Videre arbeid mot økt brukerinnflytelse

Regjeringen har denne høsten bedt om innspill til en ny strategi om psykisk helse i befolkningen. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har spilt inn sine forslag. Vi vektla temaene brukermedvirkning, medisinfrie alternativ, forebygging av kriser og innleggelser og reduksjon av tvangstiltak. Vi tydeliggjorde også hva vi mener kan gi bedre samhandling, og hva vi forventer av folkehelsearbeidet, av kommunene, avtalespesialister, DPS og BUP i fremtiden.

Skrevet av: Arnhild Lauveng

SAMARBEID: For å sikre økt brukerinnflytelse, både på system og individnivå, er det nødvendig at to forhold er oppfylt. For det første må helsepersonell, byråkrater og andre ha et ønske om å lytte til brukerens stemme, og for det andre må de ha mulighet til å gjøre dette. (illustrasjonsfoto)

I vårt innspills notat ønsket vi å fremheve betydningen av videre arbeid mot økt brukerinnflytelse.

Brukerinnflytelse på individnivå og på systemnivå

For å sikre økt brukerinnflytelse, både på system og individnivå, er det nødvendig at to forhold er oppfylt. For det første må helsepersonell, byråkrater og andre ha et ønske om å lytte til brukerens stemme, og for det andre må de ha mulighet til å gjøre dette.

Når det gjelder holdninger hos helsepersonell til betydningen av brukermedvirkning, opplever vi at det har skjedd en betydelig utvikling de siste årene. Selv om det fortsatt vil være enkeltpersoner og miljøer som strever med dette, og det fortsatt er mye arbeid igjen, opplever vi at dette er i en god utvikling. Det er imidlertid av stor betydning at viktigheten av brukermedvirkning, både på system- og individnivå vektlegges i alle relevante utdanninger og etterutdanninger. Videre er det viktig at brukere får nok informasjon om sine rettigheter, og hjelp til å klage ved brudd på rettighetene. Det er i den enkelte kontakt mellom tjenesteutøver og tjenestemottaker og pårørende brukermedvirkning primært realiseres.

Det er også nødvendig med videre fokus på brukermedvirkning på systemnivå. Vår oppfatning er at mange helsearbeidere lokalt ikke vet nok om hvordan man skal inkludere brukere i disse prosessene på en god måte, og arbeidet kan i noen tilfeller få mer karakter av symbolpolitikk enn reell medvirkning. Dette kan skyldes flere ulike forhold, for eksempel at det bare er en brukerrepresentant i en stor gruppe, eller fordi bruker- og pårørenderepresentanter blir sent involvert i prosessene. 

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse verdsetter bruken av erfaringskonsulenter og brukerrepresentanter i råd og utvalg på systemnivå. Bruken av slike representanter har vært i en stadig utvikling, og det blir også ansatt stadig flere erfaringskonsulenter i tjenestene, både i kommuner og i spesialisthelsetjenestene. Vi ser at det nå kan være behov for bedre avklaring av hvordan erfaringskonsulenter og brukerrepresentanter skal benyttes, inkludert når man skal bruke egne ansatte og når man skal bruke representanter fra en brukerorganisasjon. Noen steder er det også mangel på egnede brukerrepresentanter.

Det finnes også en del profesjonaliserte brukerstemmer som er selvstendig næringsdrivende og som benyttes i dette arbeidet, og også denne bruken bør systematiseres og avklares. Samtidig som vi anerkjenner det viktige arbeidet erfaringskonsulentene gjør, er vi bekymret for om disse alltid er representative for hele gruppen av brukere og pårørende. Det er derfor viktig at brukermedvirkning, også på systemnivå, ikke utelukkende er ansvaret til erfaringskonsulenter, eller andre profesjonaliserte brukere, men at stemmene til ikke-profesjonaliserte brukere og pårørende, samt klinikere, inkluderes i dette arbeidet. Det bør blant annet være en selvfølge at de pålagte brukerundersøkelsene gjennomføres i alle tjenester.

Et svært viktig hinder for brukermedvirkning ligger imidlertid i helsepersonells mulighet for å imøtekomme brukernes ønsker. Mange helsearbeidere (leger, psykologer, sykepleiere o.a) rapporterer om at de støtter pasientens ønsker, og er enig i pasientens vurdering av hva han/hun trenger, men at rammer, normer og føringer ikke gjør det mulig å etterkomme ønskene. Dette kan handle om føringer for lengden på behandling, innhold i behandling, retningslinjer for hvilke diagnoser som skal tilbys hvilken behandling, eller at det tilbudet pasienten ønsker og trenger rett og slett ikke finnes, eller ikke er tilgjengelig for den diagnosegruppen pasienten tilhører. Slike praktiske og normative forhold er per i dag de viktigste hindrene for reell brukermedvirkning. Vi er svært bekymret for at innføringen av pakkeforløp, hvis det lages rigide og begrensende «pakker», vil hindre reell brukermedvirkning ytterligere, og anser det som avgjørende at muligheten for reell brukermedvirkning på individnivå ivaretas i disse prosessene».

(Skrevet av Arnhild Lauveng og Tone Larsen Hoel)

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv