Vil sette politisk dagorden med et nytt Toppmøte

– Over hele den vestlige verden er vi vitne til et gradvis skifte, fra et biomedisinsk perspektiv til et psykososial perspektiv. Det må følges opp i tjenestene, utdanningene og forskningen, sier Mark Hopfenbeck, høgskolelektor ved Høgskolen i Gjøvik.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Mark Hopfenbeck og Pernille Næss sitter i prosjektgruppa for Toppmøte 2015. (FOTO: Thomas Øverbø)

– Man snakker om retningsendring i tjenestene, og det å snu tenkningen fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?», sier Pernille Næss, prosjektleder i KS og bakgrunn som lege i spesialisthelsetjenesten innen arbeidsfeltet psykiatri og rus.

Fremtidens helsetjenester

Mark Hopfenbeck og Pernille Næss sitter i prosjektgruppa som sammen med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykiskhelse skal arrangere Toppmøte 2015, 22. september.

-Etter fjorårets toppmøte ser vi nødvendigheten av å se på hva som skal til for å tenke nytt og innovativt i fremtidens tjenester, sier Tom Runar Bergane, prosjektleder for Toppmøte og seniorrådgiver i Erfaringskompetanse.

Grunnlagstenkning

Med dagens forståelse av psykisk helse og rus ser vi at valgfrihet i tjenestene, som blant annet retten til å velge medisinfrie behandlingsforløp, byr på utfordringer. Gjennom å sette fokus på grunnlagstenkning og innhold i fremtidens tjenester vil vi under årets toppmøte skape dialog om hvordan vi forstår psykisk helse og rus, sier Bergane.

Tittel for Toppmøte 2015 er derfor «Med rett til å være. Med rett til å styre.»

Vi må tåle annerledeshet

-Med rett til å være handler for meg mye om det Mette Ellingsdalen i We Shall Overcome har sagt i et foredrag: Vi må tåle mer annerledeshet. Mange brukere opplever at de ikke er til fare for seg selv eller andre, men får likevel behandling på andres premisser og andres normalitetsbegreper.

-Det betyr at man må tåle at noen velger andre måter å leve på og andre måter å bli behandlet på enn det ofte den medisinske modellen har innenfor sine rammer, sier Næss.

Med rett til å styre betyr for meg at vi skal endre vår tenkning fra brukermedvirkning til brukerstyring, sier Mark Hopfenbeck.

Rett til selvbestemmelse

– Det betyr at vi skal anerkjenne den enkeltes autonomi og rett til å selvbestemmelse i alle faser av en psykisk krise, samtidig som vi skal involvere brukere i større grad ved alle nivåer. Brukernes erfaringskompetanse må få en mer sentral plass i utvikling og levering av tjenester, sier han.

-Hvorfor er det så viktig å sette denne «grunnlagstenkningen» på dagsorden nå? Hvem er det viktigste målgruppa for disse tankene?

-Da jeg studerte ble det fremhevet at man burde se psykisk og fysisk helse sammen, det vil si den biopsykososiale modellen. Likevel, ofte ser vi at den medisinske modellen fører an, og gir mest prestisje, sier Næss.

-Når nå mye av tjenestetilbudet flyttes til kommunene er det viktig at tjenestene farges av et helhetlig menneskesyn. Det behovet brukerne har er ikke alltid det som tjenesteutøverne mener er viktig. En god bolig kan for mange brukere være viktigere enn å lindre symptomer, sier hun.

Paradigmeskifte

Det er mange fagfolk som har pekt på at vi er midt opp i et paradigmeskifte. Over hele den vestlige verden er vi vitne til en gradvis skifte fra et biomedisinsk perspektiv til et psykososial perspektiv, sier Hopfenbeck.

– Mange vil nok argumentere for at vi har lenge hatt et balansert biopsykososial perspektiv, men hvis vi ser på innholdet tjenestene, oppbygningen av utdanningene, og tildeling av midler til forskning ser vi en veldig skjev fordeling til fordel for et biopsyko-perspektiv. Det er flere og flere som ønsker at et sosialt perspektiv skal være det mest sentrale aspektet av grunnlagstenkningen, sier han.

Medisinfrie tilbud

Hva tenker dere er noe av det viktigste politiske budskapet Toppmøte 2015 fremmer?

-Det er nesten blitt en floskel å si at man ønsker å påvirke til mer brukermedvirkning. Men likevel, tjenestene blir best ved å lytte til hva som hjelper. Tjenestene skal gis på brukernes premisser, sier Næss.

-De psykososiale tilnærmingene må få mye større plass, blant annet må medisinfrie tilbud komme på plass slik at de er tilgjengelig for alle. Rammerplaner knyttet til utdanningene må oppdateres, og nye forskningsprogrammer må komme på plass slik at de er mer i tråd både med den nyeste forskningen og med brukernes og pårørendes ønsker og behov, avslutter Mark Hopfenbeck.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev.
Skriv gjerne en kommentar nedenfor. Vi ber alle om å bruke vanlig folkeskikk når de kommenterer og husk at det som skrives blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. Vennlig hilsen redaksjonen.

RELATERTE SAKER

FRA NETTBUTIKKEN

SISTE SAKER

Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv