ikke ble igjen i kroppen og for å kunne dele fra begge kanter hvordan det kjentes og hvorfor det ble sånn. Dette anses også som viktig for å lage trygghet, både mellom ungdommene og til de voksne.

LES OGSÅ: Dystre funn om skjermingspraksis ved 12 sykehus

Ønsker trygghet, forståelse og varme

Rådene fra de unge handler om holdninger, kommunikasjon og handlinger voksne som jobber med dem kan anvende for å skape trygghet. De mener blant annet at trygge relasjoner, å bli møtt med varme, tålmodighet og forståelse, få god informasjon, få velge, bli snakket med, og få inngå i et samarbeide vil være nyttig hjelp og forebygge tvang.

Erfaringer med psykisk helsehjelp for unge

«Hvis jeg var ditt barn» bygger videre på prosjektet «Psykiskhelseproffene». Målet med rapporten er at unges erfaringer med tvang, deres beskrivelser av hva tvang gjør med dem og deres råd til hvordan minst mulig tvang kan brukes, skal bidra til bedre samarbeid mellom unge og fagfolk, og til god hjelp for flest mulig barn og unge.

Hele rapporten kan lastes ned gratis på nett her eller bestilles i trykket versjon på post@forandringsfabrikken.no

«Hvis jeg var ditt barn» er gjennomført i samarbeid med Rådet for Psykisk helse og ExtraStiftelsen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Slik vil de forebygge overdødelighet ved alvorlig psykisk lidelse
    Dødeligheten blant mennesker med schizofren lidelse er over fire ganger høyere enn for normalbefolkningen. – I stedet for å si «Vi kan ikke redde alle» må vi spørre oss «Hvordan kan vi redde flere?» sier Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse....
  • Vi lanserer nytt videoarkiv
    Vi har nå laget et lett tilgjengelig og søkbart videoarkiv hvor vi har inkludert over 100 filmer fra våre intervjuer, paneldebatter, toppmøter mm. de siste årene. Arkivet er delt inn i kategorier hvor man lett kan finne, se, dele og kommentere innholdet....
  • Forskeren forklarer: Fra rus til et stabilt arbeidsliv
    Ragnhild Fugletveit har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hva som var viktig for at mennesker med rusproblemer kunne bli stabile arbeidstakere. Hun trekker spesielt fram betydningen av å bli «rusfri først»....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv