Vi er for raske til å tvangsmedisinere

Bør tvangsmedisinering i psykiatrien forbys? Gjør medisinering av psyken mer skade enn gagn? På Litteraturhuset i Oslo skal dette debatteres i forbindelse med en boklansering. Lars Tanum, spesialist i psykiatri og farmakolog er blant dem som stiller til debatt.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

ANTIPSYKOTIKA OG TVANG: Lars Tanum, spesialist i psykiatri og farmakolog er blant dem som stiller til debatt om antipsykotika og tvangsmedisinering. (Foto: Marie Sleveland, Ahus)

Fra egen praksis, har du aldri vært i tvil om at den antipsykotiske medisinen du gir pasienten er trygg og god behandling?

-Det spørs hvilket tiår vi snakker om. Når jeg ser tilbake på 1980-årene, da jeg hadde få egne meninger, tenker jeg med grøss og gru på de medisindosene vi ga pasientene. Det var mishandling. Hvis noen på et psykiatrisk akuttmottak hadde gitt slike doser i dag ville det bli ramaskrik og legen ville ha blitt kalt inn på teppet.

-Ut fra dagens medisinbruk, hva er da forsvarlig med tanke på bivirkninger?

Ikke skade

-Et bærende prinsipp er at vi alltid starter med å spørre om medisinen er trygg eller ikke. I utgangspunktet kan vi ikke være sikre på hvilken medisin som er den beste, et antipsykotisk legemiddel passer ikke alle. Vi må tenke skreddersøm. Om medisinen ikke treffer, skal den i hvert fall ikke gjøre skade.

Utfordringen, slik Tanum opplever det, er at mange blir gående for lenge med akuttbehandlingsdoser før de går over til vedlikeholdsdoser.

-Akuttbehandling og vedlikeholdsbehandling kan sees på som “to ulike sportsgrener”. Akuttbehandlingen, hvor man ofte bruker høyere doser og mer dempende medisiner, skal være avsluttet før vedlikeholdsbehandling påbegynner. Dessverre blir ikke dette fulgt godt nok opp.

For mye medisin

-Allerede i 90-årene ble det slått alarm om dette, og her syndes det mot mennesker med psykoselidelser som schizofreni og bipolar lidelse. Mange av disse blir ikke godt nok fulgt opp, og står derfor på akuttmedisiner over måneder og år, mens de burde hatt en lavest mulig dose vedlikeholdsbehandling.

-Mange hevder at det er en kobling mellom leger og legemiddelindustrien. Er det en myte?

-Historisk er det riktig. I senere år er dette tatt tak i, men jeg kan først og fremst svare for området psykisk helse og rus. Der er det i dag ingen bindinger av betydning til legemiddelindustrien så vidt meg bekjent.

Tanum forteller han har opplevd 80 og 90-årene, hvor alliansen til legemiddelindustrien var utbredt.

-Jeg var selv utsatt for dette. Med en far som var jurist bar jeg imidlertid med meg et tankesett hvor det var etisk forkastelig at bindinger skulle styre min forskrivning av legemidler, og jeg navigerte utenom. Men det er klart, jeg har sett mye rart, medgir han.

Gøtzsche bommer

-Peter C. Gøtzsche, dr.med. og professor i klinisk forsøksdesign og analyse ved Universitetet i København sier han har bevis for at legemiddelindustrien har korrumpert helsevesenet. «Psykiatrien er legemiddelindustriens paradis – og det er big, big business», sier han. Er du enig?

-Det er her Gøtzsche bommer på skiva. I 70-80 og 90-årene treffer han godt. Men han snakker om snøen som falt for noen år siden. Og ja, det er ting vi ikke er stolte av! Men i dag å hevde dette, er fullstendig uten mål og mening. Ved å lese regelverket for helseforetakene og Legemiddelindustrien (LMI) faller hans utsagn på egen urimelighet.

-Peter C. Gøtzsche sier at tvangsmedisinering i psykisk helsevern må forbys. Hva er din oppfatning?

-Hvis vi skal grave i historien kan jeg vise til mange fæle historier. Mange er blitt alvorlig krenket og psykologisk skadet. Samtidig er dette vanskelig. Å bli tvangsmedisinert kan også i dag oppleves som en krenkelse dersom man ikke oppnår en tilfredsstillende allianse med pasienten i forløpet av behandlingen.

-Er man skadelidende under egen atferd, skal man da alternativt skjermes i dagevis og ukevis mens psykosen raser, eller gripe inn med medisiner? Det er et moralsk spørsmål. Hvor går terskelen for når man skal tvangsmedisinere? Det bør det snakkes mer om, sier han.

En psykose tar tid

Tanum mener man i det psykiske helsevern i dag er for raske til å tvangsmedisinere. Han er i tvil om det har noen helseeffekt.

-Man kan glemme omsorg, nærhet, betydningen av å trygge en pasient som har stor angst. En psykose tar tid.

Han sier han kjenner til Oppdragsdokumentet fra Helse og omsorgsdepartementet hvor det kreves at helseforetakene skal legge til rette for medisinfrie behandlingstilbud innen psykisk helsevern.

Dialog og medisin

-Vi har for lite dialog om medisinering. Medisiner, eller ikke medisiner: Utgangspunktet er en allianse mellom behandler og pasient. Blir man sammen enig om behandlingen, er det det beste utgangspunktet, sier Lars Tanum.

Paneldebatt på Litteraturhuset i Oslo

Konferansen om antipsykotika og tvangsmedisinering i psykiatrien på Litteraturhuset i Oslo førstkommende mandag innledes ved Peter C. Gøtzsche, og etterfølges av en paneldebatt. Arrangementet er et samarbeid med Abstrakt forlag og Landsforeningen We Shall Overcome (WSO).

Medvirkende i paneldebatten i tillegg til Lars Tanum er: Ketil Lund, mangeårig advokat for Mental helse, senere høyesterettsdommer, Berit Bryn-Jensen, leder for Landsforeningen We Shall Overcome og Anne Solberg, seniorrådgiver, Avdeling psykisk helse og rus. Helsedirektoratet.

Berit Bryn-Jensen, leder i WSO og deltaker i paneldebatten på Litteraturhuset i Oslo.

Berit Bryn-Jensen, leder i WSO og deltaker i paneldebatten på Litteraturhuset i Oslo.

-Hvorfor tema «medisinering av psyken – mer skade enn gagn», Berit Bryn-Jensen?

-Folkeopplysning! Psykiatrisk behandling i dag er, hovedsakelig, dyre piller mot det som er ille, flere og flere, uten at langtidsvirkningene gagner den enkeltes helse, familiene, samfunnet eller kloden og vårt felles livsmiljø.

Mange dør tidlig

Bryn-Jensen sier denne praksisen er uhyre skadelig, mange mennesker påføres varige helseskader og mange dør tidlig.

-Behandlingen tapper samfunnet for menneskelige og økonomiske ressurser, og hemmer utvikling og bruk av bedre, naturlige og helsefremmende tilnærminger til menneskelig lidelse og bærekraftig utvikling.

-Peter Gøtzsche skal innlede med «Tvangsmedisinering i psykiatrien må forbys». Hva er et forsvarlig alternativ til tvangsmedisinering?

-Dette er ikke ny kunnskap. Det som er nytt er den solide dokumentasjonen vi har fått tilgang til, om skadevirkningene av standardisert psykiatrisk behandling, takket være stadig flere forskere, fagfolk og forfattere som offentlig formidler ærlig og etterrettelig kunnskap til oss alle. På den måten blir vi i stand til å foreta informerte valg i eget liv.

-Dr. med. Peter Gøtzsche, som det siste året har utgitt to bøker om den dødelige psykiatrien, er en tydelig, internasjonalt kjent stemme i det voksende koret av vitenskapelig fundert kritikk.

Etisk uforsvarlig

-Fordi myndighetene og helsetjenesten ikke kan bevise at psykiatrisk tvangsbehandling er til større gagn enn skade for pasienter, er tvangsmedisinering medisinsk, illegitimt og etisk uforsvarlig. Det må anses som kriminelt å påtvinge noe menneske medikamenter som beviselig skader deres helse og reduserer livslengden.

-Hva håper dere å oppnå med konferansen?

-Unge mennesker i aldersgruppen 18-30 år kan miste 50-60 år av sitt liv av slik behandling. Jeg er bare en av mange etterlatte, opplyst da det var for sent, og ikke av legene som hadde ansvar for behandlingen av mitt ulykkelige barn.

-Det nye, det kvasivitenskapelige, er alle tilbyderne som selger kunstige snarveier, som tjener fett på det. Den store synderen og profitøren er legemiddelindustrien, og likegyldighet eller handlingslammelse innen akademia, forvaltning og blant politikerne om de farlige pillenes forurensning av mennesker og miljø, sier Berit Bryn-Jensen i WSO.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

  • Angrer på at hun har delt sin historie fra scenen
    Hun trodde det var forventet av en erfaringskonsulent å skulle dele sin historie i ulike faglige forsamlinger. Men nå vil Anne Eriksen Hammer ha mer fokus på konsekvensene åpenheten på en scene kan få....
  • Hvor kommer håpet og håpløsheten fra?
    Hva er håp, og er det noe som kommer innenfra eller utenfra? Dét var spørsmål som fikk fram mange ulike perspektiver rundt bordene på Sterkere Sammen-konferansen....
  • Solveig er kåret til årets erfaringskonsulent
    Erfaringskonsulent ved Kronstad DPS, Solveig Bartun Rob, mottok prisen som årets erfaringskonsulent 2019 under konferansen Sterkere Sammen....

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv