Vi må tenke om igjen om bruken av antipsykotisk medisin

– Min oppgave som journalist og forfatter er å gjøre forskningen om langtidsvirkningen av antipsykotisk medisin kjent. Kan det være slik at medisinen i seg selv, over tid, utløser en kronisk psykose, slik forskningen antyder? Helsejournalisten Robert Whitaker, som har spesialisert seg på medisin og forskning, besøkte Norge for første gang denne uken.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Robert Whitakers bok "Anatomy of an epidemic" er grunnlaget for foredraget han holdt på Litteraturhuset. (FOTO: BIRGITTE FINNE HØIFØDT)

– Da de første antipsykotiske legemidlene kom i 1955 ble det sett på som en revolusjon, på lik linje som da penicillinet ble oppdaget, forteller Whitaker. 

Friskere uten medisin

– Men har medisinene hjulpet på lang sikt, spør han, og viser til både gammel og ny forskning. Blant annet en undersøkelse på 70-tallet:

Studien viste at en gruppe som ble syke i 1947 (før de første antipsykotiske medisinene) hadde et tilbakefall på 55 prosent fire år etter de ble utskrevet fra sykehus. Etter at medisinene ble tatt i bruk, viste en annet gruppe, undersøkt fra 1967, fire år etter innleggelse, en økt tilbakefall til 69 prosent.

Det viste seg også at hele 76 prosent av gruppen som ble syke i 1947 klarte seg godt i samfunnet fire år etter sykdomsutbrudd. Gruppen fra 1967 var derimot i en langt større grad avhengig av sosial støtte og velferdsordninger enn de fra 1947.

Forskningen fra 1975 kommer ganske uventet fram til følgende konklusjon: "Disse data antyder at psykofarmaka ikke er uunnværlig. Den utvidede bruken i etterbehandlingen kan forlenge behovet for sosiale støtteordninger for utskrevne pasienter."

Mer sårbare for tilbakefall med medisin?

Amerikaneren William Carpenter, professor i psykiatri, uttalte den gang at:

 «Det er ingen tvil om at så snart psykosepasienter får medisin vil det bli færre tilbakefall av psykosen hvis de bruker nevroleptika regelmessig. Men, hva hvis disse pasientene aldri hadde begynt med medisin? Vi må være åpne for muligheten av at antipsykotisk medisin kan gjøre noen schizofreni-pasienter mer sårbare for tilbakefall, enn det som hadde vært årsaken bare av sykdommen i seg selv.»

Schizofrenipasienter kom seg fortere i utviklingsland

Også studier Verdens helseorganisasjon (WHO) har støttet for en del år tilbake viser at antipsykotisk medisin ikke nødvendigvis er løsningen:

De som fikk en schizofrenidiagnose i et utviklingsland hadde oftere en bedre prognose enn i de vestlige land.

– Hvorfor er det slik at mennesker med schizofreni, spesielt i India og Nigeria, kom seg i langt større grad enn vår vestlige verden, spurte han.

– Nyere forskning fra utviklingsland, etter at de fikk større tilgang på antipsykotisk medisin, viser at landene har nærmet seg de vestlige land med dårligere langtidsforløp.

Bedre i Norden

Whitaker peker imidlertid på Norden som et godt eksempel på at utviklingen kan snu til det mer positive.

– Norden er bedre på å bruke psykososiale tiltak i tillegg til den tradisjonelle behandlingen. Det ser ut til å gi bedre helse.

Whitaker fortsetter å spørre:

– På et tidspunkt må man si: Hvordan virker disse medisinen på sikt? Etter tre, eller syv år, blir de som bruker slike legemidler bedre, med tanke på funksjon, jobb og et godt liv? Gir medisinen et utbytte i et godt liv? Hva er beviset på at medisinen virker på lang sikt.

Virker på kort sikt

At antipsykotisk medisin virker på kort sikt er det imidlertid stor enighet om. Medisinen tar vanligvis bort de vanligste symptomene i løpet av seks uker i langt større grad en de som ikke tar medisin. Det er også slik at tar man bort medisinene er det fler som får tilbakefall enn de som bruker medisinen regelmessig. Effekten skyldes antakelig først og fremst stoffenes evne til å blokkere dopaminreseptorer i hjernen.

– Dette beviser nødvendigvis ikke at medisinen har god effekt på lang sikt for mennesker med schizofrenidiagnose eller andre psykose-sykdommer, spesielt hva gjelder å klare seg best mulig i samfunnet.

Whitaker viser til Emmanuel Stip, psykiater og forsker, som ut fra sitt arbeid uttalte følgende i 2002:

«Etter 50 år med nevroleptika, er vi i stand til å svare på følgende spørsmål: Er nevroleptika en effektiv behandling av schizofreni? Vi har ingen sammenlignbare bevis på dette feltet, når langtidsstudier er tatt med i betraktning.
 Hvis vi ønsker å grunne psykiatrien på evidensbasert medisin tar vi en stor sjanse ved å gå nærmere i sømmene det som har blitt betraktet som fakta.»

Håper på mer forskning

– Min jobb er å vise til forskning, og håper på at dette fører til videre forskning, sier Whitaker til Erfaringskompetanse.

Robert Whitakers bok "Anatomy of an epidemic&quot er grunnlaget for foredraget han holdt på Litteraturhuset. Vi har boka gratis til utlån fra biblioteket. Send mail til bibliotek@erfaringskompetanse.no om du ønsker å låne den.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

  • Det er litt som et eget språk

    kr 100,00
    Kjøp
  • Samarbeid om gode løsninger

    kr 100,00
    Kjøp
  • Journal og epikrise. Hva har du skrevet om meg?

    kr 75,00
    Kjøp
  • Taushetsplikt. Hvem skal vite?

    kr 50,00
    Kjøp

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv