– Vi avdekket store svik. I de fleste tilfeller ble ikke barna hørt

– Det er en sårbar og krevende øvelse å være barn som pårørende. Derfor er et tydelig regelverk og et godt støtteapparat viktig og nødvendig, understreker advokat og barnerettsforkjemper Cecilia Dinardi.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

Av Guro Waksvik, tekst og foto

– Temaet barn som pårørende er ekstremt viktig. Det handler om den skjøre situasjonen et barn opplever når en viktig omsorgsperson er syk, sier Dinardi.

Det er lovfestet at barn og unge har rett til riktig hjelp til rett tid. De skal sikres en god og trygg oppvekst, og problemer skal forebygges. Barns rettigheter er imidlertid et komplekst og sammensatt felt.

– Vi har fått viktige lovendringer. Ved å anerkjenne barn som rettsobjekter har vi fått et paradigmeskifte. Vi anerkjenner barn som aktører i eget liv og rettighetshavere. Men fortsatt er det en uavklart rettsstilling for barn som pårørende. Jeg tror det viktigste nå er å tydeliggjøre og forenkle enkelte lovbestemmelser, slår hun fast.

Det er ikke alltid så lett å se dem. Barn som lever under vanskelige forhold gir i liten grad uttrykk for hvilke belastninger de bærer med seg.

– Barndommen varer hele livet, og ofte i flere generasjoner. Å bryte relasjonsmønstre er viktig.

Dinardi er født i Chile og kom som asylsøker til Norge i 1983. Hun har alltid hatt et stort engasjement for barn, og har erfaringer både som pårørende, volds- og overgrepsutsatt.

– Jeg har et stort behov for å involvere meg, bruke egne erfaringer til gjøre noe meningsfullt.

Hun er partner i Advokatfirmaet Elden DA. Hennes spesialfelt er barnerett, barnevernrett og strafferett. Porteføljen består stort sett av saker som gjelder omsorgssvikt, vold og seksuelle forbrytelser mot barn.

Denne saken, og mange flere, kan du også lese i vårt gratis magasin fra toppmøtet 2018. Her kan du laste det ned som PDF. For å få magasinet tilsendt i posten, send bestilling til bibliotek@erfaringskompetanse.no

Store svik

Dinardi var med i det regjeringsoppnevnte Barnevoldsutvalget, som gikk gjennom 20 alvorlige saker der barn og ungdom hadde vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Rapporten med tittelen «Svikt og svik» ble levert til barne- og likestillingsminister Solveig Horne i fjor.

– Vi avdekket store svik. I de fleste tilfeller ble ikke barna hørt, og de hadde ikke fått mulighet til å få innflytelse på egen situasjon. Dette til tross for at de hadde hatt oppfølging av hjelpeapparatet over tid var det heller ikke avdekket hvilke belastninger barna levde under. Det gjaldt alle tjenestene, ikke bare barneverntjenesten.

Et annet viktig funn var store svakheter i forbindelse med tolkning av symptomer. Ulike faginstanser tolket barna forskjellig, og tegn som kunne tolkes som omsorgssvikt eller vold ble oversett.

– Foreldres sårbarhet ble heller ikke fanget opp. Det var flere saker der foreldre ruset seg eller slet med store psykiske lidelser. Ingenting ble gjort for å sikre barna. Flere bekymringsmeldinger ble også henlagt uten at barna ble kontaktet.

En bekymringsmelding fra et sykehus handlet om omsorg, ikke om vold, til tross for at dette hadde vært diskutert og omtalt blant de ansatte.

– Vi kan dessverre ikke utelukke at dette skjer igjen.

Taushetsplikt eller opplysningsplikt?

Dinardi er slett ikke overrasket over barnevoldsutvalgets viktigste funn.

– Vi har lenge visst at barn i mange sammenhenger verken blir sett, hørt eller får medvirke. Det som overrasket meg var at mange fagpersoner ikke hadde god nok forståelse for regelverket. De forstod ikke at de hadde adgang til å oppheve taushetsplikten. Mange føler seg usikre på loven, og unnlater å varsle.

Hovedregelen om taushetsplikt er viktig. Men er det grunn til å frykte mishandling eller alvorlig omsorgssvikt gir Barnevernloven § 6-4 adgang til å sette taushetsplikten til side.

– Antakelig bunner det i manglende forståelse av regelverket. Det er et lederansvar, understreker Dinardi.

Det er to sentrale bestemmelsene som omfatter barn som pårørende. Helsepersonellloven § 10 A og Spesialisthelsetjenesteloven § 3 til 7 A.

– Det er ingen enkle bestemmelser knyttet til taushetsplikt kontra opplysningsplikt. Det gjør det vanskelig. Men vi er kommet langt med regelverket vårt. Den største utfordringen vi har framover er å tydeliggjøre og forenkle den slik at helsepersonell og andre som jobber med barn kan gjøre sin plikt å melde fra, sier Dinardi.

Hun har mottatt en rekke priser, blant annet Årets forbilde, som deles ut av Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Jusstudentenes menneskerettighetspris, Ole Vig-prisen og Bjørnsonprisen. Dinardi var også med i utvalget som så på endringer til den nye barnevernloven.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv